Harry Potter - New and Improved

Sina:
*får en annen reaksjon enn ventet*
*kjenner en bølge av takknemlighet mot ham*
-Du tror det..?
*smiler spakt*

Lewis:
- Du vet de har barnehjem for magiske barn og?
*smiler forsiktig mot henne*
- De har det i Paris iallefall..
*stryker henne forsiktig over skulderen*
- Om jeg ikke skulle finne noen på stående fot

Sina:
*nøler og trekker på det*
-Jeg vil ikke gi henne til et barnehjem.
*legger en hånd mot magen og sprer fingrene utover den*
-Hun trenger en familie..
-Det er fortsatt noen måneder igjen.

Lewis:
*nikker rolig*
- Om du synes det er rette valget
*smiler forsiktig*
- Det er det.. det vises jo knapt..

Sina:
-Det er det..
-Det er fælt å si det, men hun er ikke ønsket..
*lukker øynene*
*svelger hardt*
-Og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å ønske henne.
*kjenner tårene truer under øyelokkene*

Lewis:
*klemmer bedre om henne*
*kysser pannen hennes forsiktig*
- Ikke klandre degselv..
*hvisker ned til henne*
- Det er få som har vært igjennom det du har..
*vugger henne forsiktig*

Sina:
*legger pannen mot skulderen hans for å gjemme ansiktet*
*men antar han kan kjenne tårene sine gjennom genseren etter en stund*
-Therana elsker barna sine, på tross av måten de ble til på..
-Jeg fatter ikke hvordan hun klarer det..
*hvisker*

Lewis:
*kjenner en skam brenner i ham*
*smiler stramt*
*klemmer om henne*
- Adrian er ikke Ravel..
*hvisker stille*
- Og det har ikke bare vært lett for henne heller..

Sina:
*vil gråte enda høyere når Lewis sier navnet hans*
*nikker raskt*
-Nei, såklart ikke..
*hvisker*
-Jeg savner henne så..

Lewis:
*klemmer rolig om henne*
*lar henne gråte inntil ham*
*stryker henne over skulderen*
*kysser pannen hennes*
- Det ordner seg

Sina:
*lar den stille gråten dø, og slipper ut de store hulkene og hiksene*
*er så sliten av all gråtingen etterpå at hun slukner i armene hans*

Lewis:
*holder stille om henne*
*ser hun til slutt sovner*
*løfter henne forsiktig til side*
*legger henne ned på sofaen*
*setter seg ned i en lenestol ved siden av*
*lener seg godt tilbake og sovner der*

Alva:
*sitter og koser med lillebroren i sofaen*
*hører han bable, og flirer av det*
*kikker opp på faren*
-Hva tror du han sier?

Ather:
*smiler ned til dem begge*
- Ikke godt å si..
- Kanskje at du er en søt søster?
*ser rolig på dem*
*snur blikket over bordet til Noah*
- Dere lever..?

Noah:
*håper han ikke er like blek som sin kone*
*klemmer om hånden hennes under bordet*
-Vi er to seige typer, Ather.
*humrer mot ham*

Ather:
- Vel.. tusen takk
*smiler fort mot dem*
- Virkelig..
- Jeg måtte ta den behandlingen..
*ser kort mot Alva*
« Hvis ikke hadde jeg ikke hatt for lenge igjen•

Enya:
*smiler matt*
- Ingen problem..
*kan se på sønnen at han er tynnere*
- Det er godt å se at du.. livner mer til
*smiler prøvende*
*ser han lukker seg igjen*

Noah:
*ser at Alva og Cario er opptatt av TVen*
*men senker stemmen likevel*
-Hvis du trenger pass av dem, så må du ikke nøle med å spørre.
*ser mer alvorlig på ham*

Ather:
*nikker kort*
*smiler stramt*
- Ja.. takk igjen
*kremter*
- Det går fint.
*snur blikket nesten tvert mot dem*

Enya:
*ser sårt på sønnen*
- Vit det bare..
- Og Emily.. for ei fantastisk jente.

Noah:
-Ja, du var heldig der.
*smiler varmt*
-Hun virker flink med barna og?
-Alva har snakket om henne litt når hun har vært her, virker som hun liker henne?

Ather:
- Ja.
*blir lettere i blikket*
- Hun forguder ungene og..
*smiler varmere*

Noah:
*ser hvordan Athers øyne lyser*
*vet hvor berg- og- dalbane forholdet til Sina var*
*glad han har et litt mindre turbulent forhold*
-Fulltreffer der.

Enya:
*smiler svakt, men varmt*
*undrende*
- Hun har ikke lyst på barn selv?
*ser forskende på ham*

Ather:
*blir mer alvorlig*
*ser kort og stramt på moren*
- Spiller det noen rolle?
- Det blir ikke med meg uansett

Noah:
*hever et bryn*
-Du har satt en stopper?
-Tre er nok?
*smiler spakt*

Ather:
*ser irritert bort*
- Dere vet hva jeg mener.
- Jeg rekker kanskje ikke å se det bli født..
*freser*
*kjenner tanken på å ikke få følge barna truer med å vippe ham over ende*

Noah:
*blir mer stille*
*kjenner smilet svinner hen*
-Vi finner en løsning.
*klemmer hardere om Enyas hånd*

Angela:
*har enda ikke fått svar fra tanten*
*står og venter utenfor guttesovesalen på Theodin*