Harry Potter Rollespill 151

Nadya:
*kan høre de fikk seg et sjokk de også*
*får dem med seg opp i senga*
*klemmer hardt om dem*
- Hysj... alt er bra nå
*hvisker*

Abraxas:
*ser på dem og smiler spakt*
*kysser alle barna før de går opp i sengen til Nadya*
*går bort for å trekke for gardinene*

Nadya:
*kan ikke for å smile*
*så lettet over at ting gikk bra, når de kunne gå så gale*
*klemmer om ungene*
*smiler sårt mot Xas*

Abraxas:
*kommer bort og setter seg ned på knærne ved sengen*
*stryker hånden over Nadyas mage*
*smiler spakt mot henne*
*innser hvor heldig de er som har alle barna sine, etter så mye som de har vært gjennom*

Bernard;
*Lar henne holde om ham slik han kan ta kontroll over seg selv*
*Stønner lett mot halsen hennes mens han fyrer opp dem begge*
- Klar .. ?
*Møter blikket hennes*

Ruby;
*Ligger på sengen med ryggen mot døren*
- Gå, jeg vil ikke ha besøk.

Nadya:
*tar det som et tegn på fred mellom dem*
*vet hvordan ting er nå*
*klemmer forsiktig om hånda hans*
*hører ungene blir mer rolige og sovner til slutt*

Salhar:
- Ruby.
*alvorlig*
- Jeg skal gå om det er det du vil.. men er du ok?
*blir stående rolig*

Synne:
*holder pusten og nikker*
*bøyer hodet og ser ned mens han fører seg inn*
*biter seg hardt i leppen og slipper pusten ut*
-Åh..
*legger hodet bakover og stønner*

Abraxas:
*smiler spakt mot henne*
-Skal jeg bære dem inn eller vil du at dem skal ligge her?

Ruby;
- Nei, men ellers takk.
*Sukker*
*Drar dyna bedre opp*
*Banner lavt for seg selv*
- Du burde gå før Adrian kommer.

Salhar:
- Han har ingenting han skulle ha sagt..
*freser stille*
- Du vet hva jeg synes om ham Ruby..
*ser ned på henne*
*sukker stille*
- Men jeg skal la deg være..

Nadya:
*svelger stille*
- Jeg vil ha dem her.. men deg og.
*ser fort over på ham*

Abraxas:
*legger ikke for mye i det*
*er selv skjelven*
-Er nok ikke plass til det.
*flirer svakt*
-Jeg legger meg her på gulvet.

Nadya:
- Nei kjære deg, det skal nå være plass..!
*løfter forsiktig på barna*
*får plass til ham og, trangt, men plass*

Abraxas:
*ser på henne og smiler spakt*
-Det er ikke nødvendig...

Nadya:
- Jeg vil ha alle oppe i senga..
- Dessuten sovner ikke lille karen før du stryker over magen min..
*smiler skeivt*
- Xas..

Abraxas:
*setter seg opp på sengekanten*
*løfter opp Alexander så han ikke skal rulle helt ut av og ned på gulvet*
*legger ham ned mellom dem*
-Sparker han veldig nå?
*ser ned på magen hennes*

Nadya:
- Ja..
*smiler sårt*
- Det er som når jeg har stresset, så etter en stund stresser han.. selvfølgelig når jeg skal sove..
*snakker bare for å få ham opp i senga*
*savner armene hans så sårt*

Abraxas:
-Du må stresse ned da, vet du.
*smiler spakt og lener haken sin over Alexander sitt hode*
-Selv om du kanskje ikke er den flinkeste til det..
*humrer*

Bernard;
*Stønner lett i det han trykker seg inn i henne*
*Smiler fornøyd*
*Søker etter leppene hennes og kysser henne tungt mens han presser henne mot seg*

Ruby;
*Presser leppene sammen*
*Lukker øynene*
- Bedre enn deg, Salhar.
*Alvorlig*
*Er nå den som bestemmer*

Nadya:
*smiler spakt mot ham*
- Beklager for hva jeg sa tideligere..
*hvisker stille*
- Det.. var ondt.

Salhar:
*stille*
- Greit... sov godt lillesøster
*går rolig mot døra igjen*
*lukker den nøye bak seg*

Synne:
*åpner munnen mot hans og klamrer seg til ham*
*legger bena opp rundt lårene hans og trekker ham mot seg*
-Mmm..
*prøver så hardt hun kan å være stille*
*lar det gå utover ryggen hans*

Abraxas:
*rister på hodet*
-Det er allerede glemt.
*smiler spakt*

Nadya:
*smiler spakt til ham*
*kjenner den varme hånda hans på magen*
*ligger bare og ser på ham*
*hører en av ungene nyser*
*flirer svakt*

Abraxas:
*flirer lett tilbake*
-Vi er svært heldige
-Og jeg kunne ikke brydd meg om vi hadde fått to eller tre eller fire til
*stryker hånden rolig over magen hennes*

Nadya:
*ligger med tårer i øynene*
*klemmer hardt om hånda hans*
*lukker øynene sakte, kjenner en tåre renner ned kinnet*
- Jeg elsker deg.

Bernard;
*Stønner mot munnen hennes*
*Jukker mot henne gjentatte ganger*
*Puster tyngre, men kan ikke skjule smilet*
- Gud så godt ..
*Klemmer henne tettere*

Ruby;
*Kveler ett hikst*
*Liker ikke være slik*

Salhar:
*finner sakte veien tilbake til sitt eget soverom*
*sukker tungt og sårt*
*var virkelig redd han skulle miste søsteren i dag*
*den eneste slekten igjen*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Nei, Nadya.
*trekker hånden sin ut av hennes*
-Ikke si det.

Synne:
-Ja ja ja ja ja ..!
*hiker og lener pannen mot skulderen hans*
*klynker og ber*