Harry Potter Rollespill 156

Ather:
*sukker tungt*
*setter seg ned ved henne*
- Ja.. spytt det ut..
*smiler stramt*

Sina:
-Therana hadde nettopp funnet ut av at barnet var Lewis'.
-Salhar var fra seg og banket henne nærmest opp.
-Slengte henne veggimellom til hun svimte av.
-Jeg og Xas fant henne, men Salhar nektet å vekke henne før .. før jeg ble med ham
-Det er ingen unnskyldning og jeg skulle sagt nei, men du og jeg hadde kranglet og jeg var så fra meg..!

Ather:
*nikker til det hun har å si*
*til det siste*
*rynker pannen hardt*
- Jeg synes det er... stort av deg å ville gjøre det for Therana.
*Setter blikket i henne*
- Men gjorde du det fordi vi hadde kranglet og du var så utafor..?
*hever øyenbryne høyt*
- Var det også en grunn til at du gjorde det?
*kjenner sinnet kommer tilbake*
- Nøt du det Sina?

Sina:
*senker blikket og knuger om hendene sine*
-Det var ikke derfor.
-Jeg angret med en gang jeg kom inn dørene hos ham
-Han sa så rare ting, at jeg og han var ment for hverandre og at han bare vil at jeg skal være glad ..
*svelger hardt*
-Han lot meg ikke dra før natten var omme
-Heldigvis avbrøt Therana oss..

Ather:
*spretter opp*
*går frem og tilbake*
*drar hendene over ansiktet*
*biter kjeven hardt sammen*
*går fort mot døra ut mot hagene*
*river den opp og styrter ut*

Sina:
*faller tilbake og legger hendene foran ansiktet*
*gråter sårt inn i dem*
*kan høre brorens skritt og armene hans om henne*
*hulker inntil brystet hans*
*føler seg som verdens verste menneske*

Salhar:
*sitter taust hos Ana*
*ser kort over på henne etter en stund*
- Broren din har rett vet du..
*kjølig*
*får et isende kaldt blikk tilbake*
- Det var avtalen.

Therana:
*tar vannglasset og kaster i ansiktet hans*
- Til helvette med avtalen!!
*men angrer brått*
*vet hva som skjer om han bryter den*
- Salhar..
*ser han reiser seg*
- Salhar..
*griper etter hånda hans*
*biter kjeven sammen*
*men ser han går*

Abraxas:
*får så vondt av søsteren*
*aldri hørt henne gråte så mye før*
*stryker hånden over håret hennes og kysser det mykt*
-Sånn.. nok nå.
-Jeg finner jentene også blir dere med meg.
*smiler spakt og reiser seg*
*går mot det lille barneværelset*

Ather:
*raser rundt utenfor*
*bare lyst til å rømme, flykte helt bort*
*føler seg som en marionette dukke*
*biter kjeven hardt sammen*
*går mot Adrian lengre nede*
- Jeg ber om tilatelse til å dra..

Adrian:
*hever brynene lett*
-Jeg trodde du og din kone kom hit for å bli trygge.
-Har situasjonen endret seg?

Ather:
- For meg har den det...
*sukker irritert*

Adrian:
*rynker pannen hardt*
-Du vil dra alene?
*nikker stille*
-Jeg kan selvfølgelig ikke stoppe deg, du er en Draconiz, men..
-Du er klar over at din kone vil bli svært utsatt?

Ather:
- Hun får nok en hjelpende.... hånd.
*smiler syrlig*
- Hun har meget mektige herrevenner..
*ser rasende bort*
- Fint. Be Salhar brenne i helvette for meg , vil du?
*snur seg og går bestemt nedover*
*må bort*

Sina:
*får fikset seg slik at Angela ikke skal se at hun gråter*
*blir med Abraxas til hans og Nadyas rom*
*går stille hele veien, kan ikke helt tro hva som har hendt*
-Takk, Xas...
*får brorens arm om seg*
*smiler spakt og blunker raskt*
-Du tror ikke at Nadya har noe imot at trenger meg på?

Nadya:
- Overhodet ikke..
*smiler spakt mot henne*
*Ser Xas overasskede blikk*
- De sa jeg kunne komme hit..
*sitter lent tilbake i en stol*
*ser pleieren kommer fra badet*
- Takk..
*Ser hun forsvinner ut*

Sina:
*smiler spakt og slipper broren*
-Takk, dere er så snille.
*hvisker*
*kremter lett*

Nadya:
*smiler spakt*
- Har han vært borte i deg og?
*hever øyenbryne*
- Salhar..?

Sina:
*senker blikket skamfullt*
*setter Angela ned på bakken og setter seg selv ned med Alva på fanget*
*ser eldstedatteren fort finner tonen med brorens trillinger*
-Ja, dessverre.

Nadya:
*sukker stille*
- Vær forsiktig Sina..
*ser alvorlig på henne*
- Han... har en evne til å få det som han vil
*ser opp på Abraxas*
*smiler spakt ned til ungene*
- Jentene dine er så søte

Sina:
*har fått med seg det nå*
*smiler svakt*
-Tusen takk.
*flytter seg litt nervøst i stolen*
-Nadya, kan jeg spørre deg om en ting?
-Jeg vet jo at du er herfra, og du vet at Angelas far også er det.
-Kjenner du ham? Kjenner du Robert?

Nadya:
- Jeg kjente ham vel aldri...
*smiler forsiktig*
- Han var veldig sjenert..
- Holdt seg mye med moren..
*ser lenge på henne*
- Men smart var han...
*ser fort på Xas*
- Men jeg aner ikke hvordan han er nå

Sina:
*nikker stille og smiler spakt*
-Det er bare så rart å se på Angela og ikke vite hvor hun kommer fra
-Jeg kan aldri svare på spørsmål om ham eller familien hennes..

Nadya:
- Du vet hvor hun kommer fra
*ser med en nymfre i pannen*
- Hun kommer fra deg.
*alvorlig*
- Og Draconiz blod.
*alvorlig*
- Du gjør det rette.
*smiler spakt*
- Oppdrar henne her og ikke i.. et rottereir

Sina:
*kommenterer det ikke, men ser at også Abraxas er uenig*
*smiler bare kort*
*tviler allerede på at Ather vil tilgi henne, ganske sikker på at han allerede har stukket av*
*prøver å ikke gråte selv om det er vanskelig*

Abraxas:
*stryker henne lett over armen*
-Du kommer til å klare deg fint.
-Jeg syns du er kjempeflink
*smiler varmt og drar håret hennes bak øret*

Nadya:
*ser lenge på Sina*
*svelger hardt*
*ser opp på Xas*
- Det er en ubalanse..
*ser igjen på Sina*
- Ikke rart med tanke på at det er Ana som må holde den..