Harry Potter Rollespill 159

Sally:
- Har han dem og..?
*stirrer forvirret på ham*

Salhar:
*dukker opp til den formelle middagen*
*men satt bort den ene stolen til konene*
*fører Therana inn*
*hever hodet høyt*

Will:
-Jeg vet ikke
-Hadde ikke overrasket meg..
*sukker og legger armene i kross*

Sina:
*stirrer på William og rynker pannen hardt*
-Tror du... mamma og pappa og?
*kjenner en iskald følelse sprer seg i magen*

Will:
*hadde helt glemt at hun sto der*
*snur seg rundt*
-Jeg vet ikke, Sina

Sally:
*vil ikke si noe*
*men ganske sikker på at de også er der*
*biter kjeven sammen*
*føler seg så forferdelig hjelpeløs*
- Kan han komme tilbake..?
*Ser på Will*

Therana:
*klenger seg inntil Salhar*
*overser Abraxas med glans*
*nødt til*
*vet Salhar hadde klikket om han visste...*

Will:
-Salhar?
*ser raskt på kona*
-Nei, det tror jeg ikke.

Abraxas:
*forvirret men lettet over å se Therana tilbake*
*smiler spakt idet øynene deres møtes*
*legger raskt armen om kona og kysser pannen hennes før hun merker noe*

Sally:
*er redd han lyver*
*vil ikke stå her og skremme vettet av ungene eller Sina*
*Ser fort opp på Ather*
*ser han skjønner alvoret*

Ather:
*ser fort opp på Sina*
- Vi bør inn i borga..
*løfter ungene opp og går bestemt oppover*

Therana:
*holder blikket stivt frem*
" Han elsker meg... og jeg bærer en annens barn..."
*biter kjeven sammen*
*klemmer seg forsiktig inntil Salhar*
*kjenner de tunge armene hans rundt seg*

Sina:
*nikker forsiktig og følger med ham inn*
*ser raskt opp på Ather*
*men forholder seg stille*
*holder blikket ned i bakken*

Abraxas:
*stryker hånden lett over Nadyas mage*
-Går det bedre i dag..?

Ather:
*svelger hardt og lenge*
*Ser ned på Sina*
- Er du dum nok til å tro på det faren din sier...?
*ser kjapt på henne*
- Eller skjønner du alvoret?

Nadya:
*smiler spakt*
*ikke rørt frokosten*
*nikker kort*
*vil prøve å ikke skremme ham*
*men føler seg elendig*

Sina:
*ser kort og kaldt opp på ham*
-Nei, jeg forstår Ather.
*ser trassig bort*
-Og han hadde ikke dratt til Enya og Noah for å si at Therana er her....

Ather:
- Den kjøper ikke jeg heller..
*smiler stramt*
- har du en plan.?

Sina:
-Bli her for resten av livet?
*smiler stramt*
-Nei, jeg vet ikke..
*smiler spakt av pludrende Alva*
-Hun er heldig som ikke forstår hva som foregår..

Ather:
- Hva tror du er sjangsen for at han... dukker opp igjen?
*alvorlig*
- Med intensjon om å drepe...?
*hever øyenbryne*

Sina:
*stirrer fremfor seg et sekund før hun løfter blikket mot ham*
-Drepe hvem?

Ather:
- Deg.
*alvorlig*
*holder blikket hennes*

Sina:
-Han kan ikke komme tilbake hit.
*ser bort men kjenner at panikken allerede har grepet henne*
*vet hvor hevngjerrig Salhar er*

Ather:
- Kan har kommet seg hit engang...
*ser hun innser hvor jævlig uforsiktig hun har vært*
*biter kjeven sammen*

Sina:
-Skulle jeg ha dratt med ham da, Ather?
*syns han er usmakelig når han prater slik til henne*
-Du er vel klar over at han hadde likesågodt kverket meg der?!

Ather:
- Nei..
- Da hadde han hatt æren i behold.
*alvorlig*
*sukker tungt*
*mener ikke være vanskelig, men sier rett ut hva han mener*

Sina:
-Men jeg ville vært fanget..
*stopper opp og holder ut armene*
-Gi jentene til meg.
*orker ikke å ha ham nær seg mer*

Ather:
*biter kjeven hardt sammen*
- De er tryggere med meg.
*har ikke tenkt å gi dem fra seg*

Sina:
-De har ikke vært med deg på lenge, Ather.
-Jeg er moren deres, gi dem til meg!

Ather:
- Nei..
*alvorlig*
- Ikke med din dømmekraft.
*holder jentene inntil seg*
*helt rolig, for ikke å skremme dem*

Sina:
-Min ...
*mister all tale*
*stirrer bare på ham*
-Min dømmekraft?
-Hva har jeg gjort, Ather?
-Annet enn å passe på dem, sørge for at de har hatt det bra?!

Ather:
*visste hun kom til å reagere slik*
*og at jentene kom til å klemme seg inntil ham*
*smiler syrlig*
- Annet enn at du har det bra....?

Sina:
*stirrer på ham*
-Du er helt utrolig...
-Du har en ny kjæreste, du har en ny "sønn", så la meg få barna mine..
-De er det eneste jeg har igjen.
-Du har ingen rett til å ta gjøre dette.

Ather:
- Jeg har ingen ny kjæreste... jeg er ennå gift.. jeg holder et løfte..
*iskald*
- Og den gutten er min brors sønn... ikke min.
*hever øyenbryne*
- Jeg har all rett, jeg er faren deres.
*snakker like lett som om det skulle være om været*
- Og om du fortsetter slik, så ja.. er jeg alt de har igjen