Harry Potter Rollespill 157

Lewis;
*Retter blikket mot Zekiye*
- Den at hun skulle drepe Nicholas.
*Grav alvorlig*

Adrian:
-Det der er bare tull, og det vet du.
*følger etter henne*
-Jeg ville aldri satt deg i fare!
-Derfor syns jeg det er best at vi venter til vi er gift!

Sina:
*ser lenge på ham og kjenner hun rødmer lett*
*vet virkelig ikke hva hun skal svare*
*går heller rett bort og låser leppene sine i hans*

Kristy:
- Tro meg...
- Det er et oppdrag jeg med glede skulle gjort..
*alvorlig*
- Men han var for mektig. Vi trengte hjelp.. han er i fengsel, og kommer ikke ut igjen...
- De skal gi ham desperantenes kyss.

Salhar:
*legger armene om henne og klemmer henne lengre opp til lippene sine*
*smlier varmt ned mot henne*
*klemmer mer og mer om henne*

Sina:
*kjenner seg smigret over at han sa det*
*bryr seg om Salhar, men har ikke de sterke følelsene*
*legger pannen mot skulderen hans og smiler lett*
-Du er så god, du..

Salhar:
*legger lippene i håret hennes*
*klemmer varmt om henne*
- Hva føler du...?
*ser ned på henne*
- Helt ærlig..?
*vil bare vite det*

Sina:
*puster ut og ser opp på ham*
*lener haken mot brystet hans*
-Jeg kan ikke si de tre ordene til deg helt ennå.
-Men jeg er blitt veldig glad i deg og jeg stoler på deg og..
*biter seg lett i leppa og senker blikket rødmende*
-Jeg har nok falt for deg.
*ser opp på ham og smiler skjevt*

Lewis;
- Vell noen har sluppet ham fri .. !!
*Hinter sterkt til Zekiye*
*Rasende når han fant det ut*

Zekiye;
*Krymper seg der hun står*
*Svelger hardt*
- Det er ikke som du tror mor ..
- Jeg ville bare at barna ..

Christine;
- Men det er helt greit at min søster utsettes for fare her inne ??
*Ser sårt på ham idet hun leter*

Salhar:
*smiler varmt*
*nikker stille*
*stryker henne over kinnet*
- Det var alt jeg ville høre
*bøyer seg ned og kysser henne varmt*

Kristy:
*stirrer på Zekiye*
- Men... hvordan..!?
*snur seg mot datteren*
- Hvorfor..?

Adrian:
*sukker tungt og trekker hendene irritert over ansiktet*
-Ingen har sagt noe om det!
-Hun har safet seg godt inn nå, hun står ikke i fare Christine
-Kan du ikke slappe litt av?!

Sina:
*ser lettet på ham og kysser ham lengtende igjen*
*har ikke noe imot og kysse ham og la ham holde henne og dele seg med ham iblant*
*er umåtelig tiltrukket av ham*

Zekiye;
- Han er mannen min .. !
*Smiler trist*
- Far til mine barn !
- Jeg lovde å passe på ham i gode og onde dager ..
*Mumler på slutten*

Lewis;
- Jeg burde pryle deg .. !!
*Ser hardt på Zekiye*

Christine;
- Hun holder seg med Salhar, Adrian.
- Nei jeg ..
*Finner staven sin*
- Liker det ikke.

Adrian:
-Han lovde å passe på henne
-Hun er trygg der.
*ser hun finner staven*
-Christine, la oss nå snakke
-Hva skal jeg si til Isabell når mamma bare forsvinner?

Salhar:
*trekker henne ned på en av sofanen i hagen*
*kysser henne lengtende*
*smiler varmt opp til henne*
*stryker håret hennes bort*
*klemmer varmt om henne der de ligger*

Kristy:
- Lewis..
- Zekiye har nettopp vært på sankt mungo..
- Hun har Stockholm syndrom...
*alvorlig*
- La henne gå tilbake.. så skal jeg hjelpe deg med å finne Nicholas

Christine;
- Jeg er tilbake før hun våkner.
- Du har vel noen andre du kan dele seng med i natt ??
*Hever brynet og hinter til Ruby*

Lewis;
- Spiller ingen rolle.
- Han drepte meg nesten !!
*Freser*
- Ingen slipper unna !!
*Dytter henne mot døren*

Kristy:
- Forstår du ikke at dere er i samme situasjon!!
- Det hjelper ikke å la frustasjonen din gå ut over Zekiye!!
*Ser hardt på ham*
- Jakt heller på Nicholas..! Han kommer ikke hit..!
*biter kjeven*
- Du burde vel kanskje heller passe på kona di!

Sina:
*blir liggende å kose med ham*
*ser opp på himlen og smiler varmt*
-Se alle stjernene..
*hvisker*
-Se så vakkert.

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen og ser kaldt på henne*
*fatter ikke hvorfor hun blir så sinnsykt sur*
-Så gå da!

Salhar:
- Mmm...
- Den vakreste er den..
*peker ut en spesiell for henne*
- Men den kan ikke måle seg med øynene dine..
*hvisker lurt mot øret hennes*
*flirer*

Sina:
*himler lett med øynene og ler mot ham*
-Du er så klissete!
*dulter i ham med albuen*

Salhar:
*stryker hånda under klærna hennes*
- Oj.. du og..
*humrer lurt*
*kysser henne hett*

Zekiye;
- Han vet ikke, mor ..
*Rister på hodet*
- La henne gå.
- Jeg skal finne ham !
*Ser bedende på Lewis*
- Mor skal ikke forstyrre oss mer.
*Ser over på Kristy*

Christine;
*Går imøte med datteren*
*Smiler lett*
*Får henne i seng og forteller eventyr for henne*

Kristy:
*Ser over på datteren*
- Hva vet han ikke?
*rynker pannen*
- Lewis..!
- Ta til vette..!

Sina:
*fniser når hånden hans går på vandring*
-Å, ånei.
-Du avslørte meg..
*trykker seg mot ham og kysser ham lengtende igjen*

Adrian:
*går ut derfra når han ser Christine tar hånd om Isabell*
*orker ikke engang si imot henne mer*
*går for å se til sin andre kone og barn*

Salhar:
*en kjapp en på verandaen*
*check!*

Sina:
*løper naken og fnisende inn igjen på rommet hans*
*holder hånden hans godt hele veien*
-Hysj..!

Salhar:
*humrer der han kommer*
*lukker døra bak seg*
*ser fort mot hovedsenga*
- Faen.. Ana...jeg hadde glemt hun sov der..
- Jeg får løfte henne inn i den andre senga..
*hvisker til Sina*
*går for å løfte henne opp og skvetter kraftig til*
- Er du våken..?

Therana:
*setter seg opp og skubber ham bort*
*sender Sina et hatefylt blikk*
- Hore..!
*freser rasende*
*går fort mot badet*

Sina:
*dekker seg raskt til med de klærne hun har i hendene*
*ser forvirret etter Therana og svelger hardt*
*ser fort opp på Salhar*
"Hva var det jeg sa..."