Harry Potter Rollespill 157

Sina:
*møter Theodins blikk og nikker stille*
*tar skrittet frem og går inn*
-Ana?
-Ana, vennen, er du her?

Theodin:
*ser morens vesen tar tre skritt lengre frem*
*klemmer søsteren tett inntil seg*
- Hysj..
*hvisker ned til henne*
*går sakte etter, like mange skritt som monsteret tar, følger ham etter*

Salhar:
*står klar*
*samler kreftene*
*skal sende demonen bort*

Sina:
-Therana, kom frem og prat med meg
*liker ikke synet av det som går ettet Theodin*
-Therana.. det er bare meg.
-Værsåsnill, kom frem nå..!

Salhar:
*griper tak i Sina og dytter henne bort*
- DUKK UNNA!
*ser Theodin kaster seg bort*
*skyter inn kreftene sine mot Ana*

Snia:
*lander på knærne og legger hendene over hodet*
*hører en forferdelig skrikelyd*
*løfter blikket forsiktig og kryper bort mot Theodin og Noira*
*legger armene om dem og holder dem*

Salhar:
*trekker Therana lengre og lengre ut *
*slik at han kan ta på henne*
*ser monsteret stirrer ham inn i øynene*
*presser på til han nesten svimer av*
*kjenner både han og Ana faller i bakken*

Theodin:
*hører braket*
*hikser sårt*
- Mamma..
*skubber seg bort fra Sina*

Sina:
*ser at Therana og Salhar ligger på bakken*
*slipper Theodin og ser at han kryper bort*
*holder armene om gråtende Noira*
-Herregud..
-Går det bra med dere?

Theodin:
*kryper først til moren*
- Mamma..
*hvisker forpint ned til henne*
*prøver å få liv i henne men får det ikke til*
- Salhar..!!
*Ser han våkner til seg selv*

Salhar:
*skubber Theodin bort og legger hånda over Anas hjerte*
*hvisker innbitt og stresset*
*men hører brått hun begynner å hoste*
*synker ned ved henne*
- Takk og pris

Sina:
*sitter og ser forskrekket på scenarioet*
*knuger Noira inntil seg*
-Hva hendte egentlig..?

Theodin:
*hjelper moren opp og på siden så hun får hostet ut*
*Ser Salhar setter seg opp ved siden av*

Salhar:
- Ana...
*stryker henne over brystene*
*kysser nakken hennes*
- Takk og lov..
*hvisker*
*kjenner hvordan blodet bruser igjennom henne igjen*
- Hun er tilbake..
*Ser over på Sina*

Sina:
*kjenner redselen fremdeles sitter dypt*
*smiler spakt og nikker*
-Ja, jeg ser det.
*reiser seg og trykker Noira tettere mot brystet sitt*
-Herregud, så skremmende det var..

Theodin:
- Neeeh..
*smiler fort opp mot Sina*
*klemmer seg tett inntil moren*
- Mamma..?

Therana:
*helt utslitt*
*klemmer om sønnen*
*og seg inntil Salhar*
*sukker sårt*
- Takk

Sina:
*setter seg ned på huk og rekker Therana Noira*
*klarer ikke holde seg fra å gi henne en klem*

Therana:
*klemmer skjelvent om dem hele gjengen*
*hikser sårt*
- Takk...
*hvisker spakt*
*lener hodet på Theodins*

Sina:
*hvisker mot øret hennes*
-Jeg er så glad i deg..
*klemmer henne hardt*
-Unnskyld.

Therana:
*sier ingenting*
*bare klemmer om dem*
*kjenner Salhar trekker seg bort*

Salhar:
- Theodin.. hent vann til moren din..
*smiler fort*
*ser han løper og gjør det*
- Ana..
- Hvordan føler du deg?
*alvorlig*

Therana:
- Levende...
*smiler spakt*
*klemmer om Sina*

Sina:
*slipper venninnen og setter seg ned ved henne*
-Har dette skjedd før?

Salhar:
- Det er min feil
*tar Theranas hånd*
- Unnskyld.
*klemmer om den*
- Det var jeg som førte deg dit..skyggelandet.
*rister svakt på hodet*
- Tilgi meg..
*ser hun senker blikket men nikker*
*lar Theodin gi moren glasset*
- Nei.. det er første gang..

Sina:
*nikker stille og biter seg i leppa*
-Ekkelt var det i alle fall..
*ser raskt opp på kusina og smiler spakt*
-Jeg er bare glad du er ok.

Therana:
*drikker vannet*
*nikker stille*
- Kan jeg få sove..
*Ser bedende på Salhar*

Salhar:
*smiler varmt*
- Selvfølgelig
*hjlper henne opp*
*ser ungene kommer etter*
*lar dem legge seg på rommet som var ment for Sina*

Sina:
*ser etter dem og legger armene om seg selv*
*smiler spakt idet Salhar kommer inn igjen*
-Jeg får komme meg tilbake.
-God natt.
*smiler skjevt og snur seg for å gå ut*

Salhar:
- Jeg hadde håpet du ville bli..
*ser slitent på henne*
- Det er kanskje egoistisk men..
*svelger*
- Noira har det med å våkne midt på natten.. og jeg .. vet virkelig ikke om verken jeg eller Ana kommer til å våkne i natt..
*helt utkjørt*
- Ungene dine våkner vel uansett.?

Sina:
*ser lenge på ham og hever brynene lett*
-Ber du meg om å være barnepiken deres?

Salhar:
*ser lenge på henne*
*kremter stille*
- Jeg vil bare ha deg her i natt..
- Ved siden av meg..
*Ser mot senga*
- Jeg trenger noen å ligge inntil i natt

Sina:
*sukker*
*kjenner at hun virkelig trenger det også, lengter etter noen sterke armer å holde henne*
-Er det for mye å be om at du heller blir med til mitt rom?
-Jeg kan ikke forlate mine barn.