Harry Potter Rollespill 163

Lilly:
-Han er ikke den eneste.
*sukker og tørker kinnet sitt raskt igjen*
*kler sønnen om på sengen deres*

Felix:
*sender Therana nok et takknemlig blikk*
*får kappen om seg og skyndter seg etter*

Sencario:
*ser sårt på henne*
*sukker stille*
*innser hvor dum han har vært*
*biter kjeven sammen*

Fercies:
*står med sin nyfødte datter i armene når Felix kommer inn*
*får beskjed om å sette seg*
*holder virkelig på å svime helt av*

Lilly:
*legger den lille gutten ned i krybben*
*blir stående og se ned på ham til at han sovner*
-Lille gutten..
*kniper lett om hånden hans*

Felix:
*ser opp på broren og kommer sakte bort*
-Hun er virkelig et mirakel..
*stryker niesen over kjeven og det lille kinnet og håret*

Sencario:
*legger armene om Lilly*
- Gutten vår..
*hvisker i øret hennes*
*smiler varmt*
*kysser henne på øreflippen*

Fercies:
- Hun lever...
*hvisker spakt*
*kritthvit i ansiktet*
*ser opp på Felix*
- Fortell Lukas...

Lilly:
*legger hendene over hans og smiler skjevt*
-Mhm..
-Han er så vakker.
-Og like klok som sin far.
*titter raskt på ham*

Felix:
-Så klart.
*smiler av det lille vesenet*
*før han tar veien til slottet*

Sencario:
- Til og med han kan gjøre feil...
*sår i stemmen*
*klemmer bedre om henne*
- Jeg elsker deg.
*hvisker i øret hennes*

Lilly:
-Jeg vet det..
*lukker øynene og nyter det at han holder henne*
-Jeg elsker deg også.
-Du trenger bare å ristes litt vett i av og til.

Therana:
*drar også til slottet*
*nødt til å se om barnet var i live*
*går sakte innover*
*fullstendig klar over at hun ikke bør være der*
*hører barnegråt*
*kan se Fercies*
*smiler varmt*

Sencario:
*klemmer om henne*
- Ja..
- Godt du rister så hardt..
*humrer*

Abraxas:
*er ute med de to yngste*
*prøver å få dem til å sove begge to*
*syns at han ser en kjent skikkelse og stopper helt opp*
-Men for faen....
*biter kjeven hardt sammen*

Lilly:
-Eneste som hjelper.
*smiler lurt opp mot ham*
*legger hånden til kinnet hans og stryker over det*
-Men Sencario..
*snur seg i armene hans*
*er dødelig alvorlig nå*
-Elsker du henne?

Therana:
*stivner til når hun hører hviskingen*
*snur seg brått mot Abraxas*
*kjenner magen synker og en kniv i hjertet*
*står bare og stirrer på ham*

Sencario:
*Møter blikket hennes*
*klemmer ennå om henne*
*sukker tungt*
- Ja.. men.. ikke slik du tror

Abraxas:
*har aldri vært så kald og så kjølig som nå*
*kan ikke tro at hun faktisk dukket opp her*
*at Lúkas brøt løftet sitt*
*holder blikket hennes*
-Vil du ikke komme og se på sønnene mine, Therana?
-Sønnene mine som du har gjort morløse?

Lilly:
*kjenner at det går kaldt gjennom hele henne*
*nekter å vise det*
-Og hva tror jeg?

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
*snur seg kjapt bort fra ham og går mot alvebrødrene*
- Lever hun..?
*hvisker skjelvende*
*ser ned på den lille alvejenta*

Sencario:
- Du tror jeg elsker henne slik jeg elsker deg.
- Men det gjør jeg ikke..
*smiler forsiktig*
- Jeg vil henne alt godt..
- Men hun er fortid.. og nåtiden er så vanskelig.. så den er god å reise tilbake til..
- Men det er på tide å våkne opp... du er fremtiden

Felix:
*nikker stille*
-Hun lever.
*ser opp på Therana*
-Men du burde ikke være her.
-Fercies, bli med meg hjem.
-Du kan ikke være alene i en tid som dette.
*smiler og klapper ham lett på ryggen*

Lilly:
*kjenner at hun er på nippet til å bli rørt*
*kremter lavt og nikker*
*lener kinnet inn mot brystet hans*

Therana:
*ser Fercies ser skremt på henne*
*men at han kommer med dem*
*inngår å møte Abraxas blikk*
*går tettere inntil Felix*

Sencario:
*klemmer lenge om henne*
- Bare min.. og jeg din..
*hvisker ned til henne*

Felix:
*ser opp og ser Abraxas*
*legger armen stille rundt Therana når de kommer ut*
-Hvem var den mannen?
*ser at hun fremdeles har et sammenbitt uttrykk i ansiktet*

Lilly:
*nikker og klemmer tilbake*
-Men du skjønner at jeg tviler..?

Therana:
*rister på hodet*
- En jeg kjente engang...
*hvisker stille*
*klemmer seg inntil ham*
*hører ordene han si hodet*
*klarer ikke få dem til å slutte*

Sencario:
- Ja... jeg skjønner godt at du tviler..
*hvisker*

Felix:
*hever brynene lett*
*skjønner at han må være den mannen broren pratet om*
-Ah.
*klemmer henne lett*
-Vi er fremme.
-Sover barna dine?
*ser at døren blir åpnet for dem*

Lilly:
*ser opp på ham og kysser ham lett*
-Ikke se så overrasket ut.
-Du vet at jeg er svak for deg.
*flirer lavt og klemmer ham igjen*
*men har fremdeles en knurrende stemme lengst bak i hodet*

Therana:
- Ja..
*ser fort over på Fercies*
*smiler svakt, varmt*
- Det gjør datteren hans og..
*hvisker stille*
*ser han ennå er helt fra seg*

Sencario:
*kysser henne igjen*
*smiler varmt ned mot henne*
*vet det vil ta veldig lang tid*
- Vi drar hjem i morgen

Felix:
*nikker stille*
-Fercies.. gå og legg deg.
*tar niesen ut av armene hans uansett hva broren sier*
-Gå og sov. Du trenger hvile.
-Jeg passer på henne så lenge..

Lilly:
*smiler varmt for første gang*
-Bra.
-Takk.
*kniper om hånden hans*

Therana:
*ser damene hans kommer ut*
*ser de tar imot jenta*
*ser ned på henne*
*smiler forsiktig*
- Mange damer her du...
*Ser opp på Felix*

Sencario:
*klemmer om hånda hans*
*smiler varmt*
- Kom..
*hvisker stille*
- Skal vi ta en dusj..?

Felix:
-Ja..
-Det er kjedelig å være alene.
*smiler svakt tilbake*
*slår ut hånden og ber henne sette seg*
-Noe å drikke..? Spise?

Lilly:
*ler lavt og legger armene om nakken hans*
*kysser ham bare lett som svar*
*går raskt mot badet sammen med ham*

Therana:
- Du har gode manerer..
*ser over på damene som tar seg av jenta*
*sukker stille*
*vil selv gå og passe på henne*
- Neitakk..

Sencario:
*følger fort etter*
*studerer henne sultent når hun kler av seg*
*smiler lurt*

Felix:
-Nei..
-Ikke i humør jeg heller.
*smiler raskt*
-Er ikke akkurat en gledens dag.
*drar en hånd over kjeven og sukker*

Lilly:
*stripper villig for ham*
*flirer av blikket han har*
*trer baklengs inn i dusjen og vinker på ham med pekefingeren*

Therana:
*Ser opp på ham*
*smiler forsiktig*
- Dette er en gledens dag..
*Ser mot barnet*
- Ungen lever.
- Det er det som betyr noe.
- Ingenting annet.

Sencario:
*smiler lurt*
*drar av seg plaggene og følger villig etter henne*
*humrer lurt*
- Hei..
*ser ned på kroppen hennes*

Felix:
-Ja, barnet lever.
*lener haken mot hånden et sekund før han retter seg opp*
-Men moren er død og faren er knust.

Lilly:
*fester blikket rett under beltestedet hans*
*biter seg i leppa og flirer*
-Åh, hei..
*lener seg mot veggen og ser ventende på ham*
*skrur på vannet idet han kommer nærmere og ler lett av hvor våt han brått ble*