Harry Potter Rollespill 174

Sencario:
*Sender et brev til Larissa*
" Nicole ligger på sitt siste... Hun kommer nok til å dø i løpet av natten. Blir andre syke, få dem hit kjapt. "

Nathalie:
*gjør hva hun kan for å tilfredstille ham*
*og for å bøte med sin egen dårlige samvittighet*

Enya:
- Å..
*Smiler forsiktig*
- Dere må sikkert savne henne fælt..
*ser på Jonas som sitter med en lime*

Larissa:
-Herregud.
*ser opp på Helena som sitter med hodet i hendene*
*svelger tungt*
*aner virkelig ikke hvordan hun skal overbringe nyhetene*
-Skatt..
*kommer bort og setter seg ved henne*
-Hei, hvordan går det med deg..?
-Vi må dra til sykehuset.
*ser til at Sina passer på de minste mens hun får Helena med seg*

Sencario:
*sitter på sykehuset*
*ser opp og ned den lange, velkjente korridoren*
*biter kjeven sammen*
" Tomme for boar... "
*rister rasende på hodet*
*ganske sikker på at noen har sørget for at lageret er tomt*
*ser kjapt opp*
*Ser flere, like likbleke og blå som Nicole , blir sendt inn på naborommet*
*rynker pannen*
*reiser seg for å se hvem*
*kjenner et lite stikk i brystet*
" Albus... Jakob... Jeanette "
*ser Alanya står med deres side*

Christine;
*Synes ikke den kommentaren var noe morsom*
- Hun spurte om hun fikk legge seg, tidlig.
*Trekker på skuldrene mens hun sparker skoene av seg*
- Din mor fant henne gråtene utenfor ..
*Prøver å finne noen forklaring, men kjenner hodet er for fullt*
- Hun sa unnskyld for at hun stakk av.
*Ser opp og møter blikket hans*

Lumén;
*Synes det er helt ok*

Emma;
*Smiler trist og nikker*
*Ikke opplevd mye bra oppgjennom barndommen*

Enya:
*ser sårt på henne*
*stryker henne forsiktig over ryggen*
- Det kommer til å ordne seg med mormor..
*smiler forsiktig*
- Jeg blir her til hun kommer hjem.

Ather:
*går frem og tilbake mellom ungene*
*sjekker tempraturen deres jevnlig*
*har et lager med motgifter om det skulle skje noe*
*ganske sikker på at de er blitt forgiftet*
*freser rasende*
- Dette er Draconiz... Det stinker av slammet deres!
*snur seg mot Sina*

Larissa:
*klarer ikke å stoppe Helena fra å løpe inn til søsknene sine*
*stopper opp når hun ser halvbrødrene*
-Herregud, nei..

Adrian:
*rynker pannen lavt*
-Rart, selv til henne å være.
-Jeg skal ta en titt inn til henne.
*kysser konas panne*
-Prøv å slapp av litt så lenge.
*smiler raskt og går til barneværelset*

Sina:
*er virkelig fortvilet*
*holder om barna sine og slipper dem ikke for noe*
-Det ser stygt sånn ut..
*svelger hardt*
-Å herregud..

Sencario:
*snur seg mot Larissa*
*legger armene fort om henne*
- Jeg er lei for det..
*hvisker stille*
- De gjør alt de kan..
*Ser ned på dem*
*hører nok en pasient er på vei*
*kjenner igjen Thobias, som også blir sendt inn på et rom*
- Det er gift.
*Ser ned på Larissa*
- Og det finnes ingen motgift.

Ather:
*drar fingrene igjennom håret*
- Du bør dra.
*ser alvorlig på henne*
- Christine er din søster.

Larissa:
*stirrer på Thobias og rister på hodet*
-Herregud, nei.
*bryter seg ut av Sencarios armer*
-Hvorfor skjer dette..?!

Sina:
-Tror du at Christine står bak dette?
-Hun kunne ikke engang drepe edderkoppene på badet da vi var små.
*ser opp på Ather og svelger*
-Dessuten, hva kunne jeg ha gjort..?

Christine;
*Nikker og legger seg litt nedpå*
*Prøver å samle tankene sine*

Isabell;
*Sover tungt med en begynnende feber*

Emma;
*Nikker stille*
*Får komme inn i armene hennes*
*Kan føle på seg at dette ikke lover bra*

Ather:
- Dette er Draconiz.
*ser sylskarpt på henne*
- Christine er din søster.
- Få henne til å forstå!!
*freser*

Sencario:
- Om vi hadde visst det så...
*biter kjeven sammen*
- Det er en uhyre sjelden gift..
- Du finner den kun i en bestemt ørken....ørkenen rundt Homs.

Enya:
*klemmer om Emma*
*sukker stille*
*blir sittende med dem i armskroken til langt på natt*
*sovner til slutt selv*

Emma;
*Sovner i armene hennes*
*Tørr ikke røre seg stort utenfor stuen en gang*
*Som sin bestemor, barikert seg inne*

Adrian:
*stryker håret hennes bort fra ansiktet*
-Isabell, skatt.
*prøver å vekke henne*
-Isabell?

Sina:
-Min søster er ikke en Draconiz!!
*freser tilbake*
-Hun har ingenting med dette å gjøre, det vet du så godt som meg!

Larissa:
-Da må vi jo dra dit!
-Vi kan ikke bare bli stående her, Sencario!
*er nesten på gråten*
-Det er barn.. og mine søsken.

Isabell;
*Gløtter med øynene*
*Men lukker dem så igjen*
*Slapp og sliten etter dagen sin*

Enya:
*klarer ikke sove godt*
*våkner flere ganger i løpet av natten*
*synes hun hører stemmer, lyder*
*men utmattet, og sovner igjen*

Ather:
- Åjavel, vet jeg?
*hever øyenbryne*
*freser*
- Greit.
- Jeg drar selv.
*går mot døra*

Sencario:
- Det er ikke noe motgift.
*Ser sårt på henne*
*men deler hennes frustrasjon*

Adrian:
-Hei skatten..
*sukker og stryker håret hennes unna*
-Du ser ikke helt bra ut.
-Føler du deg dårlig?

Sina:
-Fint. Så gjør du kanskje litt nytte for deg.
*vender blikket ned igjen til barna og svelger*

Larissa:
*kan høre Alanya hulke borte i gangen*
*tørker kinnene raskt*
-Det er bare vår familie som blir rammet.
-Jeg... hvem er det som er ute etter oss?!

Ather:
*immiverer til Homs*
*blir patruljert inn*
*venter utolmodig på noen å snakke med*

Sencario:
*rister stille på hodet*
" Er det ikke alltid noen"
- Ingen av de som er syke er Draconizer..
*Ser opp på henne*

Larissa:
*ser lenge på ham og presser leppene sammen*
-Men de er Pottere, Venstere, Slur..
*gjemmer ansiktet i hendene*
*hører hulkingen fra gangen bare blir høyere*

Sencario:
*rister på hodet*
*ser sårt på henne*
- Jeg vet ikke elskling..
- Men noen.

Isabell;
*Nikker sakte*
*Klynker når han drar henne opp i fanget sitt*
*Blir liggende henslengt*
*Gnir ansiktet mot vesten hans*

Zekiye;
*Fikk meldingen om Kristys død*
*Og tok den ikke pent*
*Trengte Kristy på sin side*
*Spesielt for å se etter barna*
*Dratt for å oppsøke dem, og Enya*

Larissa:
*snufser lavt*
-Jeg må gå og se til dem.
*trekker seg bort fra ham*
*er tross alt hennes søsken*
*går raskt mot Jakob og Albus' værelser*

Adrian:
*vugger henne forsiktig*
*setter seg lenger inn på sengen hennes*
-Så så, skatt.
-Du er bare litt varm.

Caspar:
*den som møter Ather*
*og får oppdateringen*
*sørger selv for å gå til Christine*
*banker på rommet hennes*

Sencario:
*ser sårt etter henne*
*går sakte mot Helly og Nicoles rom*
*Ser Helena helt knekker sammen*
*skjønner på måten jentene ligger på at de er døde*
*går inn til henne*

Enya:
*våkner brått når hun hører noen i døra*
*skvetter til*
- Hallo.?

Helena:
*har aldri følt en sånn smerte*
*var ille å miste foreldrene*
*var grusomt å miste Sally og forferdelig å miste William*
*men hadde trodd at søstrene alltid ville være der*
*gråter som hun aldri har grått før*

Isabell;
*Svettet gjennom klærne*
*Har ligget og maret siden hun la seg*
*Men finner igjen roen i farens armer*
*Lar også ham få høre hvor lei seg hun er for å ha stukket av*

Zekiye;
*Står i døren*
*Er blitt en litt eldre modell, men stadig vakker*
- Emma .. ?

Adrian:
-Det går fint, skatt.
*stryker henne over håret*
-Jeg er glad du sier unnskyld.
*smiler varmt*
*tror nok det er febertoktene som har tatt over*

Isabell;
*Fremdeles lei seg*
*Tror fremdeles faren var med på bestemorens plan*
*Men tørr ikke si noe om det*
- Jeg skal aldri gjøre det igjen ..
*Mumler utydelig*