Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Åh.
*men smiler varmere*
*legger hånden til armen hans og klemmer lett om den*
- Gratulerer, bror. Det er gode nyheter..!
*trekker på skuldrene og slipper armen hans*
- Hun tok det overraskende veldig bra. Jeg er vel litt mer nervøs..
- Klarer ikke å få roen før jeg vet hvem det er.

Neda:
- Ja.. Klart det.
*ser fort tilbake på Morten*
*kysser kinnet hans*
- Vi sees senere.
*smiler varmt og klemmer om hånden hans*
*blir med Olgya utenfor*
- Det virker seriøst..?
*ler litt nervøst*

Theodin:
*smiler skjevt mot ham*
- Det går seg til uansett hvem det skulle være, sant?
*legger hånda på skulderen hans*
- Hun er din uansett.
*smiler fort*

Olgya:
- Jeg går bare rett på sak.
*smiler beroligende mot henne*
- Den gangen.. for ti år siden..
*senker stemmen*
- Når du fødte et barn.
*holder blikket hennes*
- Det er nå ei jente her i leiren.. hun kommer fra Draconiz.. og hun er Von Holstein… meget sterk seer.

Alexander:
*smiler fort*
- Ja..
- Ja, hun er jo det.
*smiler varmt*
- Jeg får gå og oppdatere Noira.
- Men lykke til med beskjedoverleveringen..
- Vi sees

Neda:
*blir blekere jo mer Olgya prater*
*rister stille på hodet*
- Men..
- De sa hun var død da hun kom ut.
*svelger*
- Jeg fikk ikke se henne engang.

Theodin:
- Takk.
*smiler kjapt*
- Går til helvette det men..
*smiler skjevt over skulderen*
*går rolig mot Isabell*
- Hun er Von Holstein.

Olgya:
*legger en hånd til skulderen hennes*
- Jeg vet dette river i gamle sår..
*ser sårt på henne*
- Er du villig til å ta en blodprøve..? Se om det er di datter?

Isabell:
- Ah..
*smiler fort*
*stryker Olivia bare over ryggen*
- Han så ut som han tok det fint..
*ser etter Alexander*

Neda:
*kjenner pulsen har begynt å dundre i ørene*
*føler seg vettskremt*
- Ja..
- Ja.
*ser over på Olgya med tårer i øynene*

Theodin:
- Han har det ikke fint..
*hever øyenbrynet*
- Men samma det.
*ser alvorlig på henne*
- Jeg vil ikke såre deg Bella.
- Du må høre dette.
*håper hun løfter blikket*
- Etter sjøormen angrep.. innså jeg at jeg har vært en dust.
- En dust mot deg.. og ikke minst Angela.
- Jeg skulle aldri forlatt henne.

Olgya:
- Bli med meg.
*blir sårere i blikket*
- Uff Neda.
*gir henne en forsiktig klem*
- Jeg er lei for det.
- Men nå får vi snart svaret

Isabell:
*så den komme milevis fra*
*blunker fort men løfter ikke blikket*
*nikker bare stille*
- Jeg skjønte det..

Neda:
*tørker kinnet sitt og svelger*
*kjenner hodet spinner*
*går med henne nesten helt i svime*
*blir satt ned inne i teltet*
- Hvor lang tid tar det.. å få vite?

Theodin:
*setter seg ned på huk foran henne*
- Men du er mor til barnet mitt.
*ser alvorlig på henne*
- Jeg forlater deg ikke til intet sant

Olgya:
- Ikke mange minuttene
*smiler beroligende til henne*
*holder en arm om henne*
*ser over på Bor som kommer nærmere*
- Du får svaret snart

Isabell:
*fortsetter bare å se på Olivia*
*ser hun smiler og pludrer som vanlig*
*lukker øynene og nikker stille*
- Javel..

Ioana:
*ser svaret klart og tydelig*
*ser opp på Olgya og nikker én gang*

Theodin:
*presser lippene sammen*
- Jeg tar med meg Benji nå..
*ser over på gutten*
- Er det greit?

Olgya:
*legger armen bedre om Neda*
*stryker henne forsiktig over kinnet*
- Neda. Da er svaret positivt.
- Datteren din er i livet.. og her hos oss.
*finner blikket hennes*
- Neda. Hun lever.

Isabell:
*vil skrike nei*
*men ser sønnen gleder seg*
*nikker bare*

Neda:
*legger hodet i hendene*
*begynner å gråte med en gang*
*bøyer seg fremover og hikser*
- Herregud..
*tørker kinnene sine til ingen nytte*
*kjenner tankene begynner å svirre mot Lilas far, og kjenner hun blir dårlig*
- Herregud.

Theodin:
*løfter blikket og ser Daniel et stykke unna*
*holder blikket hans kort før han tar med Benjamin og går*
*kjenner pulsen hamrer mot tinningen*

Olgya:
*ser Neda er i sjokk*
*stryker henne rolig over ryggen*
- Har vi noe beroligende..?
*smiler forsiktig mot Ionna*
- Vil du ha Morten her?

Daniel:
*rynker brynene*
*skyndter seg bort til søsteren*
- Hva er det?
*legger armen om henne*
*kjenner hun lener hodet mot skulderen hans*
- Isa.. Hva sa han?

Neda:
- Nei..
*hvisker*
- For Guds skyld nei..
*vet ikke om hun klarer å si noe*
*kjenner skammen er våknet til live igjen*
- Jeg må bare.. prosessere..
- De sa hun var død.. Jeg forstår det bare ikke.

Olgya:
*klemmer rolig om henne*
- De løy.
- Jeg har sett henne Neda.
- Hun kalles Lila.
*smiler spakt*
- Og hun gleder seg veldig til å finne moren sin.

Neda:
- Lila..
*ser sårt på henne*
- Det er Noiras jente.
- Morten har fortalt om henne..
*svelger hardt*
- Gjør hun..?
*kjenner et smil dukker opp i munnviken*

Olgya:
- Det gjør hun.
*smiler varmt med henne*
- Hun er utrolig skjønn Neda.
*humrer lett*
- Ja hun gleder seg stort

Neda:
*smiler spakt*
*men fortsetter å tørke seg under øynene*
- Når..? Når kan jeg se henne?
- Hvis hun vil se meg så klart.

Olgya:
- Jeg kan snakke med henne.
- Så hører vi med henne når hun er klar.
*smiler forsiktig*
- Så blir du her enn så lenge?

Neda:
*nikker igjen*
- Ja.
*smiler svakt*
*retter seg litt opp i ryggen*
*kjenner hun skjelver på hendene*
- Om hun ikke er klar så.. Det går bra
- Bare hvis hun vil.

Olgya:
*smiler varmt mot henne*
- Ionna finner litt suppe til deg…
- La det synke inn.
*reiser seg rolig*
- Du ser meg snart.
*går rolig ut av teltet og ned leiren for å finne Lila*

Alexander:
*sitter med Mads og Noor på hvert sitt kne*
*flirer svakt av Astro og Lila som slår hender på plassen*
- Se på den gærne storesøstra deres.
*ser opp, og ser mormoren komme med bestemte skritt mot dem*
*kjenner hjertet synker i magen*
- Så fort..?

Noira:
*sitter og ammer Louie like ved*
*ser nervøst mot Alexander*
*ser Lila lyser opp ved synet av Olgya*

Olgya:
*smiler beroligende mot dem*
- Jeg hadde mine mistanker.

Alexander:
*svelger tungt*
*løfter tvillingene inntil seg og reiser seg*
- Hvem er det?

Olgya:
*ser rolig på Lila som også kommer nærmere*
- Det er en kvinne som heter Neda.
*ser beroligende på dem*
- Hun fikk beskjed under fødselen at barnet var dødfødt.
- Men jeg mistenkte annet

Alexander:
*svelger og ser over på Lila*
*setter seg ned på huk*
*setter tvillingene fra seg*
- Lila..
*vinker henne til seg*
*stryker håret hennes bak øret*
- Olgya har funnet mammaen din