Harry Potter Rollespill 156

Christine;
- Nei, men jeg vil ikke la henne gå heller .. !
- Du vet hva jeg mener .. !
*Liker ikke å slippe datteren løs i basenget*

Ruby;
*Fremdeles sengeliggende*
*Neddopet etter trening*
- Ha vil du .. ?
*Freser lavt*

Salhar:
*ser Adrian er inne hos Christine*
*antar det er bedre å vente*
*går tilbake mot Sina og Ana*
*ser Therana har reist seg opp*
*biter kjeven sammen*
*går bestemt inn, griper tak i henne, kaster henne over skulderen og går med henne mot sykestua*

Adrian:
*forstår ikke hva hun stresser for*
-Jeg er der hele tiden og passer på.
-Du trenger ikke være bekymret for henne.

Sina:
*glad for at Salhar gjør noe*
*legger armene om seg selv og begynner å gå tilbake*

Nadya:
*hører brøl i det fjerne*
*rynker pannen svakt og stønner*
*snur ansiktet bort fra det skarpe lyset*
*stønner sårt*

Abraxas:
*sitter med de to yngste guttene på fanget*
*hadde ikke noe annet valg enn å ta barna med seg i dag*
*latt trillingene gå ut sammen med barnepiken*
*hører at Nadya rører på seg*
*rynker pannen svakt og bøyer seg frem*
-Nadya?

Salhar:
*glemmer helt Ana der han står*
*ser pleierne tar seg av henne*
*går sakte mot Nadyas post*
- Nadya..?
- Hører du meg?
*ser hun sakte åpner øynene*
- Du lever..
*ganske så overassket!*

Abraxas:
-Elskling..
*smiler spakt mot kona*
-Du er endelig våken..!

Nadya:
*rynker pannen hardt*
*stønner sårt*
- Ikke snakk så høyt..
*hvisker stille*
*snur ansiktet mot Xas*
*smiler spakt mot ungene*
- Hei..

Salhar:
*rynker pannen hardt*
*retter seg opp*
" Hva betyr dette...?"
*biter kjeven sammen*
" Hun skulle jo vært.. "

Abraxas:
*smiler varmt og setter seg ned*
*senker stemmen og vender ryggen mot Salhar*
*vil ha ham til helvete bort*
-Hvordan føler du deg?

Salhar:
*vil sjekke barnet*
*men tar hintet og går litt bort*

Nadya:
- Fin..
*smiler spakt og varmt opp mot Xas*
*lukker øynene igjen*
- Sliten..

Abraxas:
-Ja ..
*smiler spakt og legger guttene ned på pleddet på gulvet*
*tar Nadyas hånd og klemmer den lett*

Christine;
*Sukker oppgitt*
- Greit .. !
- La ikke meg stanse deg ..
- Ta dere ut !
*Forlater rommet*

Nadya:
*smiler spakt, varmt*
*klemmer om hånda hans*
- Jeg elsker deg..
*Ser sårt på ham*
- Du vet det ikke sant?

Salhar:
*snur seg bort fra dem*
*rynker pannen hardt*
*forstår det ikke*
*nødt til å finne Adrian*
" Kan jeg ha tolket det feil..? "
*kommer halveis ned gangen før han får to barn hoppende på ham*

Theodin:
- Salhar, se!!
*peker mot Noira*
*Ser hun kommer krypende etter*
*gliser*
*blir løftet ssammen med søsteren opp i armene hans*
*flirer*
- Hun kan krype pappa..!

Abraxas:
-Jeg vet det, Nadya
*smiler spakt*
*stryker hånden over kinnet hennes*
-Men du bærer Salhars barn.

Nadya:
*rynker pannen hardt*
- Hva...?
*hvisker sårt*
*stirrer på ham*
- Men vi.. det er ikke mulig..!

Salhar:
*går ned mot Adrian*
*biter kjeven sammen*
- Nadya har våknet...

Abraxas:
-Tydeligvis
*smiler stramt*
-Salhar kom til meg og sa at hvis han kunne få deg, skulle jeg få Therana
*rister oppgitt på hodet*

Adrian:
*er på vei nedover med Isabell*
*hever brynene lett mot Salhar*
-Det er bra.
-Vi får prate om det senere.
*går raskt forbi med Isabell på armen*

Nadya:
*stirrer på ham*
- Hva... hva svarte du..?
*skjelver der hun ligger*
*biter kjeven sammen*

Salhar:
*stirrer etter på ham*
*biter kjeven hardt sammen*
*ser ned på ungene*
*blir spurt på hvor Ana er*
*senker blikket*
*sukker tungt*
- Hun er bare inne på sykestuen en liten tur...
*går rolig med ungene til barnepiken*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Hva tror du?
*smiler kort*
-Hvorfor tror du at jeg sitter her?

Nadya:
*kjenner tårene renner ned ansiktet*
*hikser stille*
*klemmer hardt om hånda hans*

Ather:
*går sammen med Sina ned mot sykestua*
*rynker pannen svakt*
- Så han tok henne med hit..?

Abraxas:
-Jeg elsker deg, Nadya
-Det er selvfølgelig vondt at du skal ha hans barn...
-Men vi kommer oss vel gjennom det
*smiler svakt og tørker tårene hennes*

Sina:
-Mhm.
*nikker fort og går inn på sykestuen*
-Barnet forgiftet henne...

Nadya:
- Vi ble enige om ikke å få flere..
*stille*
- Jeg.. jeg vil fjerne det..
*klemmer om hånda hans*

Ather:
*nikker kort*
*går rolig lengre innover*
*ser Xas og Nadya*
*smiler stramt*
*går lengre bak*
*ser Therana ligger, likblek i senga*
- Sover hun..?
*rynker pannen*
*ser fort på Sina*

Abraxas:
*rister på hodet*
-Det er Det Barnet
-Profetien.

Sina:
*heiser på skuldrene*
-Sikkert..
*rører ved hånden hennes*
-Therana?

Nadya:
*rynker pannen hardt*
*ser lenge på ham*
- Hva..?

Therana:
*åpner øynene sakte*
*biter kjeven hardt sammen*
*stønner sårt*

Abraxas:
-Jeg vet ikke alle detaljene, men det var det Salhar og Adrian sa
-Du kan ikke ta det bort
*ser alvorlig på henne*

Sina:
-Hei...
*smiler spakt og setter seg ned*
-Hvordan føler du deg?

Nadya:
*stirrer på ham*
- Det kan ikke være meg Xas..
*ser lenge på ham*
- Vi.. jeg har sjekket meg..
- Det er for lenge siden til å være Salhars..

Therana:
*klemmer om hånda hennes*
- Fæl..
*løfter blikket opp på dem*
- Hvor er ungene..?