Harry Potter - New and Improved

Rafael:
- Jeg kom nettopp fra en kvinne nå
*smiler lurt mot ham*
*ser seg kort om*
*ikke interessert i noen av dem*
*har kun Delia i sikte*
- Hvor er din mor ? Har du snakket med henne?

Adrian:
*trekker på skuldrene*
-Jeg prøvde, men hun ville være alene.
*blir alvorlig*
-Men jeg forstår det godt, det må ha vært litt av et sjokk for henne.

Rafael:
- Så absolutt
*rister svakt på hodet*
- Hun er sterk.
*ser alvorlig på Adrian*
- Hun uroer seg sikkert mer for deg

Adrian:
-Antageligvis
*trekker på skuldrene*
-Det har hun alltid gjort
-Men, tilbake til kvinnen din!
-Jeg visste ikke at du hadde noen?
*ser på ham med lett hevede bryn*

Rafael:
- Ingen spesiell..
*ser han får et langt blikk fra en av kvinenne*
*smiler lurt tilbake*
*ser fort mot søsteren igjen*

Adrian:
-Si nå ikke det
-Du har aldri kommet for sent til middagen før
*humrer lett*

Rafael:
- Har jeg såvisst
*humrer*
- Men du har ikke hatt øyne på meg.
*flirer*
- Forhører meg som om jeg var din tredje kone
*ler lett*
- Henne
*ser på kvinnen hans smilte til*

Adrian:
*følger blikket hans mot kvinnen*
-Aah.
-Vel, jeg klandrer deg ikke
*flirer til ham over vinglasset*

Rafael:
- Hvis hun er en av dine skal jeg selvfølgelig holde avstand
*ser fort på ham*
*smiler forsiktig*
- Har du... tenkt noe iforhold til din mor.. når hun er ferdig med sørge tiden?
*ser fort over mennene*
*fnyser svakt*

Adrian:
-Litt, men..
*trekker på skuldrene*
-Hun har vært gjennom mange rare menn.
-Jeg tror ikke det er noe hastverk.
-Dessuten tror jeg hun ville ha motsatt seg det ganske heftig

Rafael:
*smiler svakt*
- Ja.. litt av noen menn.
*ser kort på klokken*
- Hvordan var hjemkomsten?
*retter blikket mot Christine og Ruby*

Adrian:
-Ungene ble glad i alle fall
*ser mot ham og smiler fort*
*trekker på skuldrene*
-De er som vanlig.
*himler med øynene*
-Blir godt med variasjon i kveld tenker jeg
-Men hold det for deg selv.

Rafael:
- De er skjønne
*humrer*
*hever øyenbrynet svakt*
- Ah..
- Jeg skal sørge for dere får være i fred
*smiler svakt ned i vinen*

Adrian:
*lar blikket dvele ved ham*
*undrer svært på hva det er han tenker på*
*rister det av seg*
-Du skal ikke til kvinnen din i dag altså?

Rafael:
- Nok av arbeid å ordne
*smiler kjapt mot ham*
- Det ordnet seg.
*hever øyenbrynet*
*ser de fleste venter på Adrian som skal bli ferdige*

Adrian:
*gjør seg ferdig ved bordet*
-Vi sees senere
-Ikke slit deg selv ut
*smiler raskt mot ham*
*reiser seg, og ser de andre også gjør det*
*møter Irnas blikk i et lite sekund før han går*

Irna:
*smugkikker opp mot bordet til Adrian og Rafael under middagen*
*får frysninger av å se dem sammen*
" Hva om han ikke tror meg og sier noe?"
*biter kjeven sammen*
*kjenner hun kaldsvetter*
*møter Adrians blikk et kort sekund*
*lurer seg ut etter en god stund*
*går mot hans del av palasset*
*kjenner det prikker i ansiktet*
" ikke svim av...."

Adrian:
*får skiftet til litt mer behagelige klær*
*får lagt av seg kappen, og beholder bare bukse og skjorte*
*hører døren går opp*
*nikker til vaktens beskjed*
-Ja, bare slipp henne inn

Irna:
*går sakte inn i værelset hans*
*blir nærmest blendet av det nydelige rommet*
*ser kort på vakten*
*vil huske ansiktet hans*
*går rolig innover mot Adrian*
- Herre fyrste
*neier dypt*
*ser nervøst på vaktene*

Adrian:
*viser tegn til at vaktene kan gå*
*smiler vennlig til henne*
-Du trenger ikke å være nervøs
*kan se det på hele henne*
-Noe å drikke?
*går mot barskapet*

Irna:
*følger vaktene med øynene når de lusker seg bort*
*skvetter himmelhøyt når Adrian snakker*
*smiler stramt*
- Ja!.. takk
*tar flere skritt innover*

Adrian:
*løfter av korken på krystallflasken*
*sjenker opp i to glass til dem*
*kommer tilbake og rekker henne det ene*
-Slik...
*smiler varmt mot henne*

Irna:
*smiler fort mot ham*
- Takk..
*svelger hardt*
- Så... stoler du på meg?
*hever øyenbrunet*

Adrian:
*fører henne til sitteseksjonen*
*setter seg ned og ser hun gjør det samme*
-Du må skjønne at Rafael er som min bror
-Det er vanskelig å tro på.. for å være helt ærlig

Irna:
*skvetter når han fører henne med seg*
*men følger med*
*setter seg sakte*
*ser lenge på ham*
- Selvfølgelig...
- Det er det han vil du skal føle.
*ser ned på glasset*
*rører det ikke*