Harry Potter Rollespill 148!!

Bernard;
*Blir ikke lenge når han ikke får svar fra verken den ene eller den andre*
*Sukker oppgitt og går og legger seg*
*Merker at det er en hektisk periode*

Synne:
*blir hos datteren til hun sovner*
*slukker lyset på vei ut og kommer inn til Bernard*
*merker alt som har skjedd begynner å ta henne igjen*
*føler seg sliten hele tiden*
*kler raskt av seg og legger seg under dynen til Bernard*

Bernard;
- Vil du fortsette å la ham se henne ?
*Ligger og ser i veggen*
*Får ikke sove med det spørsmålet ubesvart*

Synne:
*sniker armen om ham*
-Nei, Bernard.
-Ikke igjen.
-Dream har ikke godt av det
*nikker enig med seg selv og lener pannen mot skulderen hans*

Delia:
*gjort klart alt hun trenger*
*tatt sitt farvel med Edward, uten at han selv vet det*
*gitt beskjed til Adrian og Ruby at det er i dag det skjer*
*gjemt unna alle sine piller og legger seg ned på sengen*
*tar ikke lenger enn ti minutter før hun tar sin siste pust på noen dager*

Bernard;
*Godtar den*
*Legger armen om henne*
- Bra.
*Lukker øynene*
- For ser jeg ham i vårt hus en gang til ..

Edward;
*Skyver opp døren til soverommet*
*Ser det tragiske synet hennes kammerpiker fant*
*Svelger hardt*
*Trekker pusten dypt for å ikke hikste*
*Trer rolig inn*
*Rister stille på hodet*
- Hvordan kunne du .. ?

Synne:
-Mm, jeg vet det.
-Jeg vet det..
*klemmer seg tett inntil ham*
-La oss bare sove nå, er det greit?

Adrian:
*får høre hva som er skjedd*
*prøver å ta alt med den dypeste sorg*

Bernard;
*Svarer ikke*
*Grubler bare videre*
*Fantaserer om å kverke Thobias*
*Blitt mer og mer besatt av tanken*

Edward;
*Forstår ikke noe*
*Enda mindre når han leser hennes brev*
"Det er min feil .. jeg slo henne .."

Ruby;
*Sukket lettet ut når han endelig var gått*
- Umulig å ikke få vondt av å se ham slik ..
*Sukker lett*
*Drar hånden over kinnet*

Synne:
*klemmer hardt om ham og lukker øynene*
*uvitende om hva han tenker på, og skal være glad for det*
*merker likevel at han er urolig*
-Trenger du noe å sove på?

Adrian:
-Ikke helt umulig
*biter kjeven hardt sammen*
-Han fortjener å ha det vondt.
-Slik som hun har hatt det.

Bernard;
- Det går fint !
*Bjeffer tilbake*
*Hardere enn ment*

Ruby;
- Jeg vet men ..
*Sukker*
- Ja ..
- Han fortjener det.
- Men så hva .. ?
- Han blir ikke å flytte seg ..
- Hun må leve på flugt !

Synne:
*liker ikke tonen hans*
*trekker armene sine bort fra ham*
-Greit. God natt da.
*snur seg over på andre siden for å sove*

Adrian:
-Han kommer ikke til å klare seg lenge uten henne uansett, og det vet du
*ser alvorlig på Ruby*

Bernard;
*Klekker videre planer*
*Graver seg bare mer og mer inn i det*
*Sovner ikke før sent*

Ruby;
- Jeg vet ..
*Men har en vond følelse*
*Ser opp på ham*
*Smiler kort, stramt*
- Jeg legger meg litt ..

Synne:
*sovnet lenge før ham*
*fryktelig lei seg for at det har skjedd så mye nå*
*lei seg for at hun har dratt ham med inn i det*
*visste at noe slikt ville skje*

Adrian:
-Mhm, men det er forventet at vi kommer for å vise vår respekt til mamma og Edward senere.
-Ikke sov så lenge, ok?

Ruby;
- Ok ..
*Reiser seg og går*
*Ser ikke til datteren heller*
*Er inne i en tung periode*
*Har ikke noe problem med å spille trist*

Adrian:
*ser etter henne og presser leppene sammen*
*merker han er nervøs for moren*
*redd hun ikke våkner igjen likevel, eller at det skjer for tidlig*
*går for å se til de to barna deres for å få tankene over på noe annet*

Ruby;
*Hiver i seg pillene sine*
*Sover tungt i det hun treffer puten*
*Meget redusert*
*Likte lite at Delia skulle gjøre dette nå*
*Trenger henne sårt*

Adrian:
*kommer inn og ser til kona etter en stund*
*ser hun er dypt inne i søvnen*
*kjenner seg merkelig tom selv etter at Isabell er borte*
*legger seg ned på senga han også for å få seg litt søvn*

Ruby;
*Klarer såvidt å stå på egne ben noen timer etter*
*Fremdeles tungt neddopet*
*Står i fare for å røpe Delia*
*Kranglet høylytt med de stakkars kammerpikene sine*
*Men vet hun må skjerpe seg med Adrian i nærheten*
- Du kunne dratt alene ..
- Si jeg sov dårlig i natt ...

Adrian:
*nikker og bøyer seg frem for å kysse pannen hennes*
-Du får bli her med barna så lenge
*smiler spakt*
*ikledd seg svart*
-Det tar nok ikke lang tid.
*kysser henne raskt på nytt før han går*

Ruby;
*Nikker stille*
*Går rett og legger seg igjen*
*Har barnepiken der konstant*
*Sover mesteparten av tiden*

Edward;
*Ikledd sin svarte uniform*
*Nettopp vært ved den åpne kisten*
*Brøt totalt sammen*
*Tar dette veldig hardt*

Thobias:
*kjenner et smil brer seg om lippene*
- Ja.!
*kysser Leanne varmt*
*klemmer hånda inntil magen hennes for flere spark*

Jeanette:
*hever øyenbryne*
- Oj.. skal si..!
*smiler varmt*

Adrian:
*dukker opp på siden av Edward*
*legger en hånd til skulderen og klapper lett*
-Kondolerer..

Leanne:
*holder hånden over hans og smiler spent*
*aldri gjennomgått dette før og vet svært lite om hva som kommer til å skje*
*er bare overlykkelig for at han og hun venter en liten sammen*

Albus:
*smiler skjevt ned mot henne*
*blir ført til plassen deres*
*holder selvfølgelig stolen ut til henne før han setter seg selv*

Thobias:
*hjelper henne så mye han kan*
*klemmer henne tett inntil seg*
*kysser pannen hennes*
*kan kjenne den lille spenner mot hånda hans*
*humrer*

Jeanette:
*må nesten flire*
*Ser seg om på den flotte resturanten*
- Skal si du er godt vant.
*smiler varmt*

Veronica;
*Kommer listende ned*
*Forsikrer seg om at Ather sover*
*Har fått ham til å gjøre alt drittarbeid*
*Skal selv ut på tokt nå*

Edward;
*Smiler kort*
- Jeg kan fremdeles ikke forstå det ..
*Sukker*
- Hun virket helt fin da jeg forlot henne ved frokosten i går ..

Ather:
*tror hun*
*har gjort drittarbeidet, men holdt øye med henne også*
*skal ikke la henne bare dra*
*vil lære hennes kunster*
*åpner øynene sakte*

Leanne:
*smiler tilbake*
-Det er godt å kjenne at hun lever.
*lener seg mot ham og sukker*

Albus:
-Jeg er heldig som kan ta meg slike friheter inniblant.
*smiler skjevt tilbake*
*plukker opp menyen*
-Vil du dele en flaske vin?

Adrian:
-Ja, det..
*rister stille på hodet*
-Jeg forstår det ikke jeg heller.
*sukker tungt*