Harry Potter Rollespill 153(4)

Leanne:
*lengter etter å legge armene om ham*
-Jeg kjenner en.
-Jeg kan hjelpe deg.

Lumen;
*Drar staven fra henne og reiser seg*
- Nå er det min tur til å bestemme .. !
*Grav alvorlig*
- Jeg drar. Du blir. Livene våre går videre.

Bernard;
- Jeg også ..
*Sukker stille*
- Hun må prate med noen, snarest.

Enya:
- Lumen..!
*Ser alvorlig og lenge på ham*
- Værsåsnill.. ro deg ned, tenk deg om..!
*livredd han immiverer til Nathalie og gjør noe drastisk*

Thobias:
*smiler bittert*
- Nei...
*setter glasset fra seg*

Synne:
*drar hånden over kinnet og nikker*
*snufser lett*
-Jeg vet ikke hvem..

Leanne:
*ser på ham og rynker pannen lett*
-Hvorfor ikke?

Thobias:
- Du lovet du skulle stå ved min side...
*alvorlig*
*ser sårt på henne*
- Nå står du der..

Leanne:
-Unnskyld.
-Men du vet hvorfor..
*hvisker*

Bernard;
- Vi får tak i noen.
- Jeg kan høre på jobb hva dem tenker ..
*Klemmer om hånden hennes*
- Ok ?

Lumen;
- Hit med staven min .. !
*Røsker den fra henne*
*Kaster hennes langt unna*
- Ikke følg etter meg.
*Alvorlig*
*Immiverer unna*

Thobias:
- Jeg kan ikke forlate datteren min...
- Du ville forstått om du hadde barn selv..
*hvisker stillere*

Enya:
*innser hun må få advart Galtvort*
*kryper sjokkert over til sin egen stav*

Synne:
*nikker og snufser lett*
-Takk, Bernard..

Dream:
*på vei ned for å få seg frokost med dem*
*hører moren fra kjøkkenet og kjenner magen knytter seg*
*får skikkelig dårlig samvittighet*

Leanne:
*stirrer på ham*
-Det var dårlig sagt.
*legger armene om seg selv*

Thobias:
- Det er vel sannheten...
*sukker utmattet*
*biter kjeven sammen*

Leanne:
-Jeg er så lei meg for at vi mistet det
*ser sårt på ham*
-Jeg har så dårlig samvittighet, Thobias
-Ikke si sånt...

Thobias:
*Ser fort på henne*
- Leanne..
*sukker sårt*
- Du vet jeg ikke snakker om det barnet... men Veronica.

Bernard;
*Setter seg ved henne og legger armene om henne*
- Det ordner seg ..
*Kysser kinnet hennes*

Lumen;
*Drar ikke for å besøke Nathalie*
*Fått nok av henne*

Enya:
*drar likevel for å advare henne*
*og fryktelig skuffet*

Leanne:
*presser leppene sammen*
-Hvordan går det med henne nå?

Synne:
-Nei, det gjør ikke det..!
*gjemmer ansiktet mot skulderen hans*

Dream:
*legger armene om seg og løper opp trappen*
*lukker døren bak seg så stille hun kan*
*er så sint på seg selv for at hun skader moren og Bernard slik*

Thobias:
- Litt bedre..
*har styr på datteren midt oppi all kaoset*
*smiler spakt mot henne*
*biter kjeven hardt sammen*

Leanne:
-Bra...
*nikker stille*
*kremter svakt*
-Jeg, eh, får komme meg hjem.

Thobias:
*kremter fort*
- Ja...
*biter seg i lippa*
- Ja...
*ser bort igjen*
- Ja.

Leanne:
*ser stille på ham og smiler spakt*
-Jeg ..
"Savner deg"
-Farvel.
*løfter opp eskene sine og går mot døren*

Thobias:
*vet ikke om han skal skrike etter henne, eller skubbe henne ut*
*blir bare stående og stirre etter henne*

Leanne:
*begynner å gråte i det øyeblikket hun kommer ut*
*ganske sikker på at hun aldri kommer til å gå inn de dørene igjen*
*elsker ham så høyt at det gjør vondt*

Bernard;
*Legger armene om henne*
*Sukker stille*
*Værtfall det han så inderlig håper*
- Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre ..

Veronica;
*Står og venter på Leanne ved buskene*
- Ikke gå .. !
*Ser sårt på henne*

Synne:
*knuger ham hardt*
*tørker kinnene sine en siste gang*
-Bare å tenke på hva hun må ha gjennomgått, det...
-Det knuser hjertet mitt

Leanne:
*skvetter så at hun nesten mister alle tingene sine*
*snur seg og ser Veronica*
*svelger hardt og rynker pannen*
-Hva.....? Hva gjør du her ute?

Bernard;
*Nikker sakte*
*Får frysninger bare ved tanken*
*Kan ikke forestille seg*

Veronica;
- Du kan ikke gjøre dette mot ham.
*Alvorlig*
- Han har ikke gjort deg noe !

Leanne:
*presser leppene sammen*
-Beklager...
*trekker på skuldrene og forsøker å gå videre*