Harry Potter - New and Improved

Angela:
-Lewis har ikke gjort en dritt.
-Du er den eneste mannen som virkelig har passet på oss.
*holder ham enda*
*vil ikke at han skal se tårene i øynene hennes*
-Du ser vel hvordan mamma er med deg?
-Du er den eneste som roer henne.. det sier sitt.

Ather:
*svelger hardt*
*legger forsiktig armene om henne*
*kjenner tårene siler ned kinnene*
*presser lippene hardt sammen*
*nikker stramt*

Angela:
-Og mamma er syk..
*begynner å hviske*
*klarer ikke å holde stemmen stødig lenger*
-Hun ville aldri ha gjort de tingene hun gjør nå om ikke.

Ather:
- Mamma er syk.
*skjelver i stemmen*
- Det er ikke hennes feil... men slitsomt..

Angela:
-Ja..
-Enig.
*trekker seg litt fra ham*
*smiler trist*
-Spesielt for deg sikkert..

Ather:
*vil ikke vise henne at han gråter*
*snur ansiktet bort når hun løfter sitt*
*svelger hardt*
*nikker kort*
- For oss alle..

Angela:
-Pappa...
*svelger hardt*
*liker ikke å se ham sånn*
*skjønner hun har tatt for gitt hvor stødig han har vært*
-Jeg tror jeg følger deg til farmor jeg.

Ather:
*sier ingenting og går med henne*
*smiler stramt*
*nikker kort*
- La oss unngå disse piratene 
*freser irritert*

Angela:
*hører han er litt mer seg selv*
*smiler spakt*
-Ja..
*legger armen sin i hans*
-De drikker virkelig mye, eller hva?

Ather:
- Ja.
*snur blikket mot henne*
- Så ikke stol på dem.

Angela:
-Jeg stoler ikke på noen.
*snur blikket fremfor seg*
*syns hun hører familiens stemmer nede ved vannet*
*smiler spakt*

Ather:
*skjønner ikke hvorfor han ble med henne*
*klarer knapt stå selv og ser familien for en gangs skyld sitter samlet og ser ut til å ha det ok*
*stanser et stykke fra*
- Bare... la meg få ta meg litt sammen
*mumler til Angela*

Angela:
-Neida.
*fortsetter å hale ham med seg*
-Vi kan gå inn bakveien.
-Ingen kommer til å se deg.
-Kom..
*får ham med seg bak husene*

Ather:
*blir til slutt med henne*
*sukker oppgitt*
*kjenner det dunker i hodet*

Enya:
*sitter sammen med Noah, Xas og Ivory*
*smiler varmt mot ungene som også sitter der*
- Det er sant..!
*ser de ler*
- Sant Noah at det er sant!

Angela:
*dytter opp bakdøren til Enya og Noahs hus*
*lytter et sekund*
-Det er ingen her..
-Vann?
*går for å finne et glass til ham*

Noah:
-Det er sant
-Langt der ute...
*snur ansiktet morskt mot havet*
-Finnes det et stort...
*snur seg raskt tilbake mot Alva*
-SJØMONSTER!
*ser hun skvetter, himler med øynene og ler like etter*
*humrer*

Ather:
*nikker stivt*
- Takk..
*ser etter henne*
*gjesper stort*

Angela:
-Her..
*rekker ham glasset*
*smiler fort*
-Trenger du noe annet?
*legger armene i kors over brystet og kikker på ham*
-Jeg foreslår en dusj i alle fall

Alexander:
*står over farens seng og kikker ned på ham*
*svelger*
*hører pleierne prate stille bak ham*
-Far..?
*rører ved hånden hans*

Ather:
*smiler stramt mot henne etter at han har tømt glasset*
- Jada mamma...
*fnyser*
- Gå ut da det skal jeg gjøre selv!

Rafael:
*åpner øynene sakte*
- Alexander...?
*mumler svakt*

Angela:
-Jada.
*men ser nølende mot døren*
*biter seg i leppa*
-Bare.. ikke gå igjen.

Alexander:
-Ja..
*retter seg raskt opp i ryggen*
-Jeg er her.
-Hvordan går det med deg, far?

Ather:
*ser dumt på henne*
- Jeg blir her..
*smiler stramt*
- Såså..

Rafael:
*helt grå i ansiktet*
*lukker øynene sårt*
- Elendig...
*senker stemmen*
- Jeg.. jeg tror du må forberede deg.. på å overta

Angela:
-Okei..
*smiler spakt til ham*
*passer på at han går til badet*
*lener seg bak mot kjøkkenbenken og lukker øynene*
*føler seg utslitt*

Alexander:
*blir helt tørr i munnen når han sier det*
*svelger*
-Far...
*griper hardere om hånden hans*
-Ruby sier at Delia er på vei hit..
-Du holder ut?

Ivory:
*kommer inn i hytta*
*smiler fort mot Angela*
- Jeg ville bare hente litt vann 
*tusler seg inn mot badet*

Rafael:
*puster raspett*
- Delia..
- Si at.. si..
*klarer ikke holde øynene åpne lenger*
- Delia

Angela:
-Ikke gå til badet..!
*roper etter henne*
-Her..
*finner raskt et glass med vann til henne*
-Pappa er der inne
*smiler raskt*

Alexander:
-Far.. hun kommer..
*kniper hardere om hånden hans*
*kjenner han begynner å bli panisk*
-Hva skal jeg si?

Ivory:
*begynner å rødme kraftig*
- Oj.. om forladelse..!
*tar fort imot vannet*
- Takk skatt..
*kaster et siste blikk mot døren*
*skynter seg ut igjen*

Rafael:
- Du er arvingen
*peser*

Angela:
-Ingen problem..
*kikker etter henne*
*lurer på hvordan det er å ha så få bekymringer som hun tilsynelatende har*

Abraxas:
*får armen om Ivory når hun er ute igjen*
*kysser henne i tinningen*
-Alt bra?

Alexander:
-Jeg vil ikke..
-Jeg er ikke klar!
*føler seg kvalmere og kvalmere*
-Dessuten så skal du ikke dø, far..!