Harry Potter Rollespill 150

Lizzi:
- Sencario - 42
- Kristy - 59
- Enya - 42
- Therana - 23
- Ather - 20
- Theodin - 5
- Thobias - 32
- Nadya - 27
- Terina - 5
- Harry - 65
- Jakob - 29
- Nathalie 16
- Helena 14

Januar:
Larissa: 40
Lilly: 26
Synne: 30
Max & Emmeline: 5
Abraxas: 24
Noah: 45
Sina: 20
Albus: 28
Lucy: 41
Adrian: 25
Frodo : 16
Dream: 10

Imsdal;
- Zekiye / 29
- Christine / 22
- Jonathan / 55
- Lumen / 20
- Sophie / 12
- Emilie / 16
- Emma / 7
- Isabell / 5
- Ruby / 24

Esther:
*nikker stille*
*Ser rolig ned i gulvet*
*smiler spakt*
- Kanskje noen burde fortelle Abraxas hva som har skjedd med dama..?

Azor:
*bukker dypt for Adrian*
- Min fyrste..!
*hever seg igjen*
- For en fantastisk kroning... spesielt av dronningen!

Noah:
*sender henne et kort blikk*
-Ja, jeg sender ham et brev.
*setter seg ned for å skrive det*

Adrian:
*ser stramt men vennlig nok*
*vet det er noe han vil be om når han ser det altfor dype bukket*
-Hun har følt seg litt dårlig i det siste.
-Prestasjonsnervene tok nok overhånd.

Esther:
*smiler fort*
*ikke hatt noe imot å se Abraxas igjen*
*ikke gått så godt overens med noen som med ham*
*men ser Noahs blikk og skjønner hva han tenker*
" Neida, jeg skal ikke hoppe i seng med ham...."

Azor:
- Javisst... fullstendig forståelig..
- Det er et stort og... byrdefylt ansvar å skulle sitte på tronen.. men selvfølgelig en stor ære..!
*smiler stramt*
- Jeg håper hun har det bedre nå...
" Etter å ha gjort seg selv til fullstendig latter "

Noah:
*skriver og sender brevet avgårde*
*smiler kort mot henne*
-Sånn, da var det gjort.

Adrian:
-Ja, jeg også.
-Min mor er der inne nå, så det går nok fint.
*legger hendene bak på ryggen og begynner å gå nedover med ham ved sin side*
-Det må ha vært en grunn til at du er her nå?

Esther:
*stryker hånda igjennom håret*
*smiler spakt*
*kremter stille*
- Hva.. skjer nå egentlig?
*ser ned på Noah*

Azor:
*smiler kort, lurt*
- Alltid så misstenksom Adrian..
*rister stille på hodet*
*men har absolutt et formål*
- Det gjelder min datter..
*alvorlig*
- Hun.... har rømt til England....
*er klar over at alle vet at hennes "ektemann" er død, på mystisk vis*

Noah:
-Hva som skjer?
*reiser seg og trekker på skuldrene*
-Hva har du lyst til å gjøre?
*smiler skjevt og legger armene i kors over brystet*

Adrian:
-Ja, så klart, hun har barna sine der.
*ser kort på ham*
-Jeg kommer ikke til å tvinge henne tilbake, ektemannen hennes er borte
-Hun har ingenting som knytter henne hit lenger.

Esther:
- Em..
*trekker svakt på skuldrene*
- Jeg vet ikke..
*Ser fort mot Tven*
- Men ikke se mer troll iallefall... ikke rart folk her blir skrullette..!

Azor:
*smiler bittert*
- Hun har en familie..
*alvorlig*
- Og du vet at et av hennes barn var med på å senke Bartimeus..
- Han kan bli nyttig for deg.

Noah:
*flirer*
-Ja, den der går i ett sett.
*sukker*
-Du hadde sikkert en del spørsmål da du kom hit
-Har du fått svar på dem?

Adrian:
-Vel, jeg har ikke bruk for dem nå
-Det er fredelige tider, Azor.

Esther:
*smiler spakt*
- Vel.. noen..
- Jeg har så mange spørsmål og det glir inni hverandre eller bare ut..
*ser på faren*
*glad han sier hun kan spørre om alt*
- Hvordan traff du mamma..?
- Hun... snakket ikke så mye om deg

Azor:
- Fredelige tider nå ja, min herre fyrste
*passer på høfflighetsfasene når han blir irritert*
- Men hvor lenge varer dem...
- Vil du virkelig gi Storbritannia vårt våpen?
*stanser opp*
- Theodin, sønn av Therana, Ters eldste datter.... han er i klørna på myndighetene... moren har ikke kontroll lengre..
*alvorlig*
*Ser han har fanget et pittelite snev av interesse*
- Therana er buret inne på en mental instutisjon og kommer ikke ut på... ja, hvem vet.
*trekker svakt på skuldrene*
- Samtidig kvasser Salem klørna og har direkte tilsyn til gutten.
*tar et skritt nærmere*
*senker stemmen*
- Han blir holdt på en øy like utenfor London. De bedriver eksperimenter på ham, min herre fyrste...
- Eksperimenter som bedrives på andre av ... vårt slag med mindre evner.. voknse menn, som kommer ut knuste.. og Theodin er jo bare en liten gutt...

Noah:
-Det vanlige, ute på tokt.
*smiler svakt*
-Hun var svært nydelig.
*setter seg ned og ber henne gjøre det samme*
-Kunne valgt mellom alle mennene der, men jeg vant henne over

Adrian:
*ser lenge på ham*
*presser leppene hardt sammen*
-Vel, så vidt vi vet er det bare to av disse barna som har krefter
-De to andre er jeg ikke interessert i.
-Ei heller Nadya eller den svære trollmannen.

Ruby;
- Og barna ..
*Svelger ett hikst*
- Jeg kunne drept dem .. !
- Likevel lot dere meg fortsette ..
*Ser uforstående på henne*

Esther:
*smiler fort*
*flirer svakt*
- Jeg tror du undervurderer deg selv nå..
*smiler varmt*
*liker å høre dette*

Azor:
*kjenner han begynner å bli forbannet*
*men senker hodet*
- Hva er din plan for disse to...?
*svelger hardt*
- Husk min kjære venn..
*ser hardt opp på ham*
- Din datter kan bli den neste.
*fått med seg at hun er i England*

Salem:
*har oversikten over to av barna*
*men mangler det ene*
*vet at Larissa sitter inne med nøkkelinformasjon som bestemor til to av barna*

Delia:
*ser lenge på henne og nikker*
*stryker hånden over pannen hennes*
-Tro nå ikke at jeg lot dem to sitte der alene?
-Jeg hadde folk som sjekket til dem, Ruby.

Noah:
*flirer tilbake*
-Hun dro ut en dag uten meg, og jeg var litt dum.
-Eller, litt er en underdrivelse.
*trekker på skuldrene*
-Det var det.

Adrian:
-Min datter er trygg.
*har overhodet ikke Isabell og Christine i England*
*vet det er for farlig*
-Hvis det er barnebarna dine du er redd for, kan vi bringe dem hit.
-Men hvis Nadya får vite noe, er hun en enkel nøkke til dem.
-Det kan vi ikke ha noe av

Ruby;
*Kjenner det går som ild gjennom henne når hun rører henne*
*Svelger*
*Hvisker nesten uhørlig*
- Du kan gå ..
*Fikler med hendene sine*

Therana:
*er tilbake på sykehuset*
*er så skuffet og såret over moren, rasende og hatfull mot Noah og Esther at hun knapt klarer å puste*
*sitter ute i hagen*
*kjenner kroppen skjelver av kulde men nekter å gå inn igjen*
*Ser lengtende opp mot himmelen*
*hører fotrinn lengre bak seg*
*Ser en av de ansatte bærer ut en jente*
*rynker pannen svakt*
*ikke sett henne før*
*ser de har bundet henne fast i armene*
*Senker fort blikket*
*aner ikke at at dette er Veronica*

Esther:
*rynker pannen svakt*
- Så du hadde seg med ei anna...? Er det det du sier?
*ser på faren*

Azor:
*nikker alvorlig*
- Godt.
*rynker pannen svakt*
- Men... uten Nadya..
*drar seg over haken*
- Hun bærer et barn... jeg aner ikke om det har krefter

Delia:
*sukker*
-Mmhm.
*reiser seg etter hun har klemmet om Rubys hånd en siste gang*
-Du kommer til å bli bedre.

Noah:
*kjenner seg veldig skamfull nå som datteren sitter der*
-Ja.
-Det var det.
*smiler stramt*

Adrian:
-Vel, vi får bare vente og se, får vi ikke?
*smiler raskt mot Azor*
-Du og din kone skal ta dere av de to barna.

Esther:
*smiler stramt*
*nikker stille*
" Du var ikke noe spesielt altså...."
*kjenner et snev av skuffelse*
- Hey... sånn er livet
*smiler fort*

Azor:
" Du aner ikke hvor mye makt du gir meg nå"
*bukker dypt*
- Selvfølgelig. Både Theodin og Alexander

Ruby;
*Svarer ikke*
*Krymper seg bare sammen*
*Gråter ustanselig når hun er alene igjen*
*Redd hun har spolert alt*
*At Adrian blir å ta Christine tilbake mens hun er borte*

Veronica;
*Men vet godt hvem hun er*
- Therana hjelp meg .. !!
*Skriker sårt*

Noah:
-Du må vite at jeg var veldig glad i moren din.
*svært alvorlig*
-Så trist at hun er borte nå.

Adrian:
*ser alvorlig på ham*
-Det er også din oppgave å finne dem en læremester.

Delia:
*føler seg mildt sagt ganske råtten*
*men skal nok sørge for at Adrian ikke besøker Christine noe mer*

Esther:
*smiler spakt*
- Ja..
*senker blikket*
*vil ikke vise tårene*
*bare ledd hele greia bort*
*orker ikke sørge nå, så bekymret for barnet i magen*

Azor:
*bukker igjen*
- Selvfølgelig
" Det skal jeg gjøre selv "

Therana:
*stirrer på Veronica*
*hever øyenbryne*
- Hvem er du...??
" Hvordan vet du navnet mitt?! "
" Kjenner du noen i familien min? Kanskje hun har sett meg i et blad... ! "

Noah:
*flytter seg nærmere og legger armen om henne*
-Du kommer til å klare deg.
-Barnet også.
-Jeg er her for dere nå.

Adrian:
-Flott.
*smiler raskt og forlater ham der*
*må gå og se sin kone*

Veronica;
*Bykster og sparker om seg*
- Hjelp !!
*Prøver å komme seg løs*
- Dem skal dreper meg Therana !!

Esther:
*merker han er oppriktig, føler hun kan stole på ham*
*nikker sakte*
*trekker hendene over ansiktet*
*kjenner tårene begynner å sile*

Azor:
*har aldeles ikke tenkt å følge Adrians instrukser*
*skal ha samtidlige av barnebarna til Syira, inkludert Theranas barn*
*lovet Ter før han døde å holde dem trygge*
*vil ikke tenke på konsekvensene om han ikke gjør det*
*og skal få datteren tilbake*

Therana:
- Du må slappe av..
*Ser sløvt på henne*
*kjenner medikamentene har sin virkning*
- Den blir strammere hvis du freaker ut.

Noah:
*legger begge armene om den gråtende kvinnen*
*stryker henne over håret*
*holder sin datter for første gang*
*kjenner han nesten er på gråten selv*

Abraxas:
*har bedt Nadya komme over*
*orker ikke ha den store elefanten i rommet lenger*
*smiler spakt mot henne når hun åpner*
-Hei, kom inn.