Harry Potter Rollespill 157

Salhar:
- Ikke langt bort..
*alvorlig*
- Til min landsby.. hvor jeg vokste opp.. moren min er der ennå..
*smiler forsiktig*
- Du er trygg der
*trekker henne inntil seg*
- Bare for en liten stund.. til Ana har født barnet

Sina:
-I ni måneder..?
-Skal jeg være uten familien min, uten deg, i ni måneder?
*ser fortvilet på ham og rister på hodet*
*trekker seg unna og snur seg bort*
-Jeg kan ikke...!

Salhar:
*ser lenge på henne*
*svelger hardt*
- Ungene blir med deg..

Sina:
*legger hendene over ansiktet og setter seg ned på sengen*
*hikser og rister på hodet*
-Ikke tving meg bort...

Salhar:
*svelger sårt og hardt*
*sukker tungt*
- Sina..
*går sakte bort og setter seg ved siden av henne*
*biter kjeven sammen*
- Det finnes kanskje et annet alternativ..
*hvisker*
- Men da trenger jeg din hjelp

Sina:
*trekker hendene rakst over kinnene og ser opp på ham*
*rynker pannen lett*
-Hva er det..?

Salhar:
*sukker stille*
- Noe av det samme som Adrian har gjort..
*smiler stramt*
- Få Ana innestengt.. hun er ikke stabil psykisk.. ikke nå med Lewis og Nicholas
*alvorlig*
- La henne være på sykestuen til hun føder barnet.
*stryker henne over ryggen*
- Men da må du også tale for det.. du kjenner henne.

Sina:
*kjenner at frysningene går nedover ryggen*
-Vil du gjøre det mot Ana...?

Salhar:
- Jeg har vurdert det en stund..
*alvorlig*
*biter kjeven sammen*
- Hun blir ikke skadet... og ikke barnet.. og ikke vi
*klemmer om hendene hennes*
- Og vi kan gifte oss, så du står likt med henne

Sina:
*smiler varmt, men ikke lenge*
-Men hva med Ather?
-Han og jeg er fremdeles gift..
*sender den tynne ringen sin et kort blikk*

Salhar:
*ser ned på ringen hennes*
*smiler stramt*
*tar ringen av henne og blåser på den*
*ser den smuldrer opp*
- Som Adrian sa.. du er veldig utsatt..
*smiler lurt*
- Jeg røvet deg visst

Sina:
*kjenner ringens tyngde forsvinner av fingeren*
*strekker seg opp og kysser ham lett*
-Du røvet meg..

Salhar:
*smiler varmt ned til henne*
*legger hånda om kinnet hennes*
*kysser henne sårt og lenge*

Sina:
*bøyer hodet bak og kysser ham lengtende tilbake*
*lyver ikke om at hun er glad i ham, ikke et sekund*
*kjenner hun er veldig sint på Therana, vil gledelig sende henne på sykestuen i ni måneder*

Salhar:
*slipper henne sakte etter en lang stund*
- Jeg må .. snakke med Adrian... han må få vite dette..
*klemmer om hånda hennes*
- Du vil bo som gjest hos meg..
- Jeg driter virkelig i hva folk sier .. du er min.. og jeg er din

Sina:
*fletter hånden sin inn i hans*
*smiler og trykker seg tettere mot ham*
-Hva med Theranas barn..?
*stryker hånden over kinnet hans og drar håret hans unna*

Salhar:
- De må bli her hos oss.
*alvorlig*
*smiler spakt mot henne*
- Du er så nydelig..
*hvisker mot lippene hennes*

Sina:
*smiler varmt og kysser ham lett*
-Du og ..

Salhar:
*slipper henne sakte*
- Jeg går og... ordner...
*smiler spakt*
- Men du må bli med til Adrian.

Sina:
*nikker stille og reiser seg*
-Greit, men jeg må finne jentene først
*smiler svakt*

Salhar:
*nikker og reiser seg sakte*
- Den er grei..
- Jeg venter enn så lenge

Sina:
*nikker og går inn etter dem*
*løfter Alva opp og deretter Angela*
*tar dem med seg inn til Salhar*
-Sånn...

Salhar:
*smiler fort*
- Kom...
*går rolig ut med armen om henne*
- Han er her ute vil jeg tro..
*stopper opp halveis*
- Nei... nei la oss gå til Ana..

Sina:
*stirrer på ham og rynker pannen hardt*
-Til Therana?
-Hvorfor det?

Salhar:
- Overtale henne..
- Forklare situasjonen..
*smiler fort*
- Så skal vi se om pipa får en annen lyd