Harry Potter - New and Improved

Delia:
- Det vet jeg at du gjør.
*gnir seg over neseryggen*
*kjenner ryggen er sår*
- Reis deg.. og sett deg ned.

Noira:
*ser forvirret på henne men gjør som hun får bwskjed om*

Delia:
*blir stående*
- Du må ha merket det selv.
- At du ikke er sterk nok for ham.

Noira:
*senker blikket i bakken*
*svelger hardt*
- Ja.. Slik det er nå.
*presser lippene sammen*
- Men jeg er ennå ung..
*skjelver smått i stemmen*
- Jeg har ikke vært fruktbar lenge... Knapt noen måneder...
- Jeg... Kanskje jeg er en sen blomst?
*løfter blikket noe, blir mer selvsikker når hun hører seg selv og ikke blir avbrutt*
- Det gir ikke mening at ikke jeg skulle ha krefter

Delia:
- Det er en stor risiko å ta.
- Og selv om du skulle vise deg å ha krefter, er det ikke sikkert at du likevel kan bære et barn.
*smiler trist*
- Men at du kom hele veien tilbake hit på egenhånd taler mye om din karakter.

Noira:
*presser lippene håpefult sammen*
- Jeg trenger ikke bære hans barn... Bare jeg har ham.. Og han meg.
*smiler stramt*
- Du vil ikke angre.. Jeg vil bli nyttig

Delia:
"Du vet ikke hva du sier"
*sukker litt*
*snur på hodet mot vaktene*
- Hent Alexander.

Noira:
*spretter opp med en gang av håp og lettelse*

Alexander:
*er ikke helt våken når han kommer inn*
*gnir seg i øynene når han ser hvem det er*
- Noira..?

Noira:
*løper kjapt mot ham*
*slenger seg om halsen hans*
- Unnskyld..!

Alexander:
- Hva gjør du her?
*legger ikke armene om henne tilbake*
*føler han er i en rar drøm*
- Theodin sa du dro

Noira:
*kjenner ikke umiddelbart armene hans om deg*
*presser lippene nervøst sammen*
*klemmer hardere*
- Jeg er her nå.

Alexander:
*rister stille på hodet*
*trekker henne fra seg*
- Du må dra igjen.
*ser alvorlig på henne*
- Det er ikke noe for deg her

Noira:
- Du er her!
- Og jeg skulle ikke dratt..
*ser sårt på ham*
- Du trenger ikke gjøre dette alene

Alexander:
- Også? Barnet er borte uansett
- Dra.
*setter blikket i hennes*

Noira:
*skjønner greia, vet han prøver å lure henne bort for å skåne henne*
- Nei. Jeg blir. Og du kan si du hater meg ol så men jeg vet at du ikke mener det.

Alexander:
*biter kjeven sammen*
- Du vet ikke hva jeg mener og ikke mener.
- Du er bare en dum liten jente. For svak for meg.
*kjenner bakken vibrerer under dem*

Noira:
*kjenner også bakken rister*
" Han får det ikke som han vil.."
*holdet blikket hans*
- Svak for deg...
- Jeg elsker deg

Alexander:
*merker at Delia holder blikket sitt på ham*
*knytter hendene sammen*
- Hør hva jeg sier da!
- Jeg vil ikke ha deg her

Noira:
*holder blikket hans*
- Du har vært for lenge hos oss nå.
- Du blir ikke fullstendig uten litt England..
*smiler forsiktig*
- Og jeg er jo liten..?

Alexander:
*knytter hendene hardere sammen*
*kjenner neglene borer inn i håndflaten*
*ser hun ikke gir seg, at hun ser rett gjennom ham*
*skjønner han må mykne opp*
- Vær så snill..
*senker stemmen*

Noira:
- Jeg blir hos deg.
*strekker hånda si etter hans*
- Værsåsnill...

Delia:
*ser at Alexander kikker mot henne*
- Jeg sa til henne at det er opp til deg.
- Hun er klar over hva det kan innebære.

Alexander:
*svelger og ser ned på Noira igjen*
*rister på hodet*
- Kan du ikke bare høre på meg..?

Noira:
- Nei..!!
*ser sårt og oppgitt på ham*
*griper etter hendene hans*
- Jeg forlater deg ikke her..
*hvisker tilbake*

Alexander:
*finner hendene hennes*
*ser Delia snur seg litt bort*
- Du må tenke på deg selv.. for en gangs skyld..