Harry Potter Rollespill 163

Elius:
*ser grovt på henne*
*stønner sårt*
- Jeg elsker deg..
*hever øyenbryne*
- Ok..?

Nathalie:
*sovner med sønnen*
*så utrolig trett*
*drømmer om Lumen*

Lúkas:
*smiler fort mot Enya*
-Du skjønner at jeg ikke kan ha dem her?
-Folket blir nervøse, det er bare mennesker med en svært god grunn som søker tilflukt her.
-Som for eksmpel etter at de har drept noen..?
*hever brynene lett*

Felix:
*drar hånden over ryggen hennes og får henne tettere inntil seg*
*kysser henne i håret*
-Hysj...
-Det gjør du.
-Men det vil ta litt tid.
-Tro meg.

Frodo:
*ser trist på henne og legger armen om henne i sengen*
-Åh, det suger..
*lener pannen mot hennes*
*heiser seg plutselig opp på albuen*
-Jeg kan bruke den formelen?
-Så kan vi ikke høre dem mer.

Lucy:
-Nei, selvfølgelig gjør jeg ikke det!
-Men så la henne ha et maleantrekk da!
*sukker tungt og lener seg tilbake i sofaen*
-Jeg ser ikke problemet i det.

Adrian:
*breer over henne og kysser pannen hennes*
-Sov du.
-Jeg kommer snart.
*går ut og tar turen til Ruby*

Synne:
*ruver frem og tilbake over ham*
*legger hånden over hans og trekker den bort*
-Det er så ømt..

Enya:
- Ja jeg skjønner det
*kald*
- Men du er familie...
- Og familie hjelper hverandre uansett
*freser*

Therana:
*hikser sårt*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*skjelver sårt*
" Hvorfor holder du meg ennå...? Hva har du gjort? "

Lúkas:
*smiler kort*
-Du må dra Enya.
*nikker til vaktene sine og ser at de kommer nærmere*
*har sendt noen til Felix sitt hus og*
-Nå, unnskyld meg.
*går for å se til sin datter*

Felix:
*kysser henne forsiktig i håret*
-Vi har alle hemmeligheter.
-Og din er trygg hos meg.

Amarisa;
*Trenger ikke høre stort annet*
*Ventet på de ordene veldig lenge nå*
*Selv om hun hører løynen skrike*
- For alltid .. ?
*Kniper fremdeles igjen*

Lumen;
*Får ikke sove*
*Enda han har sengen helt for seg selv*
*Lei av å bli bundet*

Emilie;
- Har du staven med deg ??
*Lyser opp*
*Fremdeles fratatt sin*

Jonathan;
*Sukker oppgitt*
*Prøver så godt han kan å ta seg i det*
*Men blir veldig frustrert*
- Dem vet ikke verdien av penger .. !

Ruby;
*Ligger vidåken i sengen*
*Har bedt om å få ha det mørkt*
*Føler hun har nådd bunnen*
*Mistet sin bror og barn*

Bernard;
- Men så varm og god ..
*Prøver å legge kinnet til*
*Vil bare røre litt*

Frodo:
*nikker og bøyer seg ned over sengekanten*
*roter i bagen og finner den*
-Her.
*tar formelen deres*
-Sånn.

Lucy:
*blir så irritert hver gang han sier det*
*har sett bankutskriftene hans*
-Vi lider ingen nød, Jonathan.
-Du trenger ikke å snu på hver eneste krone!

Adrian:
*kommer inn døren og kneler ved sengen hennes*
*kysser hånden hennes mykt*
-Beklager, Ruby..
-Ingen fremskritt.

Synne:
*legger hånden i håret hans og stryker gjennom*
*kjenner vannet skvulper lett rundt dem*
*sukker lavt*
-Åh..

Elius:
*smiler lurt*
- For alltid
*bøyer seg ned mot henne igjen*
*kysser ham varmt*

Enya:
- Hvor er datteren min?!
*ser skremt etter ham*
*biter kjeven hardt sammen*

Therana:
- Hadde det nå vært en hemmelighet...
*hikser stille*
*klemmer seg inntil ham*

Felix:
*rynker pannen*
-Hvem vet om det?
-Vet Lúkas om det?
*ser alvorlig ned på henne*

Lúkas:
*hører lav prating fra datterens rom*
*sukker tungt*
*banker hardt på døren*
-Amarisa?!

Amarisa;
*Kysser ham mykt tilbake*
*Velger å tro det er sant*
*Legger hendene i håret hans*

Emilie;
*Hører bråket nedenifra stilner*
*Smiler lettet*
- Takk ..

Jonathan;
- Og hvordan har det seg ?!
- Fordi jeg har jobbet ræva av meg for å kunne forsørge dere !
*Skarp i målet*
- Ikke alle ble født med gull skje i munnen, Lucy.

Ruby;
*Graver seg bare lengre inn i dynen*
*Puster stille*
*Sverget at om hun ser Therana igjen, blir det lite pent*
- Hvorfor .. ?

Bernard;
*Meget fristet til å ta et jafs og ett grafs*
*Men vet det kommer konsekvenser av slik*
*Kysser dem forsiktig*

Therana:
- Alle vet..
*hikser sårt opp til ham*
*skjelver som et aspeløv*

Elius:
*stopper brått opp*
- Herregud...!
- Faren din...
*banner lavt*

Frodo:
*legger staven tilbake i bagen og kommer ned igjen i sengen til henne*
-Mamma og Bernard hadde stelt istand rene festmåltidet da jeg kom hjem
*flirer lett*
*drar håret hennes bak øret*

Lucy:
-Jeg vet at du har jobbet hardt, og det ser jeg da enda!
-Men skal du bare sitte der på toppen av pengefjellet ditt?
-Du må høste inn det du sår, Jonathan.. elskling.
*ser sårt på ham*
*vet at han ikke kommer til å ombestemme seg*
*sukker og senker blikket*

Adrian:
-Hun må ha dratt langt bort.
-Ingen syn av henne noe sted.
*stryker henne over det lille av hodet som stikker opp*
-Men hun kan ikke løpe for alltid.
-Vi får barna våre igjen snart.

Synne:
*klynker og drar hodet hans opp til leppene sine*
-Du kan kysse meg her..
*smiler svakt og oppgitt*
*gir ham et kyss på leppene*

Felix:
*hører en hard banking på døra*
-Ja, tydeligvis..
*tviler ikke på at det er Lúkas*
-Gå opp, ta med deg barna.

Lúkas:
*sukker*
-Amarisa, du har ti sekunder på å sende ut den guttungen.

Emilie;
- Virkelig ?
*Smiler skeivt*
- Følt så oppstyr dem holder ..
*Ganske så misunnelig*
- Skulle tro du døde og sto opp igjen .. !
*Ler lett*

Jonathan;
- Jeg vil ikke dem skal mangle noe.
*Sukker*
- Men jeg savner respekt.
*Reiser seg*

Ruby;
- Hun er farlig ..
*Hvisker sårt*

Bernard;
*Klarer å nøye seg med det*
*Setter og opp tempoet*
*Sklir snart under for henne*

Amarisa;
*Stykker selv til*
*Rask med å kaste ham ut av sengen*
- Gå Elius .. !

Therana:
*biter kjeven sårt sammen*
- Ok..
*trekker seg ut av det varme grepet hans*
*løper bort for å finne barna*
*håper han kan ordne opp*

Enya:
*kastet ut av riket*
*står ved åpningen og venter desperat på datteren*

Elius:
*stirrer ned på henne*
*spretter opp og trekkr på seg klærna*

Frodo:
*flirer og fletter hånden inn i hennes*
-Mm, det var nesten slik.
-Men du manglet der.
*kysser hånden hennes før han drar henne nærmere*

Lucy:
*ser opp på ham*
-Du savner respekt?
-Er det det du vil ha?
-Er det derfor du skjeller barna våre ut ved hver åpne mulighet?
*reiser seg hun også*
*skjelver og er kald i stemmen*

Synne:
*legger en hånd bak og styrer ham tilbake inn igjen*
*biter seg hardt i leppa*
*kjenner at det er tungt for dem begge i vannet*

Lúkas:
*ser døren åpnes og ser ned mot Elius*
-Du igjen...
*ser inn til Amarisa og hever brynene*
-Jeg håper du kan forklare dette.

Felix:
*biter kjeven hardt sammen*
*tviler på at Lúkas gjør denne jobben selv*
*går raskt opp til Therana igjen*
-Glem det jeg sa.
-Dere må ut.
-Kom.
*hører kvinnene hans nedenunder blir opprørt, og skjønner at de har kommet seg inn*
-Nå!

Elius:
*retter seg opp som en mann*
*men ennå et hode lavere enn Lukas*
*Senker blikket*
*biter seg hardt i lippa*

Therana:
*stykker til*
*stirrer ned på ham*
- Nei...!
" Hvor skal jeg dra?!"
*klemmer hardt om ungene*
*men hører de kommer*
*drar med seg ungene og ut*

Felix:
*kommer etter dem*
*vet ikke at moren hennes venter ved skogholtet*
-Du har staven din..?
*smiler svakt når hun nikker*
-Jeg beklager veldig...
-Jeg trodde ikke dette kom til å skje.
*biter kjeven sammen og legger hånden til kinnet hennes*
-Dra nå.

Emilie;
- Mm ..
- Men jeg hadde sikkert bare blitt dårlig ..
*Gjesper og legger hodet på armen hans*
*Kjenner øynene siger igjen*

Jonathan;
- Gi deg Lucy ..
- Du vet det ikke er slikt !

Amarisa;
*Sitter på sengekanten*
- Lekser.
- Han skulle akkurat til å gå ..
*Skuler etter Elius*

Therana:
*har ikke annet å gjøre enn å dra*
*biter kjeven sårt sammen*
- Takk..
*hvisker sårt*
*bøyer seg opp mot ham og kysser kinnet hans*
*lar lippene gli mot munnen hans*

Elius:
*ser fort på kjæresten*
*hever øyenbryne fort*
*kremter*
- Ja lekser.. dere majestet

Frodo:
*kysser pannen hennes mykt*
-Neida..
*ser at hun lukker øynene*
*smiler svakt og lukker sine egne*

Lucy:
*rister tvert på hodet*
-Det er nettopp slik det er!

Lúkas:
*ser lenge på dem begge to*
-Selvfølgelig, lekser..
-Men dere vet at soveværelset er til for soving.
-Gjøre lekser kan dere ta et annet sted.

Felix:
*møter de mørke øynene hennes idet leppene deres streifer hverandre*
*kniper om hånden hennes godt, en ekstra gang*
-Tiden er inne..
*slipper*

Elius:
*nikker alvorlig til det han sier*
*kremter stille*
- Selvfølgelig deres majestet
*bøyer hodet*

Therana:
*trekker seg bort fra den elskende mannen*
*slipper ham og immiverer med barna*
*ankommer Syria*
*klemmer ekstra godt om barna*
*går sakte innover mot tronsalen*
- Sånn.
*smiler varmt mot Isabell og søskene hennes*
- Skal vi se om mamma og pappa er her..?

Emilie;
- Pjusk meg i håret ..
*Hvisker stille*
*Fletter hånden sin i hans*

Jonathan;
*Blåser henne av*
*Lei av at hun skal prate tilbake slik*
*Var lykkelig når hun ikke sa ham imot*

Amarisa;
- Med mennesker løpende rundt ??
- Jeg trodde ikke du ønsket oss så vondt ..
*Blir sittende med ryggen til*

Elius:
*vil helst bare gå*
*biter kjeven hardt sammen*
*livredd for Lukas*

Adrian:
*sukker*
*hører et bank på døren, og snur seg*
*reiser seg raskt*
-Hun er her.
*skyndter seg ut av Rubys værelse*
*går mot tronsalen og ser omringede Therana og barna*
-Du kom omsider.

Frodo:
*gjør som hun befaler*
*hører at hun liker det og smiler skjevt*
-Godt..?

Lucy:
*ser bare hardt på ham*
-Du er bare helt utrolig..
*går raskt opp trappen*

Lúkas:
*ber Elius gå før han trer inn på datterens værelse*
-Amarisa
*ser strengt på henne*
-Snu deg og se på meg når vi prater.

Therana:
*senker blikket*
*neier kort*
- Ja.
*lar ungene løpe mot faren*
*går rolig frem med de minste*
*legger de i armene hans*
*holder blikket i bakken*

Theodin:
*står og ser på moren*
*aldri sett henne så redd*
*ser opp mot Adrian*
*forstår ingenting*
*klemmer om datteren*

Elius:
*går mer enn gladlig*

Ruby;
*Ikke sen med å komme etter*
*Mørk i blikket, med bare en tanke*
*Å gjøre slutt på Therana*

Emilie;
*Nikker og smiler trett*
- Kjempe godt ..

Jonathan;
*Biter kjeven sammen*
*Sukker tungt*

Amarisa;
*Retter forsiktig på skulderstroppen*
*Svelger*
- Hvorfor ?