Harry Potter - New and Improved

Ravel:
*holder blikket kaldt på de to jentene*
*snur seg og forsvinner ut*
*biter kjeven hardt sammen*

Therana:
*setter seg sakte opp*
*klemmer om Sinas hånd*
*skuler etter Ravel*
*ser takknemlig på Delia*
*unngår å se mot Adrian*
*kan allerede høre Rubys anklager om å prøve å få oppmerksomheten hans*

Adrian:
*har beroliget Ruby så mange ganger, at han vet ikke hvor lenge han kan fortsette å gjøre det*
*ber henne gå til barna*
*får et hardt blikk før hun går og gjør det*
*legger armene i kors over brystet og ser på Therana*
*sukker og ser over på Rafael*
-Et ord..?

Rafael:
*kommer inn igjen med nyvaskede hender*
*ser rolig ned på Therana i det hun kommer seg opp med Sina og forsvinner inn på kjøkkenet*
*hever øyenbrynet mot Adrian*

Ravel:
*snek seg ut?*

Adrian:
*lar blikket gli over rommet*
*biter kjeven hardt sammen*
-Du må få det barnet bort.
*ser over på Rafael*

Rafael:
*ser overrasket på Adrian*
- Herre... det lar seg ikke gjøre.
*rynker pannen svakt*
*ser kort etter Ruby*
*smiler stramt*
*begynner å bli lei vuggingen hans*
- Ruby kommer over det..

Adrian:
*hever brynene lett*
*fnyser*
-Det handler ikke om Ruby.
*ser alvorlig på ham*
-Ærlig talt.. tror du jeg bryr meg om hun klager til meg?
-Når han hun ikke gjort det?
*smiler stramt*
-Det handler om at hun med det barnet kommer til å avsløre oss og risikere at vi faller under igjen.

Rafael:
- Da har du to valg.
- Beholde begge eller ta livet av begge
*smiler stramt*
*står fortsatt rolig*
- Men det bør du vite før valget tas. Barnet er ikke påvirket av eliksiren.. og det virker som det er en kraftig, kraftig pike. Hun virker kraftigere og mektigere enn Isabell var på samme tid

Adrian:
*drar en hånd over kjeven*
*ser bort før han nikker kort*
-Og noe annet... vi kan ikke bli her.
-Mor nevnte Vinterpalasset. Tror du det er trygt?

Rafael:
- Vi bør undersøke det..
*sukker tungt*
- Det er frustrerende å ikke ha blitt orientert om situasjonen.
*drar hånda over issen*
- En av oss bør dra i forveien.
- At du drar er for risikabelt

Adrian:
*fnyser*
-Send Ravel.
-Han begynner å gå meg på nervene allerede.
*smiler kort*

Rafael:
*tar seg i å himle med øynene*
- Hadde han ikke vært bror min..
*fnyser irritert*
- Hadde jeg blitt sittende med ham alene på cellen..
*ler mørkt*
- La oss håpe de knekker ham..

Adrian:
-Og at han hentet dem hit...
*ser inn i stuen og biter kjeven sammen*
-Han kunne ha kommet til å avslørt oss.
*rister oppgitt på hodet*
-Helvete..

Rafael:
*sukker irritert*
- Vel..
*trekker på det*
- Han hadde iallefall plantet sine agenter der..
*rister irritert på hodet*
- De har forlatt MACUSA og dratt tilbake til Syria.
- Slik jeg forstår det undersøker de hvem som har tatt midlertidig kontroll i palasset... og om de fortsatt er lojale mot deg
*smiler stramt*
- La oss håpe det...

Therana:
*sitter inntil døren og lytter til alt som blir sagt*
*ser fort over på Sina*
*blir likblek når de diskuterer om de skal ta livet hennes eller ei
*hører de diskuterer Ravel*
- Han kan ikke ta deg med seg!
*hvisker mot henne*

Adrian:
*hever brynene lett*
-Vel, send ham.
-Finn en vinkel som gjør at han kan tolke det som en ære.
*smiler stramt*
*hører ungene leker ovenpå*
-De trenger å komme hjem..
-Det gjør vi alle.

Sina:
*er like blek som Therana*
*knuger om hånden hennes*
-De kommer ikke til å la noen av oss gå nå, Ana.
*ser trist på henne*
*holder hånden mot magen, og kan kjenne at den har endret noe form*
*svelger hardt*

Rafael:
- Ja..
*smiler stramt*
- Vinterpalasset må være ypperlig for barna...
- Strendene og oasen.
*kjenner tankene går til Delia*
- Så kan damene hvile.

Therana:
*biter seg hardt i lippa*
- Ungene er trygge
*gjentatt det for seg selv gjentatte gangen siden de kom*
- De er trygge...

Adrian:
-Ja...
*smiler spakt*
-Og vi kan bygge opp kreftene våre igjen.
-MACUSA har virkelig ydmyket oss...
-Og ikke bare oss, men hele folket vårt.
-De vil nok ta oss imot med åpne armer når vi returnerer.
*ganske bestemt*
*har ikke tvil engang*

Sina:
-Takk og lov for at vi ga dem eliksiren.
*hvisker spakt mot henne*
*lener hodet sitt rolig mot skulderen hennes*
*klemmer hardere om hånden hennes*

Rafael:
- Jeg håper du har rett.
*smiler stramt*
*langt fra sikker*
*rister stille på hodet*
- Men med Henderson død har vi tatt en liten hevn

Therana:
- Ja..
*hvisker stille tilbake*
- Men hvis eliksiren ikke påvirker barna vi kommer til å få...
*biter se hardt i lippa*

Adrian:
-Ja.
*ser over på ham, noe imponert*
-Var det deg?

Sina:
-La oss ikke tenke på det.
*hvisker fortsatt*
*vil ikke at noen skal høre dem*
-De virker ikke særlig interessert i dem foreløbig.
*lukker øynene*

Rafael:
*smiler lurt og nikker rolig*
- Til ære for deg..
*humrer lett*
- Han gikk til angrep på Delia
*biter kjeven hardt sammen*

Therana:
- Nei..
*hvisker tilbake*
*klemmer henne inntil seg*
- Faen Sina.. jeg må sjarmere ham..

Adrian:
*kan se sinnet hans*
*kan forestille seg hvordan han brukte det sinne mot Henderson*
-Ingen rører Mor på din vakt, eller hva?
*smiler spakt*
*men er virkelig takknemlig*

Sina:
-Er det Adrian du snakker om?
*løfter hodet og ser spørrende opp på henne*
*rynker pannen lett*

Rafael:
*smiler kort*
*senker blikket*
- Et liv uten henne... da møter jeg heller døden med glede
*ser alvorlig opp på ham*
*ser forskende på ham*
- Men du kjenner jo følelsen

Therana:
- Selvfølgelig
*ser smått dumt ned på henne*
- Du hørte ham.. enten ta livet av meg eller ikke!
*kjenner frustrasjonen river i henne*
- Men Xas kan ikke dømme meg denne gangen..
*ironisk i stemmen*

Adrian:
*nikker stille*
-Jeg kjenner følelsen.
*kan høre Isabells latter ovenfra*
*ser bare for seg Christines ansikt hver gang han hører henne*

Sina:
-Abraxas kommer ikke til å dømme deg..
*er sliten i stemmen når hun legger hodet tilbake på skulderen hennes*
-Ikke mer enn Ather kommer til å dømme meg i alle fall
*orker nesten ikke å tenke på det engang*

Rafael:
*smiler sårt mot ham*
- Det nærmer seg et år..
*rynker pannen svakt*
- Ungene ser ut til å håndtere det forholdsvis greit... de imponerer med sin modenhet

Therana:
*ser fort ned på henne*
- Ja..
*hvisker stille*
*legger hendene foran ansiktet*
- Faen..!

Adrian:
-De gjør det.
*setter pris på at han sier det*
*smiler spakt*
-Men hun er dypt savnet..
*drar en hånd over kjeven*
-Men la oss nå ikke snakke om det.
*smiler stramt*
-Amerikanerne sa at du hadde fortalt dem ting.. om oss.
*ser forskende på ham*
-Stemmer det?

Sina:
-Jeg er så lei, Ana.
*ser sårt på henne*
*kjenner tårene fyller øynene igjen*

Rafael:
*humrer lurt når han ser på ham*
- Åja.
- Jeg fortalte mye.
*rister lett på hodet*
- Det er ren løyn.
*rynker pannen lett*
" Irna utspurte vel ikke ham?"

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg vet ikke om det gjør det verre eller bedre at vi er to
*hvisker til henne*
*orker ikke høre mer*
- Kan vi ikke se oss rundt?
*snur seg mot Sina*