Harry Potter Rollespill 151

Synne:
*løfter hånden og stryker den over kinnet hans*
*smiler varmt*
*mimer tilbake*
-Takk..
*hadde aldri i livet klart alt dette alene*

Abraxas:
*står som stivnet et øyeblikk*
*går raskt etter*
-Du kan ikke ta ham!
*freser hardt*
-Han er min sønn!

Salem:
*smiler syrlig mot Abraxas*
- Uuh, jeg skjelver..
*går rolig inn*
*biter kjeven hardt sammen*
- Hvor er han..?!
*ser ikke Therana som sniker seg inn bak ham med en stor kniv*

Salhar:
*kan se dem begge fra rommet innenfor*
*håper de klarer å holde masken*

Abraxas:
-Jeg aner ikke.
*river opp dynen fra krybben*
-Hva i helvete...
-Hvor er han?!
*snur seg for å klandre Adrian*
*ser brått Therana og stopper opp*

Therana:
*Ser bedende på Abraxas*
*nikker mot bomben*
*hever kniven og kjører den inn i ryggen på Salem*
*hører et enormt smertehyl*

Abraxas:
*ser han synker ned på knærne*
*prøver å tvinne bomben ut av hendene hans*
*får den omsider, men vet ikke hva han skal gjøre nå*
-Hva i helvete skal jeg med en bombe?!

Bernard;
*Blir sittende og se på jentene sine*
*Faller helt ut av filmen*
*Kan ikke annet enn å smile av dem*

Dream:
*blir mer og mer søvning og klarer ikke å holde øynene oppe gjennom hele filmen*
*sovner inntil mammaen sin*

Synne:
*stryker henne lett over håret og smiler spakt*
-Stakkars liten..

Salhar:
*kommer rolig bak ham og griper tak i den*
*åpner en pose han har og kaster den nedi*
*ser bomben forsvinner i det svarte hullet*
*knytter posen sammen*
*kjenner at han først da tørr å puste*
*Ser opp på forloveden*
- Hvilket vildyr er det jeg skal ha til sengs..?
*smiler fort, skeivt*

Therana:
*slipper kniven brått ned*
*skjelver ser hun står*
*smiler fort mot Salhar*
*Ser brått på Nadya*
- Han er hos meg...
*stille*
*hører hun slutter å spørre*

Nadya:
*snur seg rasende mot Adrian*
*spytter på skoene hans*
*løper etter sønnen*

Abraxas:
*knuses av Salhars ord*
*snur seg og går raskt etter Nadya*

Adrian:
*står sjokkert og ser på dem*
*forferdet over hvilke metoder disse folkene bruker*
*men ser jo det er effektivt*
*snur seg og går raskt bort for å finne sin kone*

Therana:
*Ser Abraxas går fort etter Nadya*
*Senker hodet sårt*
*lengter etter å kjenne hans armer om seg*
*svelger hardt og skjelvent*
*kjenner en fremmeds armer om seg*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*

Salhar:
*klemmer forsiktig om henne*
- Kom...
*trekker henne ned ut i hagen*
- Pust rolig..
*står og kjenner på kreftene hennes*
*prøver å roe henne ned*

Nadya:
*finner Alexander og klemmer ham hardt inntil seg*
*skjelver av gråt der hun står*
*snur seg i det hun hører Abraxas*
*går rolig mot ham med sønnen i armene*

Abraxas:
*legger armene om dem begge*
*trykker dem mot seg og svelger hardt*
-Helvete, så redd jeg ble...

Bernard;
*Smiler spakt ned til Dream*
- Sover hun .. ?
*Stryker henne over kinnet*

Ruby;
*Brukket armen*
*Sitter på sykestuen*
*Ser sårt opp på Adrian*
*Vender kinnet til*

Synne:
-Mhm.
*smiler spakt*
-Orker du å bære henne opp eller skal jeg vekke henne?

Adrian:
*setter seg ned til henne*
*bøyer seg frem og kysser kinnet hennes lett*
-Jeg var så redd for deg..
*sukker og tar hånden hennes*
-Takk og lov for at du er OK.

Nadya:
*hører sønnen klynker lavt mot dem*
*prøver å ta seg sammen, men kjenner sjokket og sinnet ikke har lagt seg ennå*
*lar tårene bare renne*
- Jeg og..
*hvisker sårt*

Bernard;
*Ikke akkurat en muskelbundt*
*Smiler spakt*
- Jeg vet ikke ..
- Jeg kan prøve ?
*Reiser seg og prøver å løfte henne opp*
- Godt hun ikke er så lang .. !
*Humrer lett*

Ruby;
*Klynker til*
*Tører irritert bort en tåre*
- Mhm.
*Presser leppene sammen*

Abraxas:
*løfter sønnen opp til seg og holder ham tett*
-Fælt så mye oppstyr det er med deg, unge mann
*smiler spakt og kysser pannen hans*

Synne:
*ler lett og nikker*
*reiser seg og går opp sammen med dem*
*trekker Dreams dyne unna slik at Bernard kan legge henne ned*
-Sånn...

Adrian:
-Hvordan går det med deg?
-Skadet han deg?
*blir øyeblikkelig kald i stemmen*

Bernard;
- Hun får bare sove i klærne ..
*Smiler skeivt og retter seg opp*
*Drar dyna over henne igjen*

Ruby;
*Veter leppene*
- Bryr du deg om det .. ?

Synne:
-Mm.
*plukker opp de tingene datteren har kastet rundt seg i løpet av dagen*
-Hun må være veldig frustrert...

Adrian:
*retter seg opp i ryggen*
-Selvfølgelig, Ruby.
-Du er konen min.

Bernard;
*Nikker sakte*
- Det har ikke vært lett for henne ..
*Slukker lyset*
*Venter til at Synne kommer ut*

Ruby;
*Presser leppene sammen*
- Hvorfor kom du ikke ?!
- Han voldtok meg, stengte med i en kjeller, brakk armen min !!!
*Gråferdig*

Synne:
*rister på hodet og følger ham ut*
*lukker døren bak seg*
-Sa hun noe mens du var oppe med henne?

Adrian:
-Hvordan skulle jeg vite hvor du var?
-Du dro fra meg, hvordan skulle jeg vite hvor lenge du var borte?
-Hvis jeg hadde visst, hadde jeg kommet med en gang elskling
-Men jeg visste ikke
*klemmer bedre om hånden hennes*

Bernard;
*Rister på hodet*
*Sukker stille*
- Nei, hun gjorde ikke det.
- Ikke så mye værtfall.
*Går ned trappene*
- Hun gråt, klorte meg ..
*Ser over armene sine*
*Smiler spakt*
- Men hun var i det minste glad på våre vegne.

Ruby;
- Jeg skrev at jeg skulle ta toget i går, Adrian ..
*Alvorlig undertone*
- Og du reagerte ikke ?!

Synne:
*ser raskt på ham*
-Sa hun det?
*smiler varmt og tar hånden hans*
*klemmer den hardt*
-Takk og lov...

Adrian:
-Jeg har hatt mye å gjøre, Ruby.
-Men det brevet har jeg aldri fått.
*løfter opp hånden og trekker håret hennes bak øret*
-Hvordan traff du på ham..?

Bernard;
- Mm
*Smiler varmt*
*Kysser henne mykt ved enden av trappen*
- Tenk Synne .. foreldre, vi !
*Smiler nesten rundt*

Ruby;
- Han traff på meg.
*Alvorlig*
*Legger hånden over armen sin*
- Jeg var på tur hjem.
- Vi immiverte ..
*Lukker øynene og svelger*
*Føler turen fremdeles sitter i*
- .. til ham ..
*Knekker i stemmen*
*Lyver så det lyser*

Synne:
*ler av iveren hans*
-Nånå, ta ikke alle gledene på forskudd!
-Fremdeles mye som kan gå galt

Adrian:
*betrakter henne lenge*
-Jaha.
-Det var det jeg sa, du burde aldri dratt
*drar hendene over ansiktet*
*klandrer kun seg selv for det som hendte*

Bernard;
- Og bank i bordet for det .. !
*Smiler stramt*
- Alt skal gå fint denne gangen.
- Vi var bare ikke klar sist.
- Men nå ..
*Kysser henne mykt*

Ruby;
- Hvem var det som sa jeg skulle dra .. ?
*Hver brynet*
*Legger all skyld over på ham*