Harry Potter Rollespill 163

Will:
-Ja, men Therana har gjort en viss skade på riket deres.
*smiler stramt*
-Og dere kan si imot dette så mye dere vil, men både Theodin og Noira er en av dem.

Felix:
-Det gjør ingenting, sove fikk jeg ikke til uansett.
*smiler skjevt*
*ser ned på henne der hun sitter*
*kjenner at han snart må ut - raskt*
-Tror du at du får sove nå?

Amarisa;
*Smiler skeivt*
- Ikke det beste kysset fra deg ..
*Fletter hånden inn i hans*

Nathalie:
*ser hardt på ham*
- Det er ikke deres feil
*freser*
- De kan ikke for at de er født

Therana:
*ser opp på ham*
*smiler forsiktig*
- Hvile.. iallefall..
- Unnskyld.. igjen..
*skvetter til når det igjen lyner*

Elius:
*flirer stille*
*klemmer om henne*
*smiler varmt*
- Tusen takk.

Will:
-Nathalie, nå tar du det ut av kontekst.
-Det sier jeg heller ikke.
*sukker*
-Jeg syns vi bør la det være for nå.
-Det er for risikofyllt.
*smiler kort*

Felix:
-Syns du lynet er skremmende?
-Jeg kan bli om du vil, passe på at du får sovet.
*smiler svakt*
*håper og ber om at hun sier ja, og at han ikke virker så dum som han føler seg*
*har aldri hatt det slik før*

Nathalie:
- Hvor lenge skal vi vente da?
*ser kaldt på ham*
- De kan jo være død..!
*biter kjeven sammen*
- Og hvis Therana drar land og strand for å finne dem... hvor mange må bøte med livet for det?

Therana:
*Ser fort mot vinduet*
- Det er .. hjernen som tuller med meg... paranoid... jeg tror det er noen som immiverer..
*ser fort opp på ham*
*smiler svakt, varmt*
*vet hun har påvirkning på menn*
*men tror han ser hun ikke klarer å ha sex i dag*
*nikker stille*
*smiler fort*
*senker blikket*

Larissa:
-Ville du satt din sønn i en slik fare for at Therana skulle finne barna sine?
*ser alvorlig på Nathalie*
*vet at hun høres egoistisk ut*
*men syns ikke Therana burde vært i nærheten av ungene sine*

Felix:
-Jeg pleide å være redd for lynet da jeg var liten og.
*drar frem lenestolen og setter seg*
-Foreldrene mine måtte dra meg ut fra under sengen neste morgen
*humrer lavt*
-Men som alle andre ting så gikk det over.

Nathalie:
*biter kjeven hardt sammen*
- Det er to barn Larissa..
*kald*
- Og det er ikke Therana som skal finne barna sine, selvfølgelig er det noen andre som skal ha dem.

Therana:
*smiler svakt til ham*
*lener seg inntil sengegjerdet*
- Ja.. jeg var så livredd for edderkopper..
*smiler fort mot ham*
- Storebroren min måtte ta dem... eller hvem enn mamma var sammen med..

Larissa:
-Vel, det høres ut som at du har en mesterplan gående
*smiler kort, kjølig*
-Men du får ikke gjøre det på bekostning av min sønn og barnebarns liv.
*vrir seg ut av Williams grep og går*

Felix:
*ser på henne og flirer*
-Edderkopper? De fleste er jo helt ufarlige.

Nathalie:
*ser kaldt etter henne*
*ikke vant med å bli satt på plass*
*fikk alltid diskutere så langt det gikk med Sally*
*himler med øynene*
- Hormonelle hurpe..
*mumler*

Therana:
- Joda.. men bena.. de er så ekle..
*smiler fort mot ham*
*flirer forsiktig*
*sukker stille*
- Theodin eksploderer dem.. jeg vet ikke hvordan han gjør det..
*rister stille på hodet*
*sukker sårt*

Will:
*ser strengt på henne*
-Skjerp deg, Nathalie.
-Hun har ikke gjort deg noe, har hun?

Felix:
-Eksploderer?
*rynker pannen svakt*
-Det høres... herlig ut.
*flirer tilbake*

Nathalie:
- Hun kommer inn her og tror hun kan bestemme alt mellom himmel og jord..
*kald*
- Hun er ikke Sally!
*biter kjeven sammen*

Therana:
- Han stanset med det etter han måtte vaske det bort selv..
*smiler forsiktig*
*sukker sårt*
- Jeg føler meg... som en forferdelig mor.. men Theodin har vært ute en vinternatt før.
- Du har nok rett..
*hvisker stille*
- Det kan gå bra..

Amarisa;
*Smiler lett*
*Lukker øynene og sovner*

Elius:
*veldig lite lyst å gå*
*blir liggende*
*og sovner til slutt*

Will:
*kjenner at han blir både rasende og trist av å høre på henne*
-Selvfølgelig er hun ikke Sally!
-Det er ikke meningen at hun skal ta Sallys plass heller, Nathalie, ingen kan det.
-Du må roe ned den forsvarsholdningen din.

Felix:
-Det går helt sikkert bra, Therana.
-Jeg føler det på meg.
*smiler vennlig tilbake*
-Han er en smart gutt.

Luenia;
*Meget lite fornøyd når hun går for å vekke Amarisa*
- Amarisa !!
*Måper sjokket*
- Hva er det du har gjort ?!!!

Lúkas:
*hører konas utbrudd på lang avstand*
*biter kjeven sammen og går for å se hva det er*
*finner datteren og Elius i samme seng - igjen*
*var en solstråle forrige gang han fant dem i forhold til nå*

Elius:
*våkner brått til*
*stirrer opp på fysten og fyrstinnen*
*stirrer på dem*
*griper tak i buksa si og river den på seg*
*ser mot det lukkede vinduet*
" FAEN!"

Nathalie:
- Hun svarer for deg jo!!!
- Hun tror hun kan si hva hun vil til søsknene mine!
*freser*
- Jeg vil ikke ha henne som en ekstra mamme!

Therana:
*biter kjeven sammen*
*nikker stille*
*lukker øynene sårt*
- Jeg håper det...
*hvisker*
- Han er lik faren sin..

Amarisa;
*Får fort fart på seg*
*Husker ikke at Elius ble værende*
- Det er min feil .. !
*Sukker oppgitt*

Luenia;
- Og det tror jeg så gjerne unge dame .. !
*Finner noe å dekke henne til med*
*Kaster ett blikk over på Elius som ser etter ett hull å forsvinne i*

Lúkas:
-Jeg trodde at jeg ba deg om å holde deg unna, unge mann.
*hever brynene når han ser over på datteren*
-Og når det gjelder deg... så ligger du ganske så tynt an.

Will:
-Hun er ingen ekstramamma!
-Det trodde jeg at du visste.
*sukker*
-Hvorfor har du ikke sagt noe om dette før?

Felix:
*nikker sakte*
-Og hvordan er faren..?

Amarisa;
- Ingen ting hendte !
*Svelger*
*Ser bedende fra den ene til den andre*
- Vi bare pratet, så sovnet vi ..

Luenia;
- Med klærne av ??!
*Mildt sagt sjokket*
- Jeg trodde du viste bedre Amarisa.
*Alvorlig*

Elius:
*kommer seg ikke ut om han ikke kommer seg ut via døren*
*kaster på seg klærna*
*likblek*
*sier ikke et eneste ord*
*står bare rak i ryggen*

Nathalie:
" Jeg har ikke sagt dette før? Kødder du med meg!?"
*biter kjeven hardt sammen*
- Hvordan skulle jeg ha snakket med deg uten at hun hang på da?!

Therana:
- I helvette..
*ser sakte opp på ham*
*biter kjeven hardt sammen*
*rister på hodet*
- Død..

Lúkas:
*er svært skuffet over datteren*
-Jeg trodde bedre om deg.
-Og du burde visste bedre enn å la deg overtale.
*setter blikket i Elius*
-Kom igjen, få på deg klærne og kom deg ut.

Will:
*ser lenge på henne og nikker stille*
-Greit, jeg skjønner..
-Jeg beklager, Nathalie.

Felix:
*angrer brått på at han spurte*
*nikker sakte*
-Jeg kondolerer.

Amarisa;
- Nei, far .. !
- Jeg kan forklare !
*Ser dette er håpløst*

Luenia;
- Ikke dum deg.
*Holder henne igjen*

Lúkas:
*hever brynene skyhøyt mot henne*
-Du har latt ham bringe skammen over deg, Amarisa.
-Det er forklaringen du leter etter.

Elius:
*får fart på seg*
*kommer seg fort ut og løper avgårde!*

Nathalie:
- Du har jo ikke sørget over Sally engang jo!
*kjenner tårene kjemper på*
*biter kjeven hardt sammen*
- Helvette.
*reiser seg fort og går mot rommet sitt*

Therana:
*smiler sårt*
*sukker sårt*
- Det... ja.
*Ser ned*
- Gikk som det gikk med ham..
*hvisker*
- Han dopet meg ned.. slo meg.. og var utro hele forholdet vårt... brukte dop... og utnyttet meg så inn i grader...
*biter kjeven sammen*