Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*drar hendene over ansiktet*
*puster tungt ut*

Serafina:
*følger henne oppover trappen*
-Hvordan var han?
*ser over på henne*
-Fyrsten.
*ser ham for seg hver natt før hun skal sove*
*lengter etter å legge hendene rundt nakken på ham*

Irna:
*ser kort på henne*
- Jeg skal snakke i morgen.
- La meg iallefall få vaske av meg væskene hans før du skal utspørre meg
*kjølig*
*går opp etter familien*

Philip:
*reiser seg og er øyeblikkelig borte hos henne*
-Hva faen skjedde, Irna?
*bryr seg ikke om hun vil dytte ham bort*
*legger armene om henne og trekker henne til seg*

Irna:
*kjenner hodet er fult av panikk, triumf og sjokk over at det gikk*
*kjenner Phils armer om seg*
*hikser stille*
*klemmer seg tett inntil ham*
*lar tårene sile ned mot halsgropa hans*
- Vi er fri..
*hvisker sårt*
*takknemlig for at guttene gikk inn i leiligheten og lot dem være litt i fred*

Philip:
*kysser pannen hennes tungt*
*lar leppene hvile der mens han stryker henne over ryggen*
*kjenner at hun gråter, og at skjorten blir våt*
-Hva skjedde...?
*stryker henne lett over håret*

Irna:
*drar hendene over ansiktet*
*presser hendene lett mot brystkassen hans*
*ser tårevått opp på ham*
- Jeg lurte det i dem..
*snakker så lavt at kun han hører det*
- Eleksiren.. de kan ikke bruke kreftene mot oss nå..
*legger hendene om hvert av kinnene hans*
*trekker ham ned mot seg*
*kysser ham mykt*

Philip:
*har aldri vært mer stolt av henne*
-Jeg har vært så redd for deg.
*kysser henne igjen*
-Jeg har ikke visst om du var død eller levende..
*sukker*
-Og broren din er fryktelig skummel!

Irna:
*ler lett av ham*
- Ravel er ingenting i forhold til Rafael..
*kjenner seg utrolig lettet av å være i armene hans*
- Og fyrsten..
*seg bort fra Phil*
*klemmer seg inntil ham*
- Jeg måtte gjøre det nå..
*svelger hardt*
- Fyrstemoren var på sporet av meg

Philip:
-Ikke tenk på det.
*ser hvor mye det plager henne*
*vil bare holde henne trygg for alltid*
-Du gjorde hva du måtte for å overleve
-For oss, for barna våre.

Irna:
*nikker sårt*
*ser opp på ham*
- Takk for at du forstår..
*hvisker sårt*
*møter lippene hans igjen*
- Jeg bare må få meg en dusj..
*senker blikket*
- Ser du etter guttene?

Philip:
*sender henne et overbærende blikk*
-Selvfølgelig.
-Jeg har jo ikke gjort annet i det siste.
*smiler svakt*
*stryker henne over armen og slipper henne sakte og motvillig*
-Ta din tid.

Irna:
*smiler sårt mot ham*
*snur sakte ryggen til*
*kjenner utmattede tårer siler ned ansiktet mens hun går mot badet*
*klatrer seg inn døra på badet*
*synker ned inntil dusjveggen og lar vannet dryppe ned over henne*

Ravel:
*ikke det minste overrasket når broren finner ham*
*ventet på det*
*kaster seg mot ham med fulle krefter*
*vinner nå overlegent*
*gjør sin siste gjerning før han leverer guttene og kreftene sine over til M.E.D.U.S.A*

Delia:
*kjenner seg plutselig kvalm og ør der hun sitter*
*løfter blikket og ser opp på sønnen som står ved vinduet*
*reiser seg sakte*
*kjenner på seg at noe er fryktelig galt*
-Hvor er Rafael?
*får ikke svar, så må spørre igjen*
*kjenner en iskald følelse sprer seg når hun får svar*
-Adrian... du mener det ikke..
-Han kommer til å drepe ham!!!

Alexander:
*liker virkelig ikke denne mannen*
*men tør ikke å kjempe mot ham heller*
*holder blikket i gulvet når de kommer frem*

Ravel:
*smiler kort mot guttene*
*får dem til å følge ham*
*kledd seg som en mester for å lokke frem tilliten deres*
*går inn på det avtalte møtestedet*
*ser Henderson like fremme*
*nikker kort*
- Gå til ham gutter.
*ser kort og likeglad på dem*
*rynker pannen svakt mot Alexander*
*synes han har Rafaels kalde øyne*
*øyne han like før så dø*

Alexander:
*ser seg over skulderen tilbake på mannen*
*vender blikket mot den nye og svelger*
*tør ikke si noe*

Adrian:
*hører moren raser fra seg*
-Han forrådte oss, mor.
*står bare like rolig*
*men syns etter en stund at skrikingen hennes blir for mye å takle*
*prøver å roe henne ned, men får hendene hennes rundt nakken sin*

Delia:
-Du har sendt ham i døden, Adrian.
*stirrer intenst inn i øynene hans*
*kjenner det snurrer rundt for henne*
-Hvor er han? HVOR ER HAN?!
*får bare en svak hvisken til svar*
*kjenner sterke hender rundt armene sine idet vaktene bryter seg inn*
*blir tvunget bort fra sønnen*

Theodin:
*står beskyttende foran Alexander*
*ser forskende på Henderson*
- Hvem er du?
*gjør seg klar til angrep*

Henderson:
*ser tankefullt på ung guttene over brillene*
*smiler bredt*
- Mitt navn er John Henderson.. Jeg er president i M.A.C.U.S.A
*ser begge guttene går til angrep*
*løfter staven og får dem under kontroll*
*tørker seg anspent over pannen*
*ler tørt*
- Det var mer motstand enn jeg forventet..
*ser forskende på dem*
- Jeg vil ta dere til familiene deres

Alexander:
*blir stående i full kroppslås*
*stirrer på mannen*
*svelger tungt*
*flytter blikket mot Theodin*
*stoler ikke fullstendig på mannen*
-Familiene våre?
*ser over på mannen igjen*
-De... de ekte familiene?

Delia:
*slåss sin vei ut av vaktenes armer*
*har fortsatt kreftene sine, og bruker dem for alt det er verdt*
*må komme seg til Rafael, koste hva det koste vil*

Theodin:
- Vi har ingen familie...
*ser lenge på Henderson*
*ser fort på Alexander*
- Fyrst Adrian har selv sagt de er døde.!
*ser hardt på Henderson*

Henderson:
*rister kort på hodet*
- De lever i beste velgående.. under vår beskyttelse
*legger blikket over på Alexander*
- Din far Alexander...
*flytter blikket på Theodin*
- Og din mor lever.

Alexander:
*ser over på Theodin igjen*
*rister sakte på hodet*
"Han lyver"
*blitt fortalt at de må være forsiktige*
*at andre vil ha tak i dem*

Theodin:
*ser lenge på Henderson*
- Så vis oss dem da
*hever øyenbrynet*
*tenker så det knaker*
*kan føle Hendersons tunge blikk bore seg i ham*

Henderson:
- Jeg skal få dem hit..
*smiler spakt*
*ettertenksom*
- De skal få beskjed.
*nikker til en sekretær*
*ser hun går raskt ut med et brev i hånda*

Sina:
*er gått ned på kjøkkenet for å lage te til Therana*
*kjenner hun fryser til når hun ser en ugle komme flyvende*
*går sakte for å slippe den inn*
*stryker uglen sakte over fjærene mens hun tar imot brevet*
"Therana Dragoniz og Abraxas Slur"
*skotter mot trappen*
*vet ikke om Therana er i stand til å takle det dersom det er dårlige nyheter*
*vurderer å åpne det, men holder seg selv fra å gjøre det*
*tar det med seg ovenpå*
-Ana?
*banker på døren og åpner den forsiktig*

Therana:
*ligger ennå og stirrer i veggen*
*hører Sina roper men klarer ikke svare*
*lukker øynene når hun hører henne på soverommet*

Sina:
-Ana...
*kjenner at hun skjelver på hendene*
-Det er et brev til deg
-Til deg og Xas.
*går rolig mot sengen*
-Jeg tror kanskje at du vil lese det

Therana:
*blir liggende litt til*
*prøver å fukte munnen for å svare*
- La Xas lese det..
*orker ikke tenke på hva som kan stå i brevet*

Sina:
*ser lenge på henne, før hun nikker*
-Okei, hvis du er sikker så..
*dør etter å få vite hva det står selv*
*men lar henne være igjen*
*skotter ut vinduet etter broren og forloveden*