Harry Potter Rollespill 164!

Therana:
*hever øyenbryne*
- Henne..?
*gir seg ikke med det!*
*kommer nærmere*

Jeanette:
*setter alt fra seg og snur seg mot ham*
- Jo. Jeg er ganske sint..
*ser lenge på ham*
- Forstår du ikke det??

Felix:
-Ana, jeg vil egentlig ikke prate om det.
*finner klær til henne*
-Det er ikke viktig.

Albus:
-Jo. Det gjør jeg.
*ser alvorlig på henne*
-Men jeg reagerte på instinkt!
-Hun ble jaget nedover - og de mennene så ikke akkurat ut som pusekatter.

Therana:
*ser på ryggen hans*
*hever øyenbryne*
- Stoler du ikke på meg..?

Jeanette:
- Og da måtte stolte ridder Albus hjelpe stakkars prinsesse Therana..?
*ser hardt på ham*
- Du aner jo ikke hva du har blandet seg inn i !

Felix:
*sukker tungt*
-Det er ikke et spørsmål om tillit.
-Jeg vil bare ikke prate om henne, er det greit?

Albus:
*prøver å holde seg rolig og tolmodig*
*fatter ikke hvorfor hun utagerer så voldsomt*
-Jeg har ikke blandet meg inn i noe som helst - jeg fikk jo staven tilbake!

Therana:
*Ser lenge på ham*
*trekker på skuldrene*
- Ja...
*ser bort*

Jeanette:
- Ja men hvor har den staven vært..?
- Og hvor er hun?!
- Og hvem var de?!
*ser hardt på ham*
- Jeg vet du er en Potter, og at dere tror dere må fikse alt og alle, men det er ikke sånn det funker! Vi har to barn Albus!

Felix:
*smiler kort mot henne og begynner å kle på seg*
-Fint. Takk.

Albus:
-Greit.
-Jeg lover å aldri hjelpe noen igjen med mindre det er deg eller ungene.
-Fornøyd?

Therana:
*Ser fort på klærna*
*tar de sakte på seg også*
*går kjapt ut på terrassen*
*trenger å roe seg ned*

Jeanette:
*Ser hardt på ham*
- Du hjalp en psykriatisk pasient å rømme.
*kald*
- Du kunne ha mistet jobben!

Felix:
*ser etter henne og biter kjeven sammen*
-Javel..
*sukker og går ut til Fercies og barna igjen*

Albus:
-Men det gjorde jeg ikke.
-Jeanette, unnskyld. Kan vi legge det bak oss nå?

Fercies:
*sittermed en av Felix sine tjenestejenter*
*ganske så full*
*
Jeanette:
*sukker tungt*
-Greit.

Felix:
*setter blikket i broren*
*hever brynene*
*kan se hvilket ubehag han setter jenta under*
-Fercies?
-Hva holder du på med?

Albus:
-Du..
*legger armen prøvende om henne*
-Du vet jeg elsker deg
-Hvorfor ville jeg kastet bort alt dette?

Fercies:
*Ser opp på Felix*
*hever øyenbryne høyt*
- Hei..
*flirer stille*
*ser jenta stikker av*
*kremter fort*
- Fin kveld...

Jeanette:
*sukker tungt*
*Ser sårt opp på ham*
- Hun er exen din..

Felix:
*ser lenge på ham*
-Du vet godt at du ikke får røre de jentene
-De har vært gjennom nok som det er om ikke du skal komme og klå
*er kort og kald*

Albus:
-Nettopp, hun er eksen min.
*ser alvorlig ned på henne*
-Det er en grunn til at hun er det

Fercies:
*biter kjeven hardt sammen*
*Ser Therana kommer inn like bak ham*
*reiser seg sjanglette*
*smiler kaldt tilbake*
- Beklager.. det var ikke meningen.. å klå.

Therana:
*biter kjeven sammen*
*Ser fort på Felix*
*går bestemt mot Fercies*
- Du burde komme deg i seng..

Fercies:
*Ser overassket på henne*
*Ser spørrende på Felix*
- Ja.. god idé

Felix:
-En fryktelig god ide
*smiler svakt mot Therana og legger armen om broren*
*fører han bestemt ut*

Therana:
*Ser kort etter ham*
*biter lippene sammen*
*sukker sårt*

Fercies:
*går med broren ut*
*veldig skuffet for at Therana ikke ble med*
- Kommer ikke kona di?

Felix:
-Nei, hun kommer ikke
*sukker og dytter opp døren til værelset hans*
-Hold kjeft nå, for Live sover
*fører ham i retning sengen*
-Hva er det du drikker for?

Fercies:
- Live..
*snur seg for å se at datteren sover*
- Godt...
*svarer ham ikke*
*ser bare olmt på ham*

Jeanette:
*biter kjeven sammen*
- Du hadde reagert likt i mine sko.

Felix:
-Jeg vet at du savner henne.
*klemmer om skulderen hans*
-Er der derfor?

Albus:
-Kan vi ikke legge dette bak oss og ha en hyggelig kveld?
-Jeg angrer og jeg har sagt unnskyld
-Hva mer skal jeg gjøre, Jeanette?

Fercies:
- La meg være Felix..
*trett i stemmen*
- Jeg skal legge meg...
*trekker seg bort*
*sukker sårt*

Jeanette:
*biter kjeven sammen*
- Greit..
*men kjenner det blir vanskelig*

Felix:
*nikker og slipper ham*
-Vil du at jeg skal ha Live i natt?
*syns så uendelig synd i broren*
-Du kan sove ut til i morgen da.

Albus:
*kysser tinningen hennes*
-Fint
*men merker godt at hun ikke er fornøyd*
-Skal jeg bære dette inn?
*tar de to fatene*

Fercies:
*Ser fort på datteren*
*rister på hodet*
- Nei.. jeg tar henne i natt
*smiler stramt*
- Det går fint..
*legger seg ned i senga*
*sukker stille*
*ser opp på ham*
- Gå og nyt kona di..

Jeanette:
*smiler prøvende*
*lar ham bære det inn*
- Sånn..

Felix:
*nikker sakte*
-Javel.. Men ikke nøl om det er noe
*smiler raskt og lar ham være i fred*

Albus:
*får henne inn i armene sine i sofaen*
*kysser pannen hennes lett*
-Jeg elsker deg, Jeanette.
-Du er fantastisk og jeg er superheldig som har deg

Therana:
*blir stående i stua*
*setter seg sakte ned i sofanen*
*virkelig trett*
*krøller seg sammen foran peisen*
*lener hodet i hånda*

Jeanette:
*smiler spakt*
- Ja det er du
*flirer og kysser ham igjen*
*klemmer seg bedre inn i armene hans*

Felix:
*kommer inn til henne og setter seg ned i stolen sin*
-Du ser sliten ut..
-Du vil ikke gå og legge deg?

Albus:
*glad for at han får henne til å smile*
*lener pannen til hennes*
-Og snart blir du kona mi..
*smiler varmt*

Therana:
- Nei.. det går greit..
*smiler forsiktig*
*ser fort på Felix*
- Han må savne kona.

Jeanette:
- Når jeg har mistet mange mange kilo..!
*himler med øynene*