Harry Potter - New and Improved

Noira:
*får ikke noe svar fra moren*
*lukker øynene og snur seg mot Abraxas*
- De sa en hel del..
*legger hånda mot magen*
- At barnet kom til å dø... De tok det bort..
*senker blikket*
- Delia hadde allerede tenkt ut en kone for Alexander...
*blir mer og mer fortvilt*
*nøler før hun forteller*
- og Angela ville ikke samarbeide... De sendte henne til det hvite rommet..
- Theodin tok seg av henne etterpå..

Abraxas:
*hører et hikst fra Sina*
*klemmer hardere om skulderen hennes*
- Shit Noira.
- Hvordan..
*stopper litt opp*
- Hvordan føler du deg?
- Kanskje noen burde.. undersøke deg..?
*skotter mort Therana*

Noira:
*kjenner en urolig tanke slår henne*
- Nei.
*lukker øynene og rister tanken på Carcan bort*

Therana:
*løfter blikket*
- De har alle...
*presser lippene sammen*

Abraxas:
*nikker stille*
- Jepp...
*setter seg ned på sofaarmen*
- Snakket du med de?

Therana:
- De skal trenes...
*drar hånda over pannen*
- Jeg kunne også bli trent.
*matt i stemmen*

Abraxas:
- Selvfølgelig..
*mumler*
- Noe annet?
- Noe annet om Alex?

Noira:
*ser skrått på moren*
*rister på hodet*
- Han krøp inn i skallet sitt..
*legger armene i kors*
- og Theodin nøt det.

Therana:
- Han passer på Angela.
*setter blikket i datteren*

Sina:
- Jeg må..
*reiser seg opp fra sofaen*
*ser klart og tydelig for seg hva som vil skje med datteren*
*hviler en hånd mot pannen på vei ut av stuen*

Abraxas:
*kikker etter søsteren*
*hører skrittene hennes fortsetter opp trappen*
*snur seg tilbake mot dem*
- Hvem hentet dere egentlig?
- Hva skjedde da dere forsvant?

Ather:
*ser sårt etter Sina*
*reiser seg og går kjapt etter*
- Sina..?
*går opp trappen*

Noira:
- Jeg vet ikke..
*klarer ikke skille de siste timene*
- De var der bare.. Tror jeg.

Sina:
*legger seg ned på sengen*
*drar en pute inntil magen og gjemmer ansiktet i den andre*

Abraxas:
- Ah..
*drar en hånd over kjaken*
- Er dere.. sultne, eller..?

Ather:
*blir stående i døråpningen*
*går så sakte over til henne*
*legger seg ned og legger armene om henne*

Noira:
" Du ble ikke og passet på dem..."
*hører morens beskyldelse henger i luften*
*snur ansiktet bort og lukker øynene*

Sina:
*begynner å gråte etter en stund*
- Vi skulle latt henne gjøre det, Ather.
- Hun visste dette kom til å skje.

Abraxas:
*snur seg og går til kjøkkenet selv om han ikke får svar*

Ather:
*klemmer tettere om henne*
*har for en gangs skyld lite å si til det*

Sina:
*kniper øynene igjen*
*hulker lavt og knuger puten hardere mot magen sin*

Noira:
" Du dro fra ham... Du dro fra ham... Du dro fra ham.. Han hadde aldri dratt fra deg"
*hører morens skjulte beskyldning ringer i ørene*
*går kjapt inn i huset og låser seg inne på badet*

Abraxas:
*kommer ut igjen med to tallerkner*
*ser Therana sitter alene*
- Hvor gikk Noira..?
*setter tallerkenen fra seg foran Therana*

Therana:
*ser fort opp*
- Hva..?
*ser kjapt rundt seg*
- Noira..??
*går mot gangen*
- Noira?!

Abraxas:
*går etter henne*
*nikker mot badet hvor han syns han hører snufsing*

Therana:
*går kjapt mot badet*
- Noira..?
*hører snufsingen som blir høyere men brått stilner*
- Noira?!
*river opp døren og ser inn i det tomme rommet*
*kjenner hjertet stanser*
" Hun dro tilbake"

Abraxas:
*svelger hardt*
- Ana..
*kommer mot henne*
*er redd hun skal svime av eller dra etter selv*

Therana:
*setter i et brøl før hun synker sammen i armene hans*

Noira:
*banker hardt på porten mot palasset*
- Slipp meg inn..!
*lar tårene renne*
- Værsåsnill!
- Therana er min mor!

Delia:
*blir vekket av en av tjenestepikene*
*trekker en morgenkåpe om seg før hun blir med, halvt i søvne*
*ser vaktene står med en liten skikkelse mellom dem*
*må blunke noen ganger før hun ser hvem det er*
- Tilbake allerede, Noira?

Noira:
*kjenner en nervøs lettelse for å se Delia*
*kneler ned foran henne*
- Tilgi meg... Jeg ble revet med... Mor har et gost tak om psyken min.. Det er her jeg hører til

Delia:
*sukker litt*
- Noira..
- Hadde du hørt til her, hadde ikke din mor fått deg med seg.

Noira:
*kjenner ryggraden fryser til is*
- Jeg ber deg om nåde...
- Jeg hører til her... Kunnskapen dere har om blodet vårt... Fyrst Rafael sa jeg hadde talent for forskningen deres!
Og Alexander...
*presser lippene sammen*
- Alexander... Jeg betyr mye for ham