Harry Potter Rollespill 156

Adrian:
-Jeg håper ikke at du bærer nag til henne
-Etter alt du har gjort...
*smiler kort*
-Hold deg unna Christine, ok?
-Så holder hun seg unna deg

Ruby;
*Nikker stille*
*Vet hun må trå forsiktig*
*Vil ikke være den som abdiserer*
- Greit ..

Adrian:
-Du vil fortsatt være min førstekone og dronning i landet
*strekker ut hånden og tar hennes*
-Ingenting vil ta fra deg den posisjonen

Ruby;
- Så hvorfor .. ?
*Svelger hardt*
*Drar kinnet raskt mot skulderen*
*Klarer ikke holde tårene tilbake nå*

Adrian:
*lyst til å legge armene om henne men holder seg alvorlig*
-Fordi jeg elsker Christine.
-Og hun og Isabell er ikke trygg noe annet sted enn med meg

Ruby;
*Vil bare skrike*
*Fortelle ham at det ikke er noen god grunn*
*At hun bare vil ha fred*
*Hikster kort og snur seg unna*

Adrian:
*nikker mot pleierne og ser at de tar med seg barna*
*setter seg nærmere sengen hennes*
-Elskling, se på meg

Ruby;
*Ser tårevått på ham*
*Hikster kort*
- Ikke ..
*Biter tennene sammen*

Adrian:
-Ruby, baby...
*legger hånden til skulderen hennes*
*napper lett i den*
*stryker hånden over kinnet hennes*
*er myk i stemmen*
-Se på meg

Ruby;
*Møter blikket hans*
*Freser mellom tennene*
- Jeg ser jo på deg .. !!
*Hikster*

Adrian:
*hysjer på henne og tørker tårene*
-Ro deg ned
-Hvorfor gråter du?

Ruby;
- Fordi jeg har vondt !
*Svelger hardt*
- Fordi jeg ikke kan styre meg !
*Hikster sårt*

Adrian:
-Det går over snart..
*bøyer seg frem og kysser pannen hennes*
-Vil du ha smertestillende?

Ruby;
*Nikker sårt*
- Ja ..
*Presser leppene sammen*
*Har virkelig vondt*

Adrian:
*nikker og gir beskjed*
*tar ikke lang tid før han ser at Ruby slapper litt mer av*
-Bedre?
*klemmer lett om hånden hans*

Ruby;
*Blir liggende slapt*
*Kjenner verden bare flyte*
*Makter ikke røre hodet*
*Klemmer hånden hans svakt*

Adrian:
*bøyer seg frem og kysser pannen hennes*
-Jeg elsker deg...
*smiler spakt og retter seg opp*
-Jeg kommer tilbake i morgen

Ruby;
*Nikker*
*Er ganske utslitt*
*Lukker øynene og kjenner han slipper henne*
*Klarer ikke protestere uansett*

Adrian:
*kommer tilbake til Christine og Isabell*
*smiler svakt mot dem*
-Hei, dere

Christine;
- Hei ..
*Drar håret over skulderen*
*Fått forklaring på hvor han har vært*

Isabell;
*Hopper etter faren*
- Pappa .. !!
- Kan vi gå å leke ??

Adrian:
*flirer og løfter henne opp*
-Hva vil du leke da?
*setter henne på armen sin*

Isabell;
- Frisør !!
*Gliser lurt*
*Drar ham i håret*

Christine;
*Sukker lett*
- Jeg går i dusjen ..
*Kommer seg på bena*

Adrian:
*ser kort etter Christine, men tenker ikke stort over det*
-Skal du liksom være frisøren min da, Isabell?
*humrer og setter henne ned*

Isabell;
*Nikker og pjukser ham i håret*
- Jeg kan lage flette !
*Flirer*

Christine;
*Vrenger av seg og går i dusjen*
*Kjenner kroppen er hent ute av laget*

Adrian:
*setter seg ned på sofaen og henne vedsiden av seg*
-Jeg tror ikke jeg har så langt hår?