Harry Potter Rollespill 149!

Esther:
- Hvorfor dro du dem ikke med deg?
*rynker pannen svakt*
- Jeg tror det... jeg vet ikke.. jo..
*studerer ham*
- Jeg tror jeg blir på øya..

Therana:
*puster tungt med ryggen inntil treet*
*smiler lurt og kysser ham hett nedover halsen*
*stryker hånda ned mot skrittet hans*
*stønner*
- Vil ha deg..
*hvisker lurt opp mot ham*

Lucy:
-Vente på hva, Jonathan?
*ser sårt opp på ham*
*hikser og trekker hånden over kinnet sitt*
-Vente på at hun skal dø?

Noah:
"Det er ikke et sted for barn."
*ser på henne og smiler svakt*
-Venter du gutt eller jente?

Abraxas:
*legger hånden over hennes og drar den bort*
-Nei.
-Ikke her.
*ser alvorlig på henne*
-Hvorfor er du ikke på sykehuset?
-Fikk du dra?

Veronica;
*Prøver å gripe etter ham*
*Men står fastlåst*
- Nei !!
*Nekter å stå stille og se på ham*

Jonathan;
*Presser leppene sammen*
*Prøver å presse tårene tilbake*
- Dem har gjort det dem kan Lucy ..

Lucy:
-Det er ikke nok.
*legger pannen mot overarmen hans*
*gråter stille*
-De har ikke gjort nok..

Harry:
*sukker tungt*
- Du gjør det vanskelig for deg selv nå...
- Se på meg..
*alvorlig*
*hører noen sier at faren hennes er på vei*
- Du bør være samarbeidsvillig frøken.. du ligger ganske så tynt ann

Esther:
*trekker på skuldrene*
- Jeg håper på gutt..
*smiler forsiktig*
- Vet det betyr uhell å håpe på noe men..

Therana:
- Så jeg bor liksom der nå?
*hever øyenbryne oppgitt*
- Ja jeg kom hjem...
*kjenner tårene kommer*
- Men det er ikke mitt hjem..
*snufser*
- Ungene er ikke der...
*skjelver*

Noah:
*smiler varmt*
*trenger ikke spørre etter faren, vet han nok mest sannsynlig er ute av bildet*
-Jeg har en liten gutt også.

Abraxas:
*legger armene om henne og hysjer stille*
-Du, så så..
*kysser pannen hennes*
-De er ikke borte for alltid, du kommer til å få dem igjen.

Esther:
- Har du..?
*hever øyenbryne*
- Så jeg har en halvbror..?
*smiler forsiktig*
- Hva heter han..?

Therana:
*begynner å miste troen på det*
*hikser sårt*
- Du er den eneste som forstår..
*hvisker sårt*
- Den eneste..

Veronica;
- Det var hun som begynte !!!
*Stritter imot*
*Sikker på at hun kommer seg ut av denne mølja også*
*Men ikke så høy i hatten når faren kommer*
*Lar tårene trille og vil legge armene om ham*

Jonathan;
*Skulle ønske det fantes en løsning*
*At det bare skulle gå en natt*
*Klemmer henne hardt*
*Lukker øynene*

Thobias:
*Ser forvirret ned på datteren*
- Ver... hva er det som skjer..?
*Setter seg ned ved siden av henne*
*men så at hun ikke kan røre ham*

Harry:
*nikker kort til Thobias*
- Veronica..
- Hvem begynte..?
- Forklar deg.

Noah:
*nikker og smiler varmt*
-Han heter Eric, han er et par måneder.

Abraxas:
*kysser pannen hennes mykt*
-Hysj...
*vugger henne i armene sine*
-Det ordner seg.

Lucy:
*gråter i armene hans*
*holdt tårene inne en lang, lang stund*
*prøvd å være sterk for dem alle*
*klarer det ikke lenger*

Veronica;
- Det var hun, Nathalie, hun begynte !!
- Det er hennes feil ALT !
*Vil bare gjemme seg bort*

Esther:
*smiler varmt*
- Så fint..
*nikker stille*
- Eric.."og Esther.."

Therana:
*svelger hardt*
- Noah har en datter...
- Hun sitter hjemme hos oss nå på min plass og spiser med min familie..
*klemmer seg tett inntil ham*
- Med min " pappa"..
- Hun kalte meg en psykopat og så sender han meg ut av huset..

Jonathan;
*Vet hun også har hatt det tøft*
*At alle har*
*Prøvd selv og holde tårene og fortvilelsen tilbake*
*Grått når han har vært alene*
- Hun skal bli bra .. Vi må bare håpe ..

Noah:
*smiler svakt og nikker*
-Du kan få møte ham i morgen om du fremdeles er her.

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
*stryker henne over ryggen*
-Har Noah en datter?

Lucy:
*knuger ham hardt*
*kan umulig forstå hvordan han har det*
*først miste sin kone, deretter datteren*

Thobias:
- Nathalie...?
*hever øyenbryne*
*sukker tungt*
- De har hatt et par krangler før..
*Ser opp på Harry*
- Sist ble Veronica.. banket opp.
*Ser på datteren*
- Hva gjorde hun denne gangen?

Esther:
*smiler varmt*
- Vel... hun rer jo opp senga så..
*sukker stille*
*rister svakt på hodet*
- Jeg mener ikke å være frekk.. dette er bare veldig nytt for meg... England.
- Det er litt rart her..

Therana:
- Ja...
*svelger hardt og sårt*
*føler hele verden sviker henne i det hun innrømmer det*
- En datter som er på vår alder... skamlik ham..

Noah:
-Nei, jeg skjønner det.
*flirer av det siste hun sier*
-Det er en god del å bli vant til.

Abraxas:
-Så rart...
-Kan ikke helt se det for meg.
*sukker og lener haken over hodet hennes*
-Hun har ikke tatt over din plass.
-Hvis han nettopp fant ut av det..
-Bare vær litt tolmodig.

Esther:
*rister på hodet*
- Hvorfor ble ikke hun med deg til øya..?
*hever øyenbryne*
- Det må jo ha vært der dere traff hverandre...?
*kan ikke se for seg noe annet*

Therana:
*svelger hardt og lenge*
- Hun har tatt min..
*stille*
- Og noen andre sitter et sted og leker mamma for Theodin og Noira..
*freser*
*skubber seg fra ham*
- Og Nadya her..

Noah:
-Ja, det var det.
*sukker og trekker på skuldrene*
-Men det er komplisert, Esther.
*lener seg tilbake i sofaen*
-Det var ikke noe sted for Enya, ei heller barna hennes.
-Hun dro tilbake, men jeg kunne ikke leve der uten henne.

Abraxas:
*legger armene i kors over brystet og ser ned på henne*
-Hvorfor sier du slikt?
-Ingen har tatt Noah fra deg, ingen har tatt barna dine
-Og ingen har tatt meg fra deg.

Esther:
*smiler forsiktig*
*Ser fort ned på hendene sine*
- Hvor... hvor lenge og alvorlig var det mellom deg og mamma..?
*stille*

Therana:
*Ser uforstående på ham*
- De har jo tatt barna mine fra meg..!!
- Og Nadya har tvunget oss fra hverandre..!!
- Og Noah..
*sukker sårt*
*ser fort bort*
" Jeg trodde du ville forstå... "

Jonathan;
*Stengt av alle følelser*
*Taklet det svært dårlig da han mistet Emilies mor*
*Så nesten ikke datteren på ett år*
*Angrer sårt nå*
*Vil tilbringe hvert sekund med henne*
*Vet at livet er skjørt*
*At det fort kan snu*
- Vil du opp og legge deg .. ?
*Tørker tårene hennes*

Veronica;
- Hun .. !
*Hikster høyt*
- Ødela !!

Noah:
-Um..
*må tenke seg litt om*
-Ikke så veldig lenge.
*smiler spakt*
-Det var ganske turbulent.
-Men en ting må du vite, jeg visste ikke at hun var gravid.

Abraxas:
*legger hendene på kinnene hennes*
-Du er syk, Therana.
-De har ikke tatt barna dine, de passer på dem til du blir frisk igjen.
-Nadya har ingenting hun skulle sagt om du og jeg var sammen
-Du slo opp med meg, husker du?
*smiler spakt, trist*
-Og Noah vil alltid være pappaen din.

Lucy:
*nikker stille*
-Ja.
*tørker kinnet og snufser*
*svelger hardt før hun slipper ham*
-Du også?

Jonathan;
- Jeg har bare noe jeg skal ordne ..
*Smiler stramt*
- Kommer snart.
*Kysser henne mykt*
*Stryker håret hennes unna*
- Snart ..

Lucy:
*smiler spakt og nikker*
-Ok.
*klemmer ham hardt og kysser leppene hans lett*
*før hun trekker seg unna og går opp trappen*

Thobias:
*rynker pannen hardt*
*ser lenge på henne*
*sukker tungt*
- Hva da..?
*irritert*

Esther:
*nikker stille*
*smiler spakt*
- Jeg tror deg..

Therana:
*biter kjeven sammen*
*lukker øynene hardt*
*sukker tungt*
*kjenner tårene renner*