Harry Potter - New and Improved

Silja:
*klemmer seg hardt inntil ham*
- Han virket redd stakkars liten..
*hvisker stille*

Alexander:
- Ja...
*kjenner gråten hans fester seg på hjernen*
*legger ansiktet ned mot Siljas hår*
*klemmer henne hardt til seg*

Noira:
*snur hodet mot Nathan når han kommer inn*
- Kom vennen..
*holder armen ut mot ham*

Morten:
*rekker ham over til Noira*
*ser spørrende på henne*
- Hvordan går det?

Noira:
*knuer ham inntil seg*
*lar ham finne det andre brystet*
*svelger hardt*
*ser spørrende på Morten*
- De bombene ble deg.

Morten:
*nikker stille*
*setter seg ned på sengekanten*
- Det var vel meg de var ute etter.

Noira:
- Det er ikke greit..!!
*blir helt gråtekvalt*
*hikser*
- Jeg kan ikke se deg dø Morten
*hulker*

Morten:
- Noira...
- Du skremmer guttene.
*ser bedende på henne*
- Jeg skal ikke dø. Ingen av oss skal dø.

Angela:
*henger over Raes krybbe*
*ser på henne mens hun babler lykkelig uvitende*
- Du er en heldig liten klump..

Noira:
*hulker inn mot Nathans hår*
*lukker øynene sårt*
*kjennes som om veggene skal komme mot dem*
*prøver å puste rolig ut*
- Jeg ble så redd

Theodin:
*kommer inn til dem*
*smiler spakt*
- Alt bra med deg?

Morten:
- Noira...
*ser bedende på henne*
*hører guttene gråter høyere i takt med henne*
- Se på meg vær så snill.

Angela:
*hører det går i døren*
*blir stille*
- Det går greit.
*strekker en hånd ned mot datteren*

Noira:
*snur blikket til slutt mot ham*
*hikser sårt*

Theodin:
*legger armene om henne*
*blir stille og ser på datteren*
- Fy faen så ekkelt..

Morten:
- Det går bra med oss.
- Og det skal fortsette å gå bra med oss.
*ser varmt på henne*
- Ok?

Angela:
- Og vi kan ikke engang beskytte henne ordentlig.
*mumler*
- Jeg savner kreftene mine, Theo..

Noira:
- Ja.. Ja..
*svelger ned gråten*
*sukker tungt*
- De visste ungene var der..!!

Theodin:
*sukker stille*
*presser lippene sammen*
- Det er for det beste..

Morten:
- Ja..
- Det er for jævlig.
*stryker henne på kinnet*
- Se.. nå roer de seg ned også når du gjør det
*smiler svakt*

Angela:
*snurper leppene sammen*
- Du høres ikke ut som deg selv.

Noira:
*lukker øynene og nyter berøringen hans*
*puster tungt ut*
- Hvordan kan du være så rolig??

Theodin:
*sukker tungt*
- Hva vil du gjøre da?

Morten:
*sukker tungt*
*trekker på skuldrene*
- Noen må jo være det.

Angela:
*himler med øynene*
- Jeg bare lufter litt frustrasjon, Theo
- Du kan være så tett iblant...

Noira:
- Nei..
*mumler men roer seg*
*hører også guttene blir helt stille*
- Nei du må ikke det..

Theodin:
- Okei.
*slipper henne sakte*
*himler med øynene*

Morten:
- De kan ikke ha to foreldre som går fullstendig i panikkmodus
*smiler forsiktig til henne*
*stryker henne på kinnet igjen*
- Går det bedre?

Angela:
*snur seg etter ham*
*legger armene i kors over brystet*
- Du savner det du også.
- Det er ikke farlig å innrømme det

Noira:
- Ja..
*klemmer hardt om guttene*
*puster tungt ut*
- Jeg er bare så lei...
- Endelig ute av bunkersen..

Theodin:
- Klart jeg gjør men hva hjelper det?
*ser kort på henne*
*snur blikket mot Rae*

Morten:
- Ja..
"Og nå er vi enda flere her"
- Lewis ordner opp.
*smiler svakt*
- Vi får stole på det.

Angela:
*sukker og følger blikket hans mot datteren*
- Det hjelper ikke nei.

Noira:
- Han sa huset var trygt..
*hvisker*
*lukker øynene sårt*
- Vi har ikke så mye valg..
*sukker tungt*
- Unnskyld

Theodin:
*smiler stramt*
- Da har vi en datter med enorme krefter... Som kanskje ikke kan klare å styre dem.

Morten:
- Ikke tenk på det.
*ser ned på Nathan*
- De får visst møtes raskere enn vi tenkte.

Angela:
- Jeg unner henne ikke det selvfølgelig
- Jeg bare.. er egoistisk
*smiler kort og ser ned på Rae igjen*

Noira:
*presser lippene sammen*
*sukker stille*
- Ja..
*ser ned på Jason*
- Sovna igjen han..

Theodin:
*smiler fort mot henne*
- Jeg skjønner deg veldig godt..

Morten:
- Ikke noe sjokk akkurat.. sover, spiser og skiter det han gjør.
*smiler svakt til henne*
- Skal jeg legge ham ned?

Angela:
- Jeg tror deg.
*smiler svakt tilbake*
- Jeg elsker Bubbis liksom. Mer enn...
*sukker irritert*
- Mer enn alt i verden, men...
*blir stille*

Noira:
*begynner å flire*
- Jo men.. Herregud..
*lukker øynene igjen*
- Neida bare la ham ligge..
*smiler spakt*

Theodin:
- Ting er veldig, veldig annerledes.
*ser sårt på henne*
*smiler spakt*