Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Nei, jeg...
*snur seg mot Noira for å sjekke til ungene*
*hører de gråter*
- Det er vel bare sjokk..

Lewis:
- Ok.
- Dra videre til bunkersen.
*ser alvorlig på dem*
- Beklager, men der er det sikkert.
- Jeg skal handle opp med fuckings Draconiz
*freser*

Morten:
*biter kjeven sammen*
- Jeg fikk med eliksirene.
- Men alt annet ligger igjen.
*sukker*
*stryker Noira på ryggen*
- Går det bra med deg?

Noira:
*klarer ikke svare*
*knuer ungene inntil seg*
- De skulle drepe oss.

Morten:
*ser hun er i sjokk*
*drar henne forsiktig til seg*
*kysser henne på pannen*
- Vi er ok.
- Klarer du å dra videre?

Noira:
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
- De skulle drepe oss..
- De skulle drepe deg..
*kjenner tårene siler*
*hører sønnene setter i å gråte og*

Morten:
- Noira...
*hysjer forsiktig på dem*
*stryker henne under haken*
- Vi må videre. Klarer du det?

Noira:
*nikker taust*
*prøver å roe ned pusten*
*hikser sårt*
- De skulle drepe oss.

Lewis:
- Vi skal ta dem
*immiverer*

Ivory:
*ser sårt på Morten*
- La meg dra med dere..
- Jeg kan holde barna eller.. Si ifra om jeg kan hjelpe.
*ser bekymret på dem*

Morten:
- Ja, vil du?
*ser takknemlig på Ivory*
*løfter Jason forsiktig ut av Noiras armer og rekker ham til Ivory*
- Takk.
*kysser Noira i tinningen*
- Kom..
*går mot peisen*

Ivory:
*overtar forsiktig Jason*
*går rolig bak dem og inn i peisen*
*hører Noira mumler den samme setningen om og om igjen*

Angela:
*skvetter til når det kommer lyder fra peisen*
- Hva nå..
*hever brynene høyt når hun ser hvem som kommer ut*
- Hva er dette?
*reiser seg når hun ser Noiras tilstand*
- Herregud, hva har skjedd?

Morten:
- Draconiz fant huset vårt.
*hipser på Nathan som ikke slutter å gråte*
*ser stuen er fylt med to mennesker til*
*ser litt stivt mot Alexander og klemmer gutten tettere til seg*

Theodin:
*reiser seg kjapt*
- Fant huset?
- Hva faen..
*ser søsteren er likblek*
*går rolig bort til henne og legger armene om henne*
- Dere er trygge her.
*snakker rolig ned til henne*
*ser forvirret på Morten*
- Angrep de??

Silja:
*ser skremt på Alexander*
*går rolig inntil ham og tar hånda hans*
" Hva har de gjort med min familie"

Alexander:
*er takknemlig for at Theodin går for å holde om Noira*
*takler ikke å se Morten gjøre det*
*legger distré armen om Silja*
*kysser henne forsiktig på pannen*

Morten:
*nikker*
- Knuste ruten.. brannbomber inn.
*biter kjeven hardt sammen*
*setter esken med eliksirer fra seg*

Theodin:
*hører søsteren gjentar en setning om og om igjen*
*ser skremt ned på henne*
- Hei!!
*legger hendene til kinnene hennes*
- Dere lever. Dere er trygge.
*hører hun slutter*
*trekker henne inntil seg igjen*
- Fy faen...
*kjenner han får klump i halsen av tanken på at det skulle skjedd dem*
*lar blikket hvile på Bubba*

Silja:
*presser lippene sammen*
*ser fort på Alexander*
- Burde vi..?
*ser bak mot rommet*

Angela:
*plukker Rae fort opp og trykker henne mot seg*
*ser skremt på Noira*
- Dere er i alle fall trygge her..

Morten:
*sukker og nikker*
- Lewis dro for å hamle opp.
*hipser på Nathan som ikke slutter å skrike*
- Hei.. hei..

Alexander:
*ser sårt på sønnen sin*
*svelger*
*ser raskt ned på Silja og nikker*
*trekker seg litt tilbake med henne*

Theodin:
*klemmer fortsatt om søsteren*
- Hevn fra Ruby det der..
*ser skrått på Angela*
- Brannbomber...

Angela:
*har aldri følt seg så skremt før*
*tar Rae med seg ut av rommet*

Morten:
*ser etter Angela*
*sukker litt og ser over på Theodin*
- De vet ikke om dette stedet.
- Vi er trygge her, garantert.

Theodin :
- Helt klart..
*smiler stramt*
*kaster et blikk bak seg*
- Trygge.. Bare jævla kleint..
*kremter fort*
- Vil dere.. Finne et rom kanskje?
*ser fort på søsteren*
- Så dere får summe dere litt?
*ser hun lukker øynene og nikker*
*snur blikket etter Jason*
*får ham i armene av Ivory*

Alexander:
- Angela?
*har aldri sett henne gråte før*
*ser hun forsvinner ned trappen*
*ser fort ned på Silja*
- Går det bra med deg?

Morten:
- Kanskje noe beroligende?
*ser spørrende på Noira*

Silja:
*klemmer seg inntil ham*
*svelger hardt*
- Tror de de trodde vi var der?
- Kunne de gått etter oss?
*hvisker skremt*

Noira:
*rister på hodet og går med sønnen i armene mot gangen*
*finner det nærmeste soverommet og går inn*

Theodin:
*ser kjapt på Nathan*
- Jeg kan ta han om du vil prøve å gi henne noe?

Alexander:
- Jeg vet ikke.
*hvisker tilbake*
- Jeg...
"Hvorfor i alle dager dro vi?!"
*ser Noira forsvinner nedover gangen*
*svelger hardt*
*klemmer tettere om Silja*
- Vi blir beskyttet.

Morten:
*smiler kort*
- Det går fint.
*beholder Nathan på rommet*
- Takk
*går etter Noira*

Silja:
- Hva med familien min..?
*hvisker*
*klemmer seg tettere inntil drm*
- Kan vi ta kontakt med dem?

Noira:
*legger seg ned på senga og legger sønnen til brystet*
*stirrer i taket*

Alexander:
*stryker henne over håret*
*mumler*
- Jeg kan spørre Theodin om det..
*ser Morten forsvinner etter Noira*

Silja:
- Jeg må bare vite de har det bra..
*hvisker stille*
*biter kjeven sammen når hun ser Morten og Noira*
- Var det Nathan?

Alexander:
*hører gråten forsvinner nedover gangen*
- Ja.. Det er ham
*stryker henne forsiktig over ryggen*
- Familien din har det nok bra.