Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Ah, faen.. dere vet det ikke
*drar en hånd over ansiktet*
-Det var han som sviktet oss.. som overleverte oss til Ravel
*smiler stramt*
-Det er hans skyld at Sina er.. ja, at hun er som hun er. Og at ungene er fanger for alltid.

Sencario:
*stivner helt til*
*stirrer uforstående på ham*
- Hva er det du sier!?
*kjenner sjokket og sinnet kommer igjennom*

Abraxas:
-Ja..
*smiler stramt mot ham*
*drar en hånd over kjaken*
*nikker sakte*
-Jeg vet det..

Sencario:
*ser forvirret på ham*
- Larissa..!
*roper på konen*
- Du må fortelle dette til din mor!
*helt fra seg*
« Faens djevel!!»

Larissa:
*stikker hodet inn kjøkkendøren*
-Hm?
*ser de alvorlige ansiktene til de to mennene*
*rynker pannen og kommer helt inn*
-Hva er det for noe? Hva skjer?
*blir blek hun og når Abraxas forteller*

Sencario:
- Han har virkelig holdt oss for narr!!
*freser illsint*
*blir ildrød i ansiktet*
- Den slangen!!
*dirrer*
- Vi som har gitt ham alt av informasjon og hatt ham spankluerende her!!

Abraxas:
*er hans tur til å bli blek*
-Hva mener du?
-Har han vært her?

Larissa:
-Sencario...
*lukker døren raskt bak seg*
-Live sover der inne.

Sencario:
- Enya og Noah må få beskjed!
- Nå med det samme.
*snur seg fra dem og går kjapt mot peisen*
*må gjøre noe for ikke å eksplodere fullstendig*

Abraxas:
-Ja... vel...
*ser etter ham*
*tar et sekund før han kommer etter*
*ser faren allerede har tent opp*
-Noira er med Lewis, dere vet det?

Sencario:
*setter seg ned foran peisen*
- Ja selvfølgelig, hun har jo vært her hun med!!
*slenger inn våden*
*stirrer kaldt på flammene som fyker til*
- De svarer ikke.

Larissa:
-La oss dra bort dit.
*har allerede fått på seg kåpe og sjal*
-Cario? Kommer du?

Sencario:
*kjenner hjertet slår hardt i brystet*
- Ja.
*spretter opp og skynder seg*
- Du bør bli med Xas, jeg vet ikke om de tror oss.
*stanser opp*
- Dra dere

Larissa:
*ser forskende på ham*
-Ja.. javel.
*ser Abraxas går for å kle på seg*
*ser bekymret mot Sencario*
-Vi kunne ikke vite det..

Sencario:
- Live sover jo Issa!
*ser lettere irritert på henne når hun ikke forstår*
- Nei... men vi burde.
*biter kjeven sammen*

Larissa:
-Ja, jeg vet det
*sukker*
*nikker kort og trekker hanskene på seg*
-Vi sees snart.. jeg holder deg oppdatert.
*smiler fort*
*går ut etter Abraxas og immiverer*

Sencario:
*hever staven og går etter Ivory*


Enya:
*rydder av bordet*
*hører noe velter ovenpå*
*sukker irritert*
- Hva var det nå som datt? Gutter??
*hører et unnskyld fra andre etasje*
- Den energien..
*gjesper stort*

Noah:
*humrer av sin kone*
-La dem styre på...
*setter fatene i vasken*
*rynker pannen lett*
-Banket det på..?
*går for å undersøke døren*
*hever brynene overrasket når han ser Larissa og Abraxas*
*klarer ikke si noe på en stund*
-Eh.. Enya?!

Enya:
*kommer kjapt ut i gangen*
*stirrer på gjengen*
- Xas!!
*åpner armene og kaster seg over ham*
- Kjære deg hvordan... ååå så godt å se deg!

Abraxas:
*smiler spakt og legger armene tilbake om henne*
-Godt å se dere også
*kan nærmest høre moren trippe ved siden av ham*
-Dere har ikke besøk?

Enya:
- Nei herregud kom inn!
*går til side*
*ser lengtende bak ham*
*presser lippene sammen*
- Hvordan?
*prøver igjen å klistre smilet på*

Larissa:
*rister på hodet og vikler skjerfet av seg*
*går raskt inn sammen med dem*
*avbryter Abraxas i fortellingen*
-Lewis. Han har ikke vært her i det siste?

Enya:
*ser uforstående på Larissa*
*kjenner seg lettere irritert for at hun avbryter Xas*
- Ikke på to uker
*ser forventningsfullt mot Abraxas*

Abraxas:
*biter kjeven sammen*
*drar en hånd over kjaken og banner*
-Med Noira?
-Hvordan har hun det?
-Har hun det fint? Har hun sagt noe?

Enya:
*blir noe forundret*
*ser lenge på Xas*
- Hva er det som foregår?

Larissa:
-Lewis var den som sviktet dem, Enya.
*ser sårt på dem*
*ser at Noah blir blek*
-Som tvang dem tilbake til Ravel.
*sukker tungt*
-Han har lurt oss..