Harry Potter Rollespill 153(4)

Sina:
*får mat i barna og sitter og leker med dem*
*ser på Ather som bare sitter i sofaen*
-Jeg sa jo selvfølgelig nei, Ather..

Ather:
- Ja jeg har skjønt det..
*irritert tone*
*sukker tungt*
*ser ned på ungene*
- Er vel han som er en drittsekk.
*men ikke helt overbevist*

Sina:
*sukker og reiser seg*
*setter seg opp i sofaen til ham*
-Ather, jeg kan se at du ikke tror meg.

Ather:
*Ser fort på henne*
*tar hånda hennes*
- Jeg... har litt vanskeligheter for det.
*alvorlig*
- Og du vet hvorfor.

Sina:
*rister stille på hodet og ser opp på ham*
-Er du så fryktelig sint på meg?

Ather:
- Litt...
*stille*
*ser opp på henne*
- Men.. jeg er her nå.

Sina:
*presser leppene hardt sammen og ser bort*
-Du vet jeg ville gjort det annerledes om jeg kunne.
-Ikke fortsett å straff meg på denne måten..

Christine;
*Strekker på seg*
- Du får nok det ..
*Smiler lett*
*Ser opp på ham*
- Misunner deg denfine brunfargen ..

Ather:
- Jeg skal prøve..
*stille*
*ser opp på henne*
- Vil du prøve igjen...?

Adrian:
-Du får nok farge du og om du skal bo her.
*flirer lett og kysser pannen hennes mykt*

Sina:
-Jeg vet ikke.
*må være ærlig med ham*
*ser sårt på ham*
-Jeg er glad i deg og jeg savner deg, men jeg vet ikke om jeg elsker deg lenger.

Christine;
*Ler lett*
- Mja, det vet jeg ikke helt .. !
- Jeg er alltid bleik !
*Sukker oppgitt*
- Og jeg liker vel igrunn ikke å sole meg ..
- Isabell .. Ja du vet.

Adrian:
-Hva med at vi leverer Isabell til barnepiken i morgen, så kan vi slappe av?
*stryker hånden over kinnet hennes*

Ather:
*biter kjeven hardt sammen*
*ser sårt bort*
- Da kunne du vel dratt med Salhar til Syria..
*reiser seg*

Sina:
*ser fort til at barna klarer seg selv*
*trekker ham med inn på det lille kjøkkenet*
*lukker døren bak seg*
-Jeg trenger tid på meg, okei?
-Kanskje vi kan finne ut av dette.

Ather:
*går ut på kjøkkenet med henne*
*Ser sårt opp på henne*
- Det gjør bare vondt... at du trenger tid..
*hvisker*

Salhar:
*banker på hos Nadya*
*trenger henne nå*
*vet lite om at Xas er der inne, og foreldrene hans er de som går ned gangen bak ham*

Sina:
-Jeg vet det.
*hvisker tilbake*
-For meg også, Ather.
*strekker seg frem og legger hendene til kinnene hans*
-Jeg er så glad i deg.

Abraxas:
*ser overrasket på ham når han åpner*
-Hei, jeg trodde dere hadde dratt..?

Ather:
*lukker øynene for ikke å vise henne tårene*
- Jeg er glad i deg og..
*hvisker sårt*
*sukker tungt*
*trekker henne inntil seg*

Salhar:
*stykker til*
*nikker kort*
- Ja..
- Skulle hilse.. fra .. søsteren din..
*kremter*
- Er Nadya her..?
*vet han gjør noe utilgivelig mot Xas nå*
*men trenger det*

Sina:
*er på gråten hun også*
*kjenner det er så godt å være i armene hans*
*som at hun endelig er hel igjen*
*men at det samtidig er trist og sårt og fælt*
*knuger ham hardt og slipper ikke*

Abraxas:
*smiler kort og nikker*
*lar dem bare gå rundt og tro at han ikke vet*
*roper på kona si, men går ingensteds*

Christine;
- Har jeg ikke slappet nok av ?
*Smiler skeivt*
- Jeg har sovet i hele dag, nesten ikke sett henne !

Ather:
*klemmer bare hardere om henne*
*hvisker sårt*
- Jeg gjør hva som helst..
*føler seg som en idiot som lå med Esther*

Nadya:
*kommer mot døra*
*smiler kleint mot Xas*
*kremter stille*
- Ja..?

Salhar:
*hadde håpet å få henne med seg*
- Kjekt å se deg..
*stryker henne over armen*
- Jeg...
*drar hånda over ansiktet*
- Trenger litt hjelp. Det er Therana.
*Ser opp på Xas*
- Kan vi ta det inne..?

Adrian:
*nikker*
*strekker seg frem og gir henne et raskt kyss*
-Du bestemmer.
*smiler svakt*

Sina:
*legger pannen inn mot halsgropen hans*
-Unnskyld..
*svelger hardt*

Abraxas:
-Klart det.
*trekker seg litt unna så han kan komme seg inn*

Ather:
*klarer ikke stanse tårene som kommer*
*svelger hardt og sårt*
*usikker på om det bare er Sina han savner, eller tanken på å ha dem som familie*
*bare klemmer om henne*

Salhar:
*drar hendene over ansiktet*
*sukker tungt*
*snur seg mot Xas*
- Denne Lewis.
- Hva vet dere om han..?
*Ser mot Nadya*
- Han viser seg å være i live.. og Ana vet det... men han husker ikke henne.. og det gjør henne gal og livet mitt surt.

Sina:
*retter seg opp og ser opp på ham*
-Ather..
*hvisker og sukker mens hun tørker bort tårene hans*
-Ikke gråt for meg.
-Hvis vi er ment for hverandre så kommer det til å skje.

Abraxas:
*stivner til*
*ser over på Nadya og hever brynene stramt*
-Lever han...?

Ather:
*ser opp mot taket*
*svelger hardt*
- Vi må jobbe for det og..
*hvisker stille*

Nadya:
*bare stirrer på Salhar*
*kjenner sjokket treffer henne som en vegg*
*klarer ikke si et ord*
- .. Lever han?
*hikser sårt*
*kjenner seg lettet*
*følt det var hennes feil at han døde*

Sina:
*holder ansiktet hans mellom hendene sine*
*bøyer seg frem og kysser pannen hans lett*
-Ikke gråt mer nå.
*smiler spakt og tørker de siste*

Abraxas:
*kjenner en sten synker ned i magen*
*snur seg bort og banner*
*drar begge hendene over ansiktet og går frem og tilbake*
*er overhodet ikke glad*