Harry Potter Rollespill 164!

Emilie;
*Storfornøyd når hun kommer først*
- Er du blitt gammel ??
*Plasserer limen tilbake i skuret*
*Ler godt*

Frodo:
-Hva sa du sa du?
*kommer etter og fanger henne*
*flirer og kysser henne i nakken*
-Du er så søt..

Thea:
- Jeg synes ikke du er ekkel og stygg
*hvisker ned til henne*
- Du må ikke tro på dem
*smiler varmt mot henne*
- Har jeg noensinne løyet til deg?

Emilie;
*Flirer og kommer seg ikke løs med det første*
- Jeg vet det ..
*Smiler varmt*
*Virkelig på bedringsvei*

Dream:
*svelger hardt og rister på hodet*
-Tror ikke det.
*hvisker*

Frodo:
*smiler varmt tilbake og klemmer om henne*
*glad for at hun ikke lenger tilbakeviser alle komplimenter han gir henne*
-La oss gå inn..

Thea:
- Har de som kalte deg ekkel og stygg løyet til deg eller vært stygge?
*Ser ned på henne*
*smiler forsiktig*

Dream:
*er stille lenge før hun sakte nikker*
*skjelver i tantas armer*
-Jaa..

Thea:
*smiler varmt ned mot henne*
*tror hun skjønner hvor hun vil*

Dream:
*legger kinnet til skulderen hennes*
-Jeg vil jo ikke være sånn..

Thea:
- Og vi vil hjelpe deg..
*smiler varmt ned mot henne*
*hører det banker på døra*
*Ser opp og ser Thobias kommer inn*

Thobias:
*smiler sårt mot datteren*
*kommer rolig inn*
- Hei..

Dream:
*trekker seg fra tanten og tørker kinnene*
*snur blikket bort fra faren og tvinner om hendene sine*

Thobias:
*setter seg på huk foran henne*
- Det var ikke meningen å "sladre"..
*smiler sårt*
- Jeg håper du skjønner hvorfor..

Dream:
*nikker stille og ser ned på hendene sine*
-Du kunne spurt meg først...

Thobias:
- Ja jeg vet det.
*tar hendene hennes*
- Jeg skal ikke gjøre det igjen
*ser opp i øynene hennes*
- Unnskyld..
- Dette er så vanskelig for meg og..
*ser fort på Thea*

Dream:
*var aldri meningen å såre foreldrene*
*men ser hvor lei seg de begge er*
-Unnskyld, pappa..!
*legger hendene opp foran ansiktet*

Thobias:
*trekker hendene hennes bort og legger dem inntil seg*
*klemmer henne sårt inntil seg*
*må virkelig kjempe mot tårene*
*ser Thea stryker hånda over ryggen hennes*
- Du skal ikke unnskylde deg vennen
*hvisker grøtet*

Dream:
*hører at stemmen hans knekker*
*får henne bare til å hulke*
-Unnskyld...! Unnskyld!

Thobias:
*Sier ingenting, bare klemmer hardt om henne*
*glad Thea er der og støtter dem*
*hører også hun tørker tårer*

Dream:
*vet ikke om skyldfølelsen faren kjemper mot*
*har hatt mer enn nok med sin egen*
*men innser nå at foreldrene også har det tøft*
*føler at hun bare gråter og gråter i evigheter*

Thea:
*stryker niesen over ryggen*
*smiler forsiktig*
- Jeg synes at vi alle, ekle og stygge skal gå ned til de andre..
*smiler varmt*

Dream:
*nikker og smiler forsiktig til tanten*
*tørker kinnene sine*
*ser at hun reiser seg og går til døren*
*holder faren igjen*
*reiser seg opp i sengen og klemmer ham hardt på nytt*

Thea:
*Står i døra og ser inn på dem*
*smiler varmt*
*går rolig ned trappa*
*lar dem bli alene*

Thobias:
*klemmer lenge om henne*
*vil ikke slippe veslejenta si*

Dream:
*trekker et hiks for siste gang*
-Jeg lover å bli bedre

Thobias:
- Du skal ikke love å bli bedre.
*Ser alvorlig ned på henne*
- Du skal love meg at du ikke hører på hva andre som vil såre deg sier..
*smiler varmt*

Dream:
*kjenner at det knytter seg i magen*
*nikker stille*
-Okei, jeg lover, pappa.