Harry Potter Rollespill 149!

Adrian:
*bøyer seg over henne og kysser henne mykt*
-Har du ventet lenge nå?
*hvisker og stønner tungt*
*stryker hånda over henne*

Noah:
*smiler spakt*
*ser ikke helt humoren*
-Mer som fem.

Ruby;
*Strekker halsen*
- Jaa ..
*Biter ham lekent i leppa*
- Veldig .. lenge ..
*Stønner lett*

Esther:
*hever øyenbryne høyt*
- Sånn... serr..?
*svelger hardt*
- Oj..
*flirer stille*
- Sorry... vi hadde et veddemål.. jeg vant tydeligvis..!

Nadya:
*sovner i sofanen til krim på Tven*

Adrian:
*lukker øynene og lever seg inn i sin egen verden*
*sprer bena hennes fra hverandre med hånden sin*
*synker lett som bare det inn i henne*
-Ah.. Christine..

Noah:
*hever brynene lett*
-Hvem er vi?

Esther:
- Jeg og Abraxas..
*flirer*
- Om hvem som fikk barn først..
*smiler fort*
- Jeg vant..!
*rødmer lett*

Ruby;
*Er ganske så langt borte*
*Men av alle navn og ord i verden la hun merke til hva han sa*
- Adrian .. ?

Noah:
-Takk og lov for det.
*smiler*
-Jeg tror nok ikke han ville gjort det samme på nytt igjen om han fikk sjansen
-Bare trøbbel med de ungene
*flirer mot henne*

Adrian:
*legger ikke merke til feilen han har begått*
-Mm..?
*styrer seg sakte inn og ut av henne*
*stønner*
-La det vente..

Esther:
- Var bare trøbbel med ham og..
*flirer lett*
*smiler forsiktig*
- Ble snakk om at du dro fordi du knabba Enya fra Will..?

Ruby;
- Hvor var du .. tideligere .. ?
*Blir liggende stille mens han jukker inn og ut av henne*
*Kjenner hodet er en eneste tåke*

Noah:
-Will var forsont med det.
-Han var allerede sammen med en annen.
*smiler svakt*
-Jeg har foralt deg hvorfor vi bor her, og det er slik det er.

Adrian:
*stønner mot øret hennes*
-La det nå ligge.
*lukker øynene på nytt og prøver å forestille seg at det er Christines varme kropp under ham*

Ruby;
- Du sa Christine.
*Presser leppene sammen*
*Hadde håpet hun hadde fått henne ut av verden*
*Spesielt fra hans*

Adrian:
*begynner å bli irritert*
*stopper opp og heiser seg opp med hendene på hver sin side av henne*
-Det gjorde jeg ikke.
-Vær stille nå, kan du klare det?

Ruby;
*Er ikke med på det*
*Går fra kåt til hurpe på sekunder*
*Dytter ham hardt av seg*

Adrian:
*stønner irritert og dumper ned på ryggen*
-Hva faen, Ruby?
*ser hardt opp på henne*

Ruby;
*Kommer seg på bena*
*Bestemt seg nå*
- Kan ikke jeg få deg, skal værtfall ikke hun .. !
*Sprader naken til badet*
*Kommer tilbake med en stav hun stjal fra en inntrenger*
*Retter den alvorlig mot ham*

Adrian:
*kaver seg raskt opp i sittende stilling*
-Hva faen..
*ser sjokkert på henne*
-Ruby, du vet ikke hvordan man bruker en sånn
-Legg den fra deg.

Ruby;
- Vær stille .. !!!
*Skriker til ham*
*Siktet den truende mot ham*
- Jeg er ikke dum !
- Jeg vet hva du har holdt på med !!

Adrian:
*kjenner hjertet banker hardt, hardt i brystet*
-Ruby...
*setter bena utenfor sengen*
-Ruby, gi den til meg
*holder ut hånden*

Ruby;
- Du elsker henne fremdeles .. !
*Freser*
- Det er ikke meg du ser, det er henne !
*Rasende*
*Vimser med staven*

Adrian:
-Det er ikke sant, og det vet du.
*reiser seg sakte med dynen om seg*
-Ruby, elskling.. vær grei og gi den til meg

Ruby;
- Nei .. !
*Fekter med den*
*Raserer rommet*
- DU skal høre på MEG !
*Ustabil og ikke blid*

Adrian:
-Greit, greit.
*hever hendene og blir stående*
-Hva vil du?

Ruby;
- Sverg ved din fars grav at du aldri .. ALDRI blir å møte henne igjen.
- Noen gang !!
*Freser*

Adrian:
*klarer ikke å si det*
-Ruby.
*tar et skritt mot henne*
-Ruby, gi den til meg.

Ruby;
*Alvorlig*
- Sverg ved det !!
*Gir seg ikke*