Harry Potter Rollespill 158

Isabell;
*Ser surt på ham*
*Legger armene i kryss og marskjerer tilbake*
- Dumming !!

Nicholas:
*immiverer til Usbekistan*
*får henne til sykehuset der for en sjekk*

Salhar:
- Nei...
*kjenner han virkelig ikke liker dette!*

Adrian:
-Jeg går og legger Daniel.
*ser fort tilbake på kona*
-Er du klar til middagen, Ruby?

Sina:
*ser opp på ham og sukker*
-Hun kommer nok snart.

Salhar:
- Det bør hun...!
*freser svakt*
- Og det fort..!

Sina:
-Hysj, slapp av nå..
*ser fort opp på ham*
*reiser seg og legger Alva ned i barnesengen*
-Hun kommer sikkert når som helst.

Ruby;
*Nikker kort*
- Ehm, snart ..
*Kommer seg på bena*
*Virkelig ikke lyst*
- Hvem kommer ?

Zekiye;
*Skriker og bærer seg*
*Virkelig vondt*

Emma;
*Sitter med faren og broren*
- Hvorfor skriker hun ?

Nicholas:
*klemmer om ungene*
- Fordi .. Lewis gjore henne vondt..
*sukker tungt*
- Hun kommer til å bli fin vennen min..
*ser ned på ungene*

Salhar:
*legger armene i kors*
*tviler*

Adrian:
-Alle, det er i den store salen i kveld.
*smiler skjevt inn mot henne*
-Hva har du tenkt å ha på deg?

Sina:
*går bort og kysser kinnet hans*
-Jeg kan gå ut og se etter henne, vil du det?

Salhar:
- Nei..!
*bestemt*
- Om det er noen som skal lete så er det iallefall ikke deg..
*smiler stramt*

Sina:
*ser forvirret på ham*
-Og hvorfor ikke?

Emma;
*Ser sårt mot døren*
- Men Lewis er snill .. ?!
*Forstår det ikke*
*Ser uforstående på faren*

Ruby;
*Sukker*
- Jeg skal finne noe ..
*Stryker hendene over kjolen og reiser seg*

Salhar:
- Jeg vil ikke at noen skal få tak i deg
*alvorlig*
*klemmer henne inntil seg*

Nicholas:
- Nei... han er ikke det vennen

Adrian:
*smiler spakt og nikker*
-Bra.
*går for å kle seg selv*

Sina:
*må smile*
-Ingen får tak i meg.

Ruby;
*Vet å bruke god tid*
*Har etter Christines ankomst ikke vært spesielt glad i slike tilstelninger*
*Heller ikke etter brorens fremtreden*
- Er din mor bortreist ?

Emma;
*Biter seg i leppa*
*Blir sittende og vente taust*

Adrian:
-Ja..
*ser setter henne og smiler spakt*
-Så pen du var i den kjolen.
-Er den ny?

Ruby;
- Ja, den er faktisk det
*Smiler kort*
- Jeg hentet den tidligere i dag

Adrian:
*nikker og knepper igjen skjorten*
*trekker hendene gjennom håret og går for å kysse henne*
-Smil nå..
*smiler spakt*

Ruby;
- Jeg synes ikke det er noe å smile av ..
*Møter blikket hans ett kort øyeblikk*
- Og når du nevner alle .. Christine ?

Salhar:
*venter helt til middagen skal begynne*
- Hun må ha blitt borte.. eller gått seg bort..
- Jeg skal be vaktene gå etter henne..
*alvorlig og går ut i gangen*

Therana:
*i Roberts armer*
*prøver å spenne sge løs, men kommer ikke på flekken*
*kjenenr han drar en pose over hodet hennes og immiverers bort*

Nicholas:
*blir sittende i flere timer*
*får endelig beskjed om å komme inn til Zekiye*

Adrian:
*ser lenge på henne og rister på hodet*
-Nei, ikke ennå.
*skal ikke ta med seg Christine på slike ting før de er blitt gift*

Sina:
*nikker og ser etter ham*
*biter seg i leppa*
*håper virkelig at Therana er ok*
*går for å legge sminken*

Salhar:
*kommer inn etter en lang stund*
*smiler stramt*
- Vi får gå til middagen.. unnskylde med at hun er syk..
*kremter*
*henter ungene*

Sina:
*ser etter ham og rynker pannen lett*
-Skal barna være med?
-Det visste jeg ikke..
-Jeg har allerede lagt dem.

Salhar:
- Nei,de skal ikke det..
*Smiler fort ned mot Theodin*
- Jeg vil bare forsikre meg om at vaktene passer skikkelig på disse..
*setter seg ned og fester en liten stein fast i hver sin nakke*
- Ikke klor den av..
*vet de kommer til å klore seg til blods før den går av*
- Og si ifra om noe som helst skjer..
*smiler fort*
*får lagt Theodin og Noira inn igjen*
*skulle ønske han kunne se så fredfylt ut som Noira gjør, sovende i armene hans*

Sina:
*tråkker ned i skoene sine og ser seg raskt over skulderen etter ham*
-Kommer du nå?

Salhar:
*nikker kort*
- Ja..
*kremter fort*
*går ut med henne og ned til storsalen*
*ser de fleste andre er til stede*
*sender Abraxas et iskaldt blikk*
*men ennå mer bekymret over at Ana ikke sitter ved ham*