Harry Potter Rollespill 153(4)

Nadya:
*smiler ned mot trillingene*
*sukker stille*
- En .. veldig lat dag i dag?
*Ser over på ham*
- Jeg er så trett..

Therana:
- Åh.. Ok..
*smiler fort*
*klemmer en litt gretten Noira inntil seg*
- Hysj...
- Em.. Jeg vet dette kanskje er litt.. ikke deg jeg burde spørre men. jeg får ikke noe svar fra han andre..
*sukker tungt*
- Finnes det noen måter å gjenvinne minne på..? Har dere noe som vi ikke har..?

Jonathan;
- Jeg regner med du hørte henne ?
- Hun tok det .. bra, til å være henne ..
*Sukker oppgitt*

Lumen;
- Folk gjør det hele tiden !!
- Du kan da gjøre det du og !
*Irritert*

Nathalie:
- Hvis moren min hadde vært slik hadde ikke jeg blitt født!
*ser hardt på ham*
*biter kjeven sammen*
*skjelver så fryktelig der hun står*

Abraxas:
*nikker og smiler spakt*
-Det høres bra ut.
*hipser på barna og kysser pannene deres*
-Tror dem er enig.

Adrian:
*har selvfølgelig hørt om hva som har skjedd med Lewis*
*smiler trist mot henne*
-Jeg vet ikke, Therana.
-I så fall så vet jeg ikke om noen som har slike krefter.

Lucy:
*smiler stramt*
-Det gikk vel greit nok.
-Jeg gruer meg til å sende henne tilbake..

Jonathan;
- Det er da ingen grunn til å grue seg.
*Snur seg mens han tørker ett glass*
- Hun blir jo helt tydelig ikke bedre av å være her .. !

Lumen;
*Trekker på skuldrene*
*Kunne ikke vist at han brydde seg mindre*

Nadya:
*nikker stille og ser ned på ungene*
*smiler varmt*
- Skal vi gå ut..?
- Tror dere at Lukas liker å svømme..?
*synes det er så nusselig når babyene bader*

Therana:
*sukker tungt*
*hører brått skritt bak seg*
*snur hodet fort*
*ser Salhar står rolig og venter*
- Jeg snakker med fyrsten...!
*freser fort mot ham*
*hører det kom hardere ut en ment*

Salhar:
*smiler svakt, lurt*
- Og jeg lytter.
*nikker kort til Adrian*

Nathalie:
- Kan du se på meg..?!
*tørr ikke ta i ham, redd han skal slå henne ned*
- Lu..
*hikser*

Lucy:
-Nei, men her kan vi i det minste holde oppsyn med henne.
*legger armene i kors over brystet*

Abraxas:
*hører de roper ja og flirer*
*bøyer seg ned og kysser Alexander i håret*
-La oss gå da, unger.
*ser at de hopper ut av stolene sine*

Adrian:
*ser alvorlig og kaldt på Salhar*
-Jeg prater med henne.
-Bare gå i forveien.
*smiler stramt*
*har lite til overs for ham nå*

Nadya:
*føler en merkelig orden i kaoset*
*ser de løper avgårde*
*kan ikke annet enn å smile*
*utrolig stolte av dem*
*ser Theodin kommer sigende og ber pent om å få være med*
*ser fort på Xas*
*smiler skeivt*

Salhar:
*hever øyenbryne hardt mot Adrian*
*Ser ned på kona*
*snur seg sakte og går*

Therana:
*holder kjeft til hun ser han forsvinner rundt hjørnet*
- Takk..
*sukker stille*
*klemmer om Noira*
- Noen som kan fikse skilssmisser her..?
*smiler skeivt, svakt*
- Tuller..
- Men.. takk uansett.

Abraxas:
*smiler svakt ned mot Theodin*
-Selvsagt.
*har ikke noe i mot den lille gutten*
*er bare faren hans han hater*
-Løp etter trillingene du

Adrian:
*smiler stramt*
-Ikke noe problem.
-Dere har spist allerede?

Jonathan;
- Hun får den overvåkningen hun trenger der.
- Med folk som er utdannet og vet hvordan man skal takle slik .. !
*Setter på plass kopper og kar*
*Hører ett voldsomt brak ovenpå*
- Og en plass hvor hun ikke kan rassere hele huset .. !

Lumen;
- Hvorfor ?!
*Snur seg og ser på henne*

Lucy:
-Herregud...
*skyndter seg for å løpe opp*
-Emilie?!

Nathalie:
- Fordi jeg bærer ungen din...
*svelger hardt*
- Og vi må finne ut av dette..
*hvisker sårt*

Nadya:
*smiler varmt*
*lener seg inntil Xas mens de går*
- Se hvor Lukas ser på øredobbene mine..
*flirer av lyset som reflekteres av sola over sønnens ansikt*

Therana:
- Så mye det er mulig med en trøtt baby på fanget
*smiler fort*
*kjenner Noira griper tak i håret hennes og røsker til*
- Alt bra med .. Christine.?
*prøver å løsne datterens hånd*
*men kjenner hun får bare bedre tak*

Abraxas:
*flirer lett og legger armen om Nadya*
-Så søt.
*stryker hånden over Lukas' hår*
-Så store øyne..

Adrian:
*smiler svakt og nikker*
-Det går fint med henne.
-Såret hennes har grodd, hun er frisk og sterk igjen.
-Jeg er på vei for å finne frokost til henne nå.
*smiler varmt*

Jonathan;
*Ser inn til Eleanor*
- Spis .. !
*Peker på maten*

Emilie;
*Prøver å sette opp hylla igjen*
*Sukker og okker for seg selv*
*Prøvd seg på formler som ikke krever staven sin*

Lumen;
- VI ?!
- DU !
*Irritert*
- DU må finne ut av det !

Eleanor:
*for opptatt med å se på TVen*
*sitter med munnen påen og følger med*
*hører knapt faren*

Lucy:
*åpner døren og ser forskrekket inn*
*rynker pannen når hun ser hyllen på gulvet*
*lettet for at det var det eneste*
-Hva skjedde?

Nadya:
- Ja ikke sant..!
*flirer*
- Moren din sa at du og hadde slike øyne når du var liten..
- Det ene litt mørkere enn det andre..
*kan leve med ham, og slik de har det*
*glad han innser det også går*

Therana:
" Marathonknulling i natt altså.."
*smiler varmt*
- Godt å høre..
- La meg ikke forsinke deg..
- Au.. Noira..
*kiler datteren og kjenner hun slipper og ler*
*sukker tungt*
*føler seg så merkelig på gråten*

Nathalie:
*står bare og skjelver*
*hikser sårt*
- Vil du ikke se meg igjen..?

Abraxas:
*kysser sønnens panne og smiler svakt*
-Alt min mor sier..
*rister lett på hodet*
*smiler varmt mot Nadya*
*er glad i henne, men blir så fort sint på hverandre*

Adrian:
*smiler varmt av den lille jenten*
-Hun er nydelig.
-Jeg får komme meg avgårde til mine egne døtre.
-Vil du jeg skal følge deg tilbake først?

Nadya:
*smiler varmt opp mot ham*
*kysser han fort*
*går rolig ned mot bassenget*

Therana:
- Du trenger ikke om du har dårlig tid.. jeg finner nok veien..
*senket hodet så han ikke skal se tårene*
*kjenner hun må legge Noira fra seg et sted og bare slippe følelsene løs for seg selv*
*orker det snart ikke mer*

Abraxas:
*strammer grepet om henne*
-Beklager om jeg har sagt noe dumt til deg i går.
-Jeg var bare veldig sint.

Adrian:
*legger hånden til skulderen hennes*
-Salhar er streng, men han er en god mann.
-Du må åpne deg opp for ham.
-Det kommer til å ordne seg.

Nadya:
- Det går fint..
*smiler spakt*
- Jeg skjønner deg godt..
*ser ned på Lukas*
- Det kom litt som et sjokk.
*klemmer seg bedre inntil ham*

Therana:
*svelger hardt og sårt*
*klarer ikke stanse tårene som tvinger seg vei*
*nikker kort*
*snur seg bort samtidig som hun tørker tårene bort med den ene hånda*

Abraxas:
*smiler svakt og nikker*
-Ja, for oss begge tror jeg.
-Vet Theodin noe?

Adrian:
-Ikke gråt..
*klemmer lett om skulderen hennes*
-Sikker på at jeg ikke skal følge deg?

Jonathan;
*Sukker oppgitt*
*Går inn og stiller seg foran tven*
- Du får en advarsel.
- Ellers ingen tv på en uke .. !

Emilie;
- Ingenting ..
*Mumler og prøver å sette den sammen*
*Ser den har nærmest eksplodert*

Lumen;
- Jeg ser på deg nå, gjør jeg ikke ?!
*Ser forvirret på henne*

Eleanor:
*ser forvirret opp på ham*
-Ingen TV...?
*rynker pannen og rister på hodet*
-Neineinei!

Lucy:
-Herregud, hva prøvde du egentlig på?
*går bort og prøver å hjelpe henne*
-Den er jo helt ødelagt!

Jonathan;
- Nei.
- Ingen tv.
*Alvorlig*
- Spis, så får du se tv.
- Ok ?
*Hever øyenbrynet*

Emilie;
- Hvis jeg bare hadde staven min så hadde jeg kunnet fikset dette .. !
*Freser tilbake*
*Virkelig irritert fordi hun ikke fikk det til*