Harry Potter Rollespill 170

Adrian:
*står med tomme hender og et tomt ansikt når hun kommer ut*
*ser ned på Isabell som ligger i armene hennes*
-Du kan ikke gjøre dette.
*strekker seg etter datteren*

Christine;
*Holder henne tilbake*
- Du har fått det som du ønsket, Adrian.
- Jeg håper du er fornøyd.

Isabell;
*Strekker hånden etter faren*
- Skal ikke pappa være med ?
*Ser forvirret på moren*
*Deretter fortvilet på faren da hun ikke får svar*

Christine;
*Fisker frem flumpulveret*
*Dratt barna med seg i peisen*
- Adjø Adrian.
*Forlater Syria*

Adrian:
-Isabell, dere kommer snart tilbake.
*smiler varmt mot datteren*
-Snart..
*sender Christine et siste bedende blikk*
*før de forsvinner i grønn røyk*
*synker ned på sengen med hodet i hendene*

Larissa:
*skvetter til idet hun hører lyder fra peisen*
*slår av TVen*
-Hallo?
*går mot spisestuen*

Christine;
*Ankommer den langt mye mindre stuen enn hva hun eier*
*Klemmer Isabell tett inntil seg og kysser pannen hennes*
*Hvisker*
- Det går fint skatt ..
*Ser moren komme frem i døren*

Larissa:
-Herregud..
*får tårer i øynene når hun ser datteren*
-Er det virkelig deg?
*kommer seg ikke bort til henne fort nok*

Christine;
*Får ikke rettet seg fort nok opp før moren også er om halsen hennes*
*Smiler kort*
- Har du ikke lagt deg .. ?
*Drar hånden over kinnet for å skule at hun har grått*

Isabell;
*Vil også ha klemmer*

Larissa:
*får Isabell om nakken etterpå*
-Jeg fikk brevet ditt..
*smiler varmt mot Christine*
-Du aner ikke hvor godt det var å høre fra deg
-Og ikke minst å se deg!
*bøyer seg over vognen og sukker*
-Åh så nydelige de er..

Christine;
*Smiler kort*
- Beklager at vi kommer så .. uanmeldt.
- Du er alene ?
*Ser hun nikker*
- Lang historie ..
*Ler lett og nervøst*
- Men vi blir værende en stund.

Larissa:
*rynker pannen men spør ikke*
-Lille prinsessen her ser iallefall litt trett ut..
*smiler svakt*
-La meg vise dere til gjesterommet.

Isabell;
*Henger om halsen hennes*
*Gjesper stort*
- Skal vi sove her ?
*Ser etter moren*

Christine;
*Sjekker til tvilingene før hun går etter moren og Isabell*
- Ja, så du må legge deg fint ned nå
- Så skal du og jeg sove i samme seng.
*Blunker kort*

Veni:
- Den ligger lengre inn i landet..
*smiler varmt*
- Godt skjult for allmennheten.
*ser over på dem*
*flirer*
- Så det blir ei varm jul på dere!

Therana:
*ute og leter*
*men aner ikke hvor hun skal begynne*
*prøver å ransake Xas sin gamle leilighet*

Larissa:
*smiler svakt mot Isabell*
*lar datteren gjøre henne klar for natten*
*sniker seg til å se til de to små en gang til*

Abraxas:
*sukker*
-Jul ja..
*smiler svakt og oppgitt men takknemlig til dem*

Fiona:
-Jeg kan vise dem veien.
-Å få med seg så mange barn kan bli en utfordring
*ler lett*

Nathalie:
*Ser fort opp på dem*
*sittter ned så mange spørsmål og tanker*
*sukker tungt*
*men vet det ikke passer seg å spørre*
*går rolig sammen med dem*
- Så fint

Christine;
*Pakker dynen godt om henne*
*Kysser pannen hennes*
- Sov nå skatt ..
*Hvisker stille og lister seg ut*
*Kommer inn i stuen og finner moren med nesen i vognen*
*Smiler spakt og legger armen om seg*

Fiona:
*får dem med seg utenfor*
*ser at Abraxas trekker staven*
*antar det er fordi han ikke helt stoler på dem*
*trekker sin og ser at alle holder i en annen*
-Klare?

Larissa:
*retter seg opp når hun hører datterens skritt*
*smiler svakt*
-De er nydelige..
*men får fort en bekymret mine*
-Har det skjedd noe siden du er her?

Sencario:
*klarer ikke slutte å tenke på det*
*sukker stille*
*nødt til å se Larissa*
*glad han er alene, og at Lilly skal ligge over hos broren og svigerinnen med John*
*må se henne*
*kler seg noenlunde opp*
*tar til og med parfyme på*
*og drar*

Nathalie:
*nikker fort*
*smiler fort mot Veni som står bak dem og venter*
*immiverer sammen med dem*

Abraxas:
*lander på bena og myser mot det skarpe lyset*
*ser en liten og forblåst hytte når øynene blir vant til lyset*
*snur seg mot Fiona og takker henne en million ganger*
-Om dere noen gang trenger noe, hva som helst..
*ser at hun bare flirer men at hun forstår*
*takker henne nok en gang før hun drar*

Christine;
*Smiler trist*
*På randen til å bryte sammen foran henne*
- Adrian han ..
*Kjenner stemmen sprikker og utløser tårene*
*Setter seg med ansiktet i hendene*

Larissa:
-Åh, skatten..
*akkurat dette hun var redd for og ante kom til å skje*
*setter seg ned til henne og legger armene om datteren*
*hører at det banker på, men må ta seg av henne først*
-Elskling, jeg er så lei for det.
-Kan du fortelle meg?

Nathalie:
" Så kommer jeg med den store pikken min og for å befrukte dere.."
*sukker stille*
*går først mot hytta*
*synes hun ser merkelig liten ut*
*men ikke når hun åpner døra*
*hever øyenbryne*
*smiler varmt*
- Kom unger.. se inn her!
*smiler av trillingene som er de første til å løpe inn*

Sencario:
*banker forsiktig på*
*rynker pannen svakt*
*kan se det ennå er lys*
*sukker stille*

Abraxas:
*følger etter med de tre yngste*
*ser seg rundt og smiler spakt*
-Her er vi trygge, for en stund.

Christine;
*Fisker frem brevet*
- Ingen må vite at vi er her ..
- Lov meg det.
*Klemmer bestemt om hånden hennes*

Nathalie:
- Ja..
*ser seg rundt*
- Alt er så hvitt og.. blankt..
*himler med øynene*
- Det kommer til å se ut som en grisesti her når dere rakkere er ferdige
*flirer ned mot ungene*