Harry Potter Rollespill 158

Sina:
*strammer grepet om Angela*
*livredd for denne mannen*
-Hvordan husker du meg..?

Robert:
*ser ned på datteren*
- Det er noe med øynene dine..
*smiler svakt, varmt*
*ser så opp på Sina*
- Therana fortalte meg historien om oss..

Zekiye;
*Trekker lett på skuldrene*
*Vet det ikke lengre spiller noen rolle*
*Svelger*
- Jeg vet at han aldri ville drept dem.

Ruby;
*Sukker lettet*
*Legger bena om ham og trykker seg mot ham*
*Trodde det skulle være verre*

Emilie;
- Savnet deg såklart ..
*Smiler varmt*
*Slipper ham ikke for alt i verden*

Hugo:
*går inn til Lewis*
- Robert har dratt til Syria.. for å se Sina..
*studerer ham*
*har veldige følelser for Therana*
- Skal du ... har du bruk for Therana..?
*tar henne selv om han ikke skal*

Nicholas:
*nikker stille*
*hadde heller ikke hjerte til det*
*ser ned på ungene*
- Er dere sultne..?
*smiler stramt*

Sina:
*er for redd til å gråte, for redd til å bevege seg*
-Therana...?
-Sa Therana det til deg?
*kjenner seg sveket på det verste*
-Hvor er hun?

Adrian:
*kysser nakken hennes forsiktig*
*er rolig med henne i dag*

Frodo:
-Jeg har savnet deg også.
-Masse og hele tiden.
*kysser nesetippen hennes*

Robert:
*smiler skeivt*
*ser ned på datteren igjen*
*kommer nærmere*
- Kan jeg få holde henne?
*Ser kort på Sina*
*kjenner han blir trollbundet av hvor vakker hun er*

Sina:
-Nei!
*trekker seg bort når han kommer nærmere*
-Fortalte ikke Therana om alle de tingene du har gjort mot meg?

Lewis;
*Sitter med erteposen til kinnet*
*Rister på hodet*
- Den røya kan du ta å ha for deg selv ..
*Fnyser*

Emma;
*Drar broren med seg for å få i seg noe å spise*

Zekiye;
*Kjenner hodet verker*

Ruby;
*Nesten litt utolmodig*
*Men kjenner dette er ekstra pirrende*
*Drar neglene lett over ryggen hans*

Emilie;
*Smiler spakt*
- Bra ..
*Klemmer ham igjen*
*Vil ikke slippe ham med det første*
- Jeg trodde du var så sint på meg ..

Robert:
*smiler stramt*
- Jo..
*smiler sårt*
*strekker hånda etter henne*
- Jeg blir så sint noen ganger...
*smiler varmt, svakt*
- Ikke at jeg kan forstå at jeg kan ha blitt sint på noe så vakkert som deg

Hugo:
*kjenner et lurt glimt dukker opp*
- Hm.. Javel.
*snur seg rolig og går ned i kjelleren*
*ser hun sitter lenket til sengen*
*smiler forsiktig*
*setter seg ned med henne*
- Hysj.. hysj..
*kjenner hun klemmer seg livredd inntil ham*

Nicholas:
*ser fort på Zekiye*
*sukker tungt*
*hjelper ungene med å finne noe spiselig*

Adrian:
*tennes av stønnene hennes*
*holder det rolige og faste tempoet*
*legger leppene til hennes og kan nærmest kjenne stønnene hennes*

Frodo:
-Hvorfor skulle jeg være sint på deg?
*ser forvirret ned på henne*

Sina:
-Du slo meg, du voldtok meg, du sperret meg inne!!
-I ett år!
-Jeg kommer aldri til å tilgi deg og du kommer aldri til å få se henne.

Robert:
- Det var ikke meg..
*alvorlig*
- Jeg har aldri slått en kvinne... før.
*vet det høres sykt ut i hennes ører*
- Aldri.

Lewis;
*Virkelig ikke i humør*
*Hater å tape - spesielt for Nicholas*

Zekiye;
*Hviler hodet en liten stund*
*Er helt borte*

Ruby;
*Møter blikket hans ett øyeblikk*
*Smiler spakt, men kysser ham hett*
*Biter etter leppa hans*

Emilie;
*Trekker på skuldrene*
*Smiler kort*
- Ingen som vet at du er her .. ?

Hugo:
*prøver å bygge opp tillitten mellom ham og Ana*
*redd for at Lewis skal ombestemme seg*

Nicholas:
*kommer inn til henne*
*setter seg ned og stryker henne over pannen*

Sina:
-Bare fordi du har mistet hukommelsen, betyr ikke at det ikke var deg
-Jeg vil aldri se deg mer, kom deg ut!

Adrian:
*møter leppene hennes i et kyss*
*bygger opp farten sammens med kysset*

Frodo:
-Nei, bare du.
*kysser pannen hennes mykt*
-Så du har meg helt for deg!

Robert:
*Ser ned på datteren*
- Hun ligner veldig på meg..
*vil ikke høre på henne*
*vet hun likevel aldri vil forstå*

Sina:
-Du fikk et valg, og du valgte oss bort.
-Du har ingen rett til henne uansett hva du sier.
-Jeg vil ha deg ut herfra, Robert, vær så snill gå ut...
*er nesten på gråten*

Ruby;
*Merker kyssets intensitet økes*
*Puster tyngre*
*Ikke helt sikker på hvor hun vil gjøre av seg*
*Klemmer seg hardt om ham*
- Åhhhå ..

Emilie;
*Smiler varmt og henger seg om halsen hans igjen*
*Ikke vært så glad på lenge*
- Takktakktakk .. !

Zekiye;
*Gløtter lett med øynene*
- Spiser dem .. ?

Robert:
*ser lenge på henne*
- Jeg skal gå..
*ser ned på datteren en siste gang*
*smiler spakt*
- Men jeg holder et øye med dere... Du aner ikke hvem Salhar er, gjør du?

Nicholas:
- Mhm..
*stryker henne igjennom håret*
*Ser fort på ungene*
*smiler spakt*

Zekiye;
*Forflyttet seg til armene hans*
- Godt ..
- Dem får komme seg i seng snart ..

Nicholas:
- Ja..
*hvisker ned mot øret hennes*
*klemmer om henne lenge*
- Jeg er glad dere er like hele

Adrian:
*kommer til et punkt der han ikke kan holde seg*
*kjenner hele kroppen hennes strammes*
*stønner mørkt og kjører hardt på de siste takene*

Frodo:
*skjønner at hun ikke har hatt det så enkelt her*
*kjenner hun fremdeles er tynn som en spiker i armene hans*
*setter seg ned og trekker henne ned på fanget sitt*
-Du har ikke skrevet til meg på lenge..

Sina:
*holder på å knekke sammen*
*kjenner han treffer rett på spikerhodet, aner virkelig ikke hvem hun er gift med*
*vet i det minste hvem Robert er, selv om hver eneste celle i kroppen hennes pulserer av hat mot ham*
-Bare kom deg ut..

Robert:
*lyst til å legge armene om henne, ser hun er livredd*
- Jeg drar...
*snur seg rolig og forsvinner hvor han kom fra*

Sina:
*er helt på kanten og holder på å tippe utfor*
*skjønner virkelig ikke hva Ather og Robert gjør her*
*føler seg ikke trygg noensteds*
*tar med seg jentene og går raskt nedover til Abraxas og Nadya*

Ruby;
*Biter seg hardt i leppa for å ikke hyle ut*
*Må ned med en hånd for å hjelpe til*
*Stønner høyt idet hun kommer og går opp i bue*

Emilie;
*Smiler trist*
- Hver dag ..
- Jeg har skrevet hver dag, Frodo.

Nadya:
*virkelig glad Ana er borte*
*irriterer seg grenseløst over hvor opprørt Xas er*
*sukker tungt alene på terassen*