Harry Potter Rollespill 148!!

Jeanette:
*kysser lippene hans hardere enn ment*
*overassket når han legger hånda om henne*
*men kjenner hun egentlig ikke har noe i mot det*
*hviler pannen sin mot hans*
*svelger hardt*
*kysser ham igjen*

Albus:
*klarer ikke rive seg løs fra henne selv om han burde*
*bryter sin egen regel, men kunne ikke brydd seg mindre*
*kysser henne til de begge står uten pust*
*åpner endelig øynene og møter hennes*

Jeanette:
*kjenner lyster i kroppen hun ikke har tillat seg selv på lenge å ha*
*hører dunkingen fortsetter oppe*
*biter seg hardt i lippa*
*vet hun ikke burde*
*trekker seg fra og går fort ut i stua*
*kremter stille*
- Så får vi reie opp til deg..

Albus:
*ser etter henne og smiler skjevt*
*trekker hendene gjennom håret og puster tungt ut*
*kaster lakenet på henne*
-Siden du var så flink til det
*smiler lurt*

Jeanette:
*smiler forsiktig, lurt mot ham*
- Ja jeg får vel det..
*legger det forsiktig på*
*kremter*
*ganske het i kinnene*

Albus:
*legger dynen og puten ned etterpå*
-Der.. endelig ga de seg
*ser mot trappen*

Jeanette:
- Ja...
*sukker stille*
- På tide..
*flirer stille*
- Han holder ut han broren din..
*biter seg ertende i lippa*
*vet ikke hva som går av henne*
*angrer øyeblikkelig*

Albus:
*ser fort på henne og flirer svakt*
-Skulle tro de snart gikk lei hverandre, eller hva?
*slår i puten og legger den ned*
-Så..
*snur seg tilbake mot henne*
*smiler svakt*

Jeanette:
*smiler fort*
- Takk...
*kremter stille*
- Jeg går og legger meg..
*legger armene om seg selv*

Albus:
*går bort og legger hendene til kinnene hennes*
*kysser de myke leppene lett på nytt før han sakte slipper*
-Sov godt..

Jeanette:
*tar et lite skremt skritt bak når han kommer mot henne*
*men glemmer alt når han kysser henne*
*vil dra ham med inn på rommet og knulle ham helseløs*
*men vet hun har en liten datter ovenpå som kanskje ikke ville synes det var så greit*

Albus:
*slipper henne og lar henne gå*
*ser hun går inn på gjesterommet*
*drar hendene over de varme kinnene og puster tungt ut*

Jeanette:
*kjenner tårene kommer rennende når hun lukker døra bak seg*
*føler hun har tråkket på sin avdøde ektemann*
*svelger hardt*
*drar hånda over tårene*
- Åh..
*vet hun ikke kommer til å sove med det første*

Albus:
*legger seg for å sove på sofaen*
*sovner utslitt og med et smil om munnen*
*våkner derimot tidlig neste morgen av noen hypre småunger*

Jakob:
*sitter i en stol med ekstrem hodepine*
*klapper sønnen på hodet*
- Hysj...
- Hysj.....
*svelger kvalmen bort*

Jeanette:
*ser ned på Albus*
*rødmer svakt*
- God morgen.
*får datteren i armene*

Albus:
*smiler spakt mot Jeanette*
-God morgen, ja.
*gnir seg i pannen og forbanner den voldsomme hodepinen*
*setter seg bedre opp og kveler et gjesp*
*glemte helt at barna sto tidlig opp*
*forsvinner mot badet med dynen om seg*

Jeanette:
- Hysj..
*kysser datteren kinn*
*bestemt seg for at det som skjedde i går skal glemmes og fortrenges*
*kremter stille mens hun går ut til Alanya*
*flirer svakt*
- Dere... ble lenge oppe i går.?

Alanya:
*står i morgenkåpen med datteren på armen*
*ser raskt på venninnen og rødmer brått*
-Er det så lytt her?

Jeanette:
- Ganske..
*flirer*
*ser døtrene ser på hverandre og begge vil ned*
*slipper datteren ned*
*sukker stille*
- Gabrielle...forsiktig.
*ser hun løper avgårde*
*ser over skulderen mot toalettet*
*kremter stille*

Alanya:
*smiler svakt og setter sin egen ned på gulvet*
*reiser seg opp igjen og legger armene i kors over brystet*
-Så... hva gjorde du og Albus i går da?

Jeanette:
- Drakk kakao og gikk til sengs.. hver for oss..
*smiler bestemt*
- Han brant seg litt, men ellers ingenting..
*må se bort*

Alanya:
*hever brynene lett*
-Jaha..
-Ingenting annet altså?
*prøver å skjule et smil*
-Greit, om du sier det så..!

Jeanette:
*smiler kjapt*
- Nei...
*kremter stille*
- Takk for i går..
*smiler varmt*
- Men vi må dra om ikke så lenge.. sen vakt.

Alanya:
*nikker forståelsesfullt*
-Jeg skjønner, det var hyggelig i alle fall
*smiler varmt*

Albus:
*får kledd på seg*
*kommer inn på kjøkkenet til sin bror og slenger seg ned på en stol*
*kremter svakt*
-Koselig i går..?

Charles;
- Det var da en snarvisitt ?
*Ser opp på henne idet hun kommer inn*
- Sophie sitter med forstøverapparatet.
*Smiler kort*
- Det går fint.

Emilie;
*Med ett snurt*
- Nei.
*Holder ham igjen*
*Kan ikke løpe sammen med ham*

Jonathan;
- Dem er likens begge to.
*Gjør ikke forskjell på dem*