Harry Potter Rollespill 157

Abraxas:
*nikker*
-Ja, Nadya ligger så urolig.
*smiler spakt*

Therana:
*smiler fort*
- Ah... ja...
- Theodin og skal alltid ligge oppi.. da blir det trangt etter en stund..
*ser ned på bena sine*
*kremter stille*
- Ting gikk nå greit under middagen..

Abraxas:
-Ja, det så slikt ut...
*smiler spakt og ser på henne*
-Er de inne nå?

Therana:
- Ja..
*ser ned på bena sine*
- Jeg takler bare ikke helt å høre dunkingen..
*sukker surt*

Abraxas:
-Jeg er så lei for det.
*lyst til å legge armene om henne*
-Jeg kan se at du er glad i ham..

Therana:
*smiler sårt*
- Er så vant med det nå...
*ser kort på ham*
*sukker tungt*

Abraxas:
*nikker stille og stikker hendene dypere ned i lommene*
-Skal vi ta en tur?
*nikker kort nedover i hagen*

Therana:
*ser fort på ham*
- Ja..
*begynner å gå rolig i retning hvor han nikker*
*tussler med ham*

Abraxas:
*går et stykke fra henne*
*nyter den kalde natteluften mot huden*
*går i stillhet til at de har kommet seg bort slik at ingen kan se dem fra borgen*
*går sakte men sikkert nærmere til hendene deres rører hverandre*

Therana:
*ser sakte opp på ham*
*lar fingeren hans gli over hennes*
*Senker blikket*
*rødmer svakt*

Abraxas:
*ser fort på henne og smiler varmt av den røde fargen hennes*
*tar forsiktig hånden hennes og fletter den inn i sin*

Therana:
*vil ikke slippe noen følelser løs*
*bare klemmer om hånda hans*
*holder blikket borte fra ham*
*ser frem mot havet*

Abraxas:
-Det er i det minste vakkert her..
-Bedre for barna å vokse opp her enn i Englands møkkete gater.
*prøver halvveis å overbevise seg selv*

Therana:
- Enn så lenge..
*smiler sårt opp til ham*
- Så lenge de er så små som de er nå..
*holder varmt om hånda hans*

Abraxas:
-Ja, men kjenner jeg Nadya rett sørger hun vel for at vi alltid har noen små..
*smiler kort og biter kjeven sammen*

Therana:
*rynker pannen*
*ser opp på ham*
- Jeg trodde dere ikke skulle ha flere...?

Abraxas:
-Ikke jeg heller.
*trekker stille på skuldrene*
-Men hun er gravid og er fast bestemt på å ha det.

Therana:
*smiler forsiktig*
*sukker sårt*
*ser ned på bena sine*
- Jeg er gravid..
*hvisker stille*

Abraxas:
*ser over på henne og smiler spakt*
-Salhar er vel overlykkelig?

Therana:
- Ja.. spesielt siden jeg løy..
*ser sårt opp på ham*
*sukker tungt og drar hånda over ansiktet*
- Nå har jeg virkelig rotet det til for meg selv ..

Abraxas:
*ser på henne og rynker pannen hardt*
-Ana..
*trykker hånden hennes hardere*

Therana:
*klemmer om hånda hans*
*sukker sårt*
- Jeg bare.. takler ikke å se ham med Sina...
*biter kjeven sammen*
- Men det betyr jo ikke noe nå..
*hvisker*
- Han gikk jo rett på.. så nå er iallefall Sina trygg..
*Ser ned*

Abraxas:
-Hva med når han finner det ut?
*drar henne mot seg og holder henne inntil seg*
*sørger for at de står bak en stor rosebusk slik at ingen ser dem*
-Han vil finne det ut før eller senere, Ana.

Therana:
- Jeg er førstekonen...
*Ser opp på Xas*
*klemmer seg tett inntil ham*
- Han kan ikke kaste meg bort..
*smiler spakt*
- Og Sina kan gi ham et barn..
*lukker øynene sakte*

Abraxas:
-De giftet seg fordi du var gravid, Ana.
-Sina sa at du hadde sagt at du ville ha henne bort, eller så ville du ha fjernet barnet
*ser forskende på henne*
-Er det sant?