Harry Potter Rollespill 165

Abraxas:
-Jeg vet det
*smiler stille*
-Det er de...
*men mangler et barn*

Sencario:
*Ser sårt på ham*
- Nathalie er i Syria nå.
- Hun vil passe på..
*vet hva han tenker på*

Abraxas:
*ser opp på faren og rister stille på hodet*
-Det føles ikke rett.
*kjenner at stemmen knekker*
*kremter og bøyer seg frem*
*legger to fingre over neseryggen og klemmer til*
-Unnskyld.

Sencario:
*klemmer hardere om skulderen hans*
- Han er trygg.
- Han er i live.
*svelger sårt*
*kan ikke si noe mer*
*sitter sammen med ham*

Abraxas:
-Jeg gav ham til dem.
*kommer aldri til å tilgi seg selv for det*

Sencario:
- Du hadde ikke noe valg
*Ser sårt på ham*
- Xas.

Nathalie:
*sitter med Peter i armene*
*klemmer ham tett inntil seg*
*blitt gift med Lumen*
*og venter på at de skal dra*
*klenger seg til håpet*
*ser knapt noe til ham om dagene*
*ser ned i vuggen på Abraxas og Nadyas yngste*
*nekter å la noen andre se etter ham*
*redd de snart tar ham med makt*

Abraxas:
*føler seg hjelpesløs uten Nadya*
*kremter lavt og nikker*
-Jeg vet det, far.

Sencario:
- Vi skal få ham tilbake
*ser alvorlig på sønnen*
- Vi skal.
- Det er bare et tidsspørsmål.
*sukker stille*
- Har du vurdert å spørre alvene..?

Abraxas:
-De vil ikke hjelpe.
-Nadya var Draconiz, barna er det..
*rister på hodet*
-De kastet oss ut.

Sencario:
- Therana er der...
*studerer ham*
*vet sønnen oppgav henne til Adrian*
*biter kjeven hardere sammen*
- De er villige til å hjelpe henne..?
*rynker pannen*

Abraxas:
*smiler stramt*
-Hun er gift med en av dem.
-Så der har du det.

Sencario:
*sukker stille*
*biter kjeven hardt sammen*
*setter seg sårt opp*
- Vi skal finne en løsning på det..
*hvisker sårt*

Fercies:
*Ser inn på Sina der hun sitter*
*studerer henne i stillhet mens han drikker kaffien*

Abraxas:
-Det er ingen løsning, far.
-Det finnes overhodet ingen løsninger på dette.
*ser til barna og presser leppene sammen*

Sina:
*så at Ather tok med seg jentene utenfor*
*diskuterer med seg selv om hun bør gå etter eller ikke*
*klarer ikke å engasjere seg så mye som hun vil med jentene*
*reiser seg tilslutt nølende, men setter seg like tilbake igjen*
-Nei..

Sencario:
*Ser sårt på ham*
*vet ikke hva han skal si*
*sukker sårt*
- En dag..

Fercies:
*hever øyenbryne svakt*
- Beklager..
- Men.. nei hva?
*later som han leser i avisen*

Abraxas:
*savner Nadya grådig*
*men kommer ikke over det at hun drepte barnet hans*
*holder på å gå i veggen*
*nikker bare til det faren sier*

Sina:
*skvetter og snur seg raskt*
-Herrejesus, jeg så deg ikke
*sukker*
-Nei, det var ingenting.

Sencario:
*Ser han er fullstendig borte og utslitt*
- Er moren din kommet tilbake til øya nå..?
*smiler forsiktig*
*håper hun vil snakke fornuft i ham*

Fercies:
*smiler fort*
- Jeg beklager,det var ikke meningen å skremme vettet av deg
*smiler skeivt*
- Dagdrømmer..?

Abraxas:
-Jada, jeg har pratet med henne
-William og..
*smiler fort til faren*
-Dere må slutte og late som at dere er psykologer.

Sina:
-Neida, det går fint.
*sukker*
-Ja, litt kanskje. Mye å tenke på.
*smiler fort*
-Bare fortsett med avisen din du, jeg kan gå ut så jeg ikke forstyrrer.

Sencario:
*Ser sårt på ham*
- Du vet vi har rett..
*ser alvorlig på ham*
- Du må slappe av
*hvisker stille*

Fercies:
- Du forstyrrer aldeles ikke
*smiler varmt*
- Si ifra om jeg får lov å forstyrre dine tanker

Abraxas:
*hardner i blikket*
-Hvordan skal jeg klare å slappe av med fem små barn?!

Sina:
*kan høre Angelas latter helt inn*
*kjenner det skjærer i hjertet med tanke på Robert som sikkert er helt alene et sted*
*kremter lavt og nikker*
-Ja... takk.
*smiler fort, legger armen om seg og går ut av stuen*

Sencario:
- La oss andre trø til
- Du trenger ikke gjøre alt arbeidet alene..!
*Ser sårt på ham*
- Hvil deg, sov..!

Fercies:
*Ser kjapt etter henne*
*sukker stille*

Therana:
*sitter ved siden broren utenfor på benken*
*Stirrer stivt foran seg og ser på barna*
*vet broren gjør det samme*

Abraxas:
*trekker hendene over ansiktet og puster tungt ut*
*rister stille på hodet og reiser seg*
-Det er ikke så lett.
-Jeg må legge dem nå.

Sina:
*stopper opp når hun kommer utenfor og ser dem*
*bøyer seg ned og løfter opp Alva fra Athers fang*
-Hva gjør du..?

Sencario:
*reiser seg sakte opp*
- Xas..
- La meg bli med og hjelpe..
*smiler prøvende*
*men merker sønnen har skrudd seg ned*

Ather:
*Ser kjapt opp på Sina*
*hever øyenbryne svakt*
- Gjør hva..?
*ser Alva blir tatt ut av armene hans*

Max:
*vil overhodet ikke legge seg*
*løper rett bort til Sencario og kommer seg på fanget hans*
-Nei, pappa!

Sina:
*sender ham et kort blikk og tar med seg datteren inn*

Sencario:
*flirer ned til Max*
- Du.. nå må du gjøre som pappa sier
*streng i tonen*
*klemmer om ham*
- Skal jeg legge deg heller?

Therana:
*Ser etter henne*
*Ser så på Ather*
- Du vet hva som kommer til å skje..
- Hun er en vandrende reprise.

Ather:
*hater søsteren for å si det*
*vet hun har rett*
*smiler stramt*
*Ser kort på henne*
- Angela.
- Vi går inn.

Max:
*rynker pannen og ser fra den ene til den andre*
*ser faren står ventende med søstrene i hendene*
-Ja.
*kneker seg til bestefar*

Angela:
*stopper opp i leken med Theodin og ser opp*
-Ikke nå!