Harry Potter Rollespill 149!

Synne:
-Jo, det virker i alle fall sånn.
*smiler varmt*
-Og det er jeg veldig glad for.
*ser ned på Eleanor og smiler skjevt*
-Det var ikke så ille å være her likevel, tror jeg.

Adrian:
-Ja?
*ser spørrende på henne*
*har sjeldent problemer med datteren*
-Ja, hun hadde tisset seg ut

Bernard;
- Nei jeg tror heller ikke det
*Smiler skeivt*
- Godt det ..
*Spiser videre*
- Hadde du orket å hente noe å drikke og ?

Christine;
- Hun hadde det ja ..
*Sukker*
*Ikke første gang*
*Men kommenterer ikke det noe mer*
*Vil ikke fremstå som en dårlig mor*

Synne:
-Mm, hva vil du ha?
*kommer seg opp på bena igjen*

Adrian:
-Det er bare en fase, hun kommer over det.
*smiler varmt før han blir lett alvorlig igjen*
-Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne komt hit oftere.
-Det er bare veldig vanskelig akkurat nå.

Bernard;
- Bare vann ..
*Smiler lett*
*Gafler i seg til det er helt tomt*
*Setter seg tilbake*
- Åh det var godt .. !
*Tar imot vannglasset*
- Takk ..

Christine;
*Rister på hodet*
*Smiler stramt*
- Ikke tenk på det.
- Det er bare slik det er.
*Nikker enig med seg selv*
*Sukker lett*
*Selv om hun skulle ønske det annerledes*

Synne:
-Mm.
*smiler spakt*
-Ser du til Eleanor litt?
-Jeg går opp og ser hvordan det går med dem der oppe
*smiler varmt og går mot trappen*

Adrian:
*vet det godt kunne vært annerledes*
*har bare ikke hjerte til å forlate barna sine i Syria*
-Jeg får komme meg avgårde..
*smiler stramt*

Bernard;
*Nikker*
- Klart
*Smiler ned til Eleanor som sitter og leker*
*Setter glasset fra seg innpå bordet*

Christine;
*Nikker*
- Du får ha god tur.
*Smiler kort*
*Får gitt ham en rask klem*
*Skulle ønske hun kunne holdt ham igjen*

Nadya:
- Det er vel ingenting å være flau over?
*rynker pannen svakt*
*flirer*
- Alle har sine lyster..
*trekker rolig på skuldrene*
- Noen litt mer.. vilt enn andre
*ler igjen*

Sencario:
*smiler varmt*
*kysser henne*
*men vet ikke om det bare blir deilig*
*kjenner forholdet til barna er turbulent*
*vil ikke ende som en enslig gammel, sur gubbe*

Synne:
*ser inn på Dreams rom*
*smiler svakt av de to barna*
*banker på dørkarmen*
-Hei.
-Går det bra med dere?

Frodo:
*snur seg raskt*
-Har du hørt noe fra dem?
*sukker når moren rister på hodet*

Adrian:
*holder klemmen så lenge han kan*
-Jeg kommer tilbake så snart jeg kan
*smiler spakt og trekker hånden over kinnet hennes*
-Vi snakkes.
*trekker seg unna og drar*

Albus:
*himler med øynene igjen og flirer*
-Mm, jo kanskje
*trekker på skuldrene og peiler inn på et annet tema*
-Hvor ligger den leiligheten du har sett på da?

Lilly:
*fornøyd så lenge han holder seg unna Larissa*
*skal nok klare å hjelpe ham med det*

Nadya:
*hadde håpet på å bli på det emnet*
*smiler svakt*
- Hackney..?
*hever øyenbryne*
- Litt østover..

Therana:
*får brev av Xas at han har fått seg et sted*
*smiler svakt for seg selv*
" Da kommer jeg og.. "
*orker ikke sitte på rommet sitt heel dagen*

Albus:
*nikker sakte*
-Ah.
*fortsetter å spise*
-Har du planer om å få barna tilbake også?

Abraxas:
*ser barna ikke helt forstår hvorfor de er der*
*svært takknemlig for at Lilly tilbød dem dette, selv om det er lite*
*smiler svakt når han får svaret fra Therana*

Nadya:
- Ja... jeg jobber med saken.
*smiler spakt*
*spiser rolig*
- Men jeg føler meg... jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre...
*sukker tungt*
- Jeg føler jeg har prøvd alt og Xas han...
*trekker på skuldrene*
*gjør seg svært sårbar*

Enya:
*ser datteren kommer ned på kjøkkenet med kofferten*
*hever øyenbryne*
*hører hun sier at hun flytter til Xas*
*ser fort på Noah*
- Vennen..
*Ser på Ana*
- Er det så lurt..?

Albus:
-Mm, jeg skjønner.
*smiler spakt*
*ser hva hun prøver på*
-Beklager, det kan ikke være lett.

Noah:
-Ana.
*ser alvorlig på henne*
-Ikke gjør det.
-Tror du ikke han har nok med seg selv nå?

Nadya:
- Nei...
*stille*
- Og nå kommer enda en sønn..
*stryker hånda over magen*
*sukker tungt og sårt*

Therana:
*ignorerer Noah fort*
- Jeg drar nå.
- Så kan overaskelses ungen få rommet til skrulla, så blir alle fornøyde!
*smiler stramt mot Esther*
- Hyggelig å hilse på deg.
*går bestemt mot døra*

Albus:
*smiler stramt*
-Mm.
-Vel, du får bare prøve å se det positive i det, Nadya.
-Du har fire, snart fem friske barn
-Ikke alle er så heldig.
*smiler varmt*

Noah:
*biter kjeven hardt sammen*
*lyst til å dra henne tilbake og holde henne hit, men kan ikke gjøre det*
*vet hun er gammel nok til å gjøre som hun vil*

Nadya:
*smiler varmt mot ham*
- Nei.. aldeles ikke..
*stryker seg over den smått voksende magen*
- Men det hjelper lite om en ikke får se dem..
- Men han må vel lette litt på sløret... beklager uttrykket, jeg mener, gjøre det lettere for meg å se barna.. ikke være så sta..

Enya:
*Ser over på Noah*
*biter kjeven hardt sammen*
- Værsåsnill...

Esther:
*Ser fra den ene til den andre*
- Skal jeg hente henne?
*Allerede på vei ut og griper tak i Therana*

Albus:
-Ville du latt ham se dem om han hadde gjort det samme?
*hever brynene lett*
-Beklager for at jeg spør.

Noah:
-Esther, nei, ikke gjør det
*går raskt etter, men ser han er for treg*

Nadya:
- Ja... det er jo ungene våre..!
*alvorlig*
- Uansett hva..
*svelger hardt*
- Jeg har lovet ham å aldri holde ungene fra ham igjen.
*stille*
*Ser ned i tallerknen*
- Du vil ikke forstå.

Therana:
*blir fly forbanna når Esther griper tak i henne*
- HOREUNGE!!
*blir kastet ned i bakken*
*skriker rasende opp mot henne*

Esther:
*sitter lett over Therana og holder henne nede*
*Ser fort opp på faren*
- Sånn..?

Albus:
*smiler svakt*
-Kanskje ikke.
-Jeg vet du vil klare deg uansett.
-Takk for maten, forresten.
-Det var herlig.

Noah:
*presser leppene sammen*
-Ja, Esther.
*sukker og setter seg ned ved dem*
-Gå av henne er du grei
*hjelper Therana opp, men holder henne fast*

Christine;
*Ser sårt etter ham*
*Drar hånden raskt over kinnet*
*Lukker øynene i det døren går igjen*
*Setter seg tungt ned*
*Legger hodet i hendene*
- Jeg elsker ham så mye ..

Adrian:
*drar tilbake til sitt hjem i Syria*
*kjenner humøret synker idet han kommer inn døren til familien*
*hører barneskrik overalt*
-Ruby?!

Ruby;
*Ligger og sover*
*Fant mer*
*Klarer fint å stenge alt annet unna*

Adrian:
*virkelig rasende når han finner henne der av alle steder*
*går og plukker opp datteren*
-Daniel, kom.
*setter seg ned og tar imot ham også*
*går ut av rommet og mot morens*
*håper det vil sette en skikkelig støkk i Ruby når hun våkner*

Nadya:
*Smiler varmt*
- Takk..
*biter seg i lippa*
- Jeg har dessert.....?

Therana:
*virkelig rasende*
*prøver å dra seg fra Noah*
- Forbanna tøs.!
*brøler mot Esther*

Enya:
- Hva i....
*Ser fra den ene til den andre*
- Hallo..!!

Ruby;
*Våkner en stund senere*
*Blir liggende å lytte*
*Hører dem ikke*
*Regner med at barnepiken har lagt dem*
*Snur seg over på siden og sover videre*

Albus:
*blåser opp kinnene og slipper luften sakte ut*
-Åh, jeg er stappmett.
*biter seg i leppa*
-Mm, greit da, kanskje litt.

Noah:
*ser hardt på Therana*
-Ærlig talt, ta deg sammen!
*drar henne med seg inn*
*får henne til å sette seg ned i sofaen*
-Hva er galt med deg?

Adrian:
*blir hos sin mor resten av dagen*
*ser hun ikke har hatt helt godt av å være alene i det siste*