Harry Potter Rollespill 167

Will:
-Hyggelig å møte dere
-Sina forklarte i korte trekk hva som hadde skjedd
*smiler stramt*
-Jeg beklager det.

Felix:
-Ja, jeg og.
-Vil du vise oss inn?
*smiler stramt*
*følger etter ham opp steintrappen*

Enya:
*trer etter med Therana*
*klemmer hardt om henne*
*har aldeles ikke tenkt at hun skal bli sendt bort igjen*
- Will..
*prøver å få kontakt*
*men ser han bare går*

Therana:
*ser sårt opp på Felix og Fercies*
*går rolig opp med moren*
*klarer ikke se på noen*
*orker ikke møte Noahs blikk, der han står med ungene hennes*

Noah:
*klarer ikke se på henne heller*
*ser bare for seg kusinas lik hver gang*
*hipser på Theodin og Noira og tar dem med seg inn*

Will:
*ser fort på Larissa og presser leppene sammen*
*ser at hun er like bekymret*
-Dette blir interessant..

Nathalie:
*ser fort opp på alvene*
*skremt over hvor høye og vakre der er*
*klemmer seg tett inntil Ather*
*går rolig inn, sist av alle*
*virkelig bekymret for hvordan dette skal gå*

Enya:
*sørger for å stille seg et godt stykke bortenfra både Will og Abraxas*
*klemmer hardt om datteren*
*kommer inn i storsalen*
*ser opp på Will*
*håper han har en plan*

Felix:
*ser ned på menneskene og presser leppene sammen*
*syns de ser skitne og merkelige ut alle sammen*
*lengter allerede hjem*

Will:
-Ingen andre kommer seg inn heretter.
-Og ingen kommer seg ut.
*ser alvorlig på hele gjengen*
-Og hvis noen prøver å komme seg ut, så får de klare seg på egenhånd.
-Er det forstått?

Therana:
*løfter forsiktig blikket*
*ser halvparten glor rasende på henne og resten nekter å se mot henne*
*møter Felix sitt blikk*
*kjenner tårene presser seg på*
*vil ha armene hans om seg*
*føler seg så liten*

Ather:
- Fullstendig..
*smiler stramt*
*klemmer Nathalie inntil seg*

Felix:
*kjenner at magen knytter seg når han ser at hun gråter*
*bryter seg gjennom mengden og overtar henne fra Enya*
*legger armen om henne og fører henne ut*

Will:
*ser at alle følger Therana og Felix med blikket*
*kremter lavt*
-Ned gangen til høyre er det ledige soverom.
-Finn dere til rette.

Therana:
*klemmer seg sårt inntil ham*
*hikser stille og senker blikket*
*kjenner tårene siler ned kinnene*
- De hate meg
*hvisker sårt*
*kjenner det er vanskelig å puste*
- De kommer til å drepe meg..!

Enya:
*går rolig og stiller seg ved siden av Noah*
- Går det bra..?
*hvisker stille*
*klemmer om ham*

Nathalie:
*svelger hardt*
*ser Angela kommer over og drar faren i hånda*
- Dere bør finne rommene deres..
*smiler fort*
*kremter stille*
*Ser etter ham og Sina*
*ser kort over på Xas*
*klarer ikke helt å fatte at han overleverte Ana sist*
*står alene*

Felix:
*tørker kinnene hennes og rister stille på hodet*
-Ingen skal skade deg.
*hører hvor stresset hun er*
-Du må roe deg ned, Ana. Tenk på barnet.
*hysjer rolig og klemmer om henne*

Noah:
*ser fort ned på Enya og smiler stramt*
-Jeg trodde det skulle gå bedre..
*smiler stramt*
-Jeg klarer ikke se på henne.

Abraxas:
*setter seg ned med hodet i hendene*
*føler seg verre enn noensinne*

Therana:
*hikser inntil brystkassen hans*
*kjenner hun blir litt roligere når han kommer om henne*
*men virkelig redd*
*oppriktig redd for at noen skal skade henne*

Enya:
*sårer at han føler det slik*
*biter seg i lippa*
*nikker stille*
- Kanskje det.. blir bedre..

Nathalie:
*ser Xas sitter alene*
*vil virkelig ikke, men føler hun må*
*går rolig bort til ham*
- Hei..
*setter seg ned ved siden av ham*
- Syk dag...

Felix:
-Jeg er så lei for dette.
-Jeg vet du ikke vil være her.
*stryker henne over skulderen og ryggen*

Noah:
*smiler raskt*
-Kanskje.
*legger armen rundt henne og kysser pannen hennes*

Abraxas:
*drar hendene over ansiktet*
-Ja...
-Helt syk.
*svelger tungt*

Therana:
*klemmer seg tett inntil ham*
- Ikke du heller
*hvisker sårt*
*lukker øynene sårt*
- Jeg er så lei for det
*hvisker stille*

Enya:
*smiler varmt opp mot ham*
- Takk for at du prøver..
*kysser ham fort*
*ser ned på barnebarna*
- Hvordan har dere hatt det?
*smiler varmt*
*hører Noira setter i gang med jattinga*

Nathalie:
*ser sårt på ham*
*stryker ham forsiktig over overarmen*
- Det .. går seg kanskje til..
*hvisker stille*
*men har ingen tro på det*

Felix:
-Ikke tenk på det
-La oss gå..
*ser det går folk frem og tilbake hele tiden*
-Det må da være et sted vi kan få prate i fred?

Abraxas:
-Jeg vet at det var fryktelig dumt av meg, Nathalie, men ærlig talt.. hva kan jeg si?
-Hun har all rett til å være sint på meg og jeg er fremdeles sint på henne.
-Dette kommer aldri til å fungere.

Therana:
*nikker stille*
- På rommet mitt..
*hvisker fort*
- Om de ennå har det..
*tar hånda hans og fører ham med seg*
*går sakte innover i borga*

Nathalie:
- Dere får leke gjemsel..
*trekker sårt på skuldrene*
*sukker stille*
- Jeg ser ingen enkel løsning heller..
*hvisker sårt*
*ser den ene alvemannen står ubekvemt oppe med Will*
*rynker pannen svakt*
- Jeg trodde Will skulle tilte når alvene kom..

Fercies:
*veldig imponert når Will snakker flytende alvisk til ham*
*nikker ettertenktsomt*
- Vi stiller med all den makten vi kan for å beskytte Øya her.

Felix:
*klemmer om hånden hennes*
-Har du bodd her lenge før?
*ser seg om mens de går nedover*
-Ikke helt som jeg så for meg..

Abraxas:
-Jeg og.
-Men han tok det visst fint.
*trekker på skuldrene*
*ser raskt på henne*
-Er du og Ather... sammen?

Will:
-Takk, men jeg tror vi klarer oss.
*smiler raskt*
-Men det er en ting du kan svare meg på.
-Prinsessen.. lever hun fortsatt?

Therana:
- Mørkt og jævlig..
*trekker ham med seg*
*går rolig bort til en dør*
*banker på, men hører ingen svar*
- Her...
- Her.. vokste jeg opp
*smiler sårt*

Nathalie:
*hever øyenbryne mot ham*
- Nei.
- Det er vi ikke.
*smiler stramt*
*trekker på skuldrene*
- Ikke vet jeg

Fercies:
*Ser opp på ham*
*biter kjeven sammen*
*sukker tungt*
*står lenge og overveier det*
- Ja.
- Hun lever.

Felix:
*dytter opp døren og ser inn sammen med henne*
-Her?
*rynker pannen*
*ser seg rundt og nikker sakte*
-Jammen fint..

Abraxas:
-Ikke godt å vite
*smiler svakt mot henne*
-Han var iallefall glad for å se deg tidligere.

Will:
*kjenner en stor lettelse og nikker sakte*
-Takk og lov.
*smiler stramt*
*svelger tungt*

Therana:
*klemmer hardt om hånda hans*
*smiler sårt*
*trekker på skuldrene*
*sukker stille*
- Ja..
*Ser sårt opp på ham*
- Jeg er så lei meg.. for alt.

Nathalie:
*himler med øynene*
- Så blir han glad for å se Sina, også er han glad for å seg meg , også er det Sina...
- Men han er en god venn..
*trekker på skuldrene*

Fercies:
*føler seg forferdelig der han står*
*klemmer datteren til skulderen*
- Hun er blitt svært så voksen av seg
*smiler fort*
- Og meget bestemt.
*humrer stille*

Felix:
*ser ned på henne og trekker på smilebåndet*
*stryker henne over kinnet*
-Det er ikke din feil.

Abraxas:
-Det er bra. Det er bra..
*bøyer seg fremover og legger hodet i hendene igjen*
*biter kjeven sammen og blir stille en stund*
-Jeg angrer fryktelig, Nathalie.
-Jeg håper du vet det.

Will:
*flirer lavt og nikker*
-Det tenker jeg meg.
-Jeg er glad hun har det bra.
*nikker stille og kremter*
-Vel, er det noe mer du lurer på?

Therana:
- Jo..
*ser sårt opp på ham*
" Alt er min feil.."
*lukker øynene når han stryker henne over kinnet*
- Men jeg er glad du er her
*hvisker sårt*

Nathalie:
*Ser ned på ham*
- Da bør du si det til Ana..
*smiler forsiktig*
*fortsetter å stryke ham over ryggen*

Fercies:
- Er det noen... regler?
*hever øyenbryne*
- Noe vi.. da mener jeg megselv og min bror og til dels Therana må være obs på?

Felix:
*smiler varmt og trykker henne til seg*
*lukker øynene når hun ikke lenger ser på*
-Kanskje vi en dag kan vende tilbake.
-Lúkas sitt sinne pleier vanligvis ikke vare så lenge.

Abraxas:
-Ja.
-Men ikke nå
*gnir seg over pannen med håndbaken*

Will:
-Vel, jeg går ut i fra at de fleste som bor her ikke har sett alver før
*humrer*
-Dere kommer nok til å skille dere ut.
-Så lenge dere ikke krysser grensene, går ombord i noen skip eller gjør noe som vekker oppsikt så skal det nok gå fint.

Therana:
*smiler svakt av tanken*
*svelger stille*
*men vet ikke hva hun skal svare*
- Du kjenner ham bedre enn noen av oss andre.
*hvisker*

Nathalie:
*smiler svakt, skeivt*
*fortsetter å stryke ham over ryggen*
*legger den ene armen over ryggen hans og gir skuldera hans en klem med kinnet*
- Det går seg nok til..
*er så lita at hun ikke kan gi ham noen ordentlig klem slik de sitter*

Fercies:
*smiler fort mot Will*
- Vi har aldri vært særlig... sjøvante
*humrer*
- Vi holder oss nok her på land.

Felix:
*legger den en hånden til magen hennes*
*kjenner på den lille bulen og smiler*
-Ville du blitt med meg da?

Abraxas:
*legger armen om henne og klemmer henne lett igjen*
-Takk.
*smiler stramt*

Will:
*flirer og nikker*
-Det er greit.
-Jeg vet hvor annerledes alt er, så det tar nok litt tid før dere blir vant til omstendighetene.
-Men om dere lurer på noe..
*nikker sakte*
-Så.. ja

Therana:
*smiler varmt*
- Ja...
*legger hånda si over hans*
- Jeg .. jeg ville det
*har ennå litt tvil*
*men lar tvilen komme ham til gode*

Nathalie:
*smiler fort mot ham*
- Velkommen til galehuset.
- I det første kammeret har vi de i kategori en, og i neste kategori to..
- Hvor havner vi?
*flirer*

Fercies:
- Jeg setter virkelig pris på dette..
*smiler fort*
- Jeg hadde ikke sett for meg en hyggelig pirat .. som snakker flytende alvisk
*kan ikke holde latteren tilbake*

Felix:
*bøyer seg frem og gir pannen hennes et lett kyss*
-Vi får se..
-Det ordner seg nok.

Abraxas:
-Ikke godt å si
-Jeg tror hele familien burde vært lagt inn for lenge siden
*må flire av oppgitthet*

Will:
*flirer tilbake og humrer*
-Nei, det er forståelig