Harry Potter Rollespill 165

Fercies:
*smiler fort*
*trekker på skuldrene*
- Du får høre med Therana.. jeg vet ikke om de har tatt den praten..

Therana:
*kommer helt ned*
*ser ungene løper forbi*
- Ikke så kjapt..
*ser ned på dem*
*men ser det er for ingen nytte*
*ignorer de andre i sofanen og går på kjøkkenet*

Sina:
*blir helt stille idet hun ser Therana gå forbi*
*setter begge bena i bakken og kniper hardere om Athers arm*
-Vi prater ikke sammen mer..

Fercies:
*Ser etter henne*
*smiler stramt*
- Kanskje på tide...
- Dere blir vel her en stund alle tre.
*ser fort inn på kjøkkenet*
*ser hun setter seg ned for å spise frokost*

Sina:
*ser lenge på Fercies*
-Hun drepte svigerinnen min, stemoren min og holdt nesten på å drepe Ather.
-Så nei, jeg tror ikke det.
*reiser seg opp og går ut av stuen*

Therana:
*hører hvert ord hun sier*
*senker blikket sårt*
*spiser den smakløse maten*

Ather:
*ser fort inn på søsteren og møter blikket hennes*
*sukker tungt*
*ser etter Sina*
*blir sittende og sier ingenting*

Felix:
*kommer ned og møter broren og Ather først*
*nikker kort og høflig til sistenevnte*
-God morgen
*fortsetter ut på kjøkkenet til konen*

Ather:
*nikker kort tilbake*
*vet dette blir hverdagen fremover*
*biter kjeven sammen*
*sukker tungt*
*Ser fort på Fercies*
*smiler stramt*
- Sååå...
- Hvor.. er det fint å gå en tur her omkring?

Therana:
*ser ikke opp engang når Felix kommer*
*rører håpløst nedi bollen med frokost*

Felix:
*drar ut stolen og setter seg ved henne*
-Hei, hva er det?
*rynker pannen og ser spørrende på henne*

Therana:
- Ingenting..
*smiler stramt*
*rører videre i grøten*
*blunker bort tårer*
- Jeg liker bare ikke at de er her..
*hvisker*
- Spesielt Sina.

Felix:
-Har de sagt noe?
*rører ved hånden hennes*
-Ana.. har de gjort noe?

Therana:
- Nei..
*ser sårt på ham*
*biter kjeven sammen*
*sukker tungt*
- Jeg må vel bare leve med å ha dem her..
*hvisker stille*

Felix:
*sukker svakt*
-Unnskyld.
-Jeg er lei for dette.

Therana:
- Det er ikke din feil..
*hvisker stille*
*smiler stramt*

Felix:
*føler egentlig at han må det likevel*
*løfter hånden hennes og kysser den lett*
-Skal du ha mer mat?
*reiser seg opp*

Therana:
*rister fort på hodet*
- Nei..
*smiler stramt*
- Jeg tar meg en tur ut..
*reiser seg sakte og går mot balkongen*
*stivner når hun kommer ut og ser Sina står der*

Sina:
*snur seg når hun hører skritt*
*presser leppene sammen og snur seg tilbake*
*knuger hardt om rekkverket*

Therana:
*vil veldig løpe inn*
*men blir stående*
*snur blikket mot sola*
*står inntil veggen*
*vil ikke gå*
*hennes hus*

Sina:
*kjenner hun blir ubekvem av å stå her med henne*
*svelger tungt og snur seg*
-Er du klar over hvor mye du har ødelagt?

Therana:
*stirrer bare mot sola*
*lukker øynene sårt*
*biter kjeven sammen*
- Ja..
- Mer enn du.

Sina:
*ser lenge på henne*
-Hva da, Therana?
-Hva forstår du bedre?
-Du har ikke sett Abraxas' knuste hjerte eller William og Sallys barn!
-Du stakk av rett etter at du veltet om alles liv

Therana:
- Jeg har sett Abraxas
*Ser kaldt på henne*
- Han var her.
- Så kom han tilbake.. med Adrian.
*biter kjeven rasende sammen*
- Tror du ikke jeg skjønner hva jeg har gjort?!
- Selv om jeg ikke husker noe.

Sina:
*ser lenge på henne og rister stille på hodet*
*ser bort og biter kjeven sammen*
-Theodins halvbror er morløs
*setter det harde blikket i hennes*
-Er du klar over det?!

Therana:
- Fullstendig
- Og jeg hadde bedt Salhar drepe henne igjen, og jeg hadde selv gjort det
*iskald*
- Hun kom inn på soverommet med en kniv dyppet i gift mens vi sov!
- Det var bare flaks at jeg hørte henne.
*sukker tungt*
- Salhar sendte den våden.. ikke jeg.. du er like ansvarlig for hans gjerninger som meg.. din kjære elsker.

Sina:
-Jeg kan ikke tro at du prøver å legge skylden på meg
*isende kald*
-Livene deres er på din samvittighet
-Det håper jeg du vet

Therana:
- Jeg legger ikke skylden på deg, men det var ikke jeg som drepte Nadya!
*ser iskald*