Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Ja...eller kanskje ikke
*trekker på det*
- Her har jeg virkelig gått langt for å behage ham også..
*lager en grimase*
- Fuck it...
*reiser seg*
- Jeg skal vaske ansiktet, spise litt og så rundknulle Alex så snakkes!

Angela:
*vet ikke om hun skal le eller ikke*
- Hvem er du, og hva har du gjort med Noira?!
*rister lett på hodet*
- Go get him, girl
*kaster på håret*

Noira:
*flirer svakt*
- Forbanna Noira..
*rister lett på hodet*
- Kos dere i Galtvang
*smiler fort og slukker peisen*
*går så for å vaske ansiktet*
*holder blikket på sitt eget speilbilde*
*må snu blikket bort etter noen sekunder, holder ikke ut synet*
*går så kjapt inn på kjøkkenet*
*smiler lett*
- Fått i deg lunsjen?

Angela:
*syns virkelig ikke hun så ut som seg selv*
*blir sittende litt i stillhet og tenke*
"Alex har henne.."
*håper virkelig det, og at han ikke er blitt kåtblind*

Alexander:
- Ja, smaken av den teen er iallfall borte.
*snur seg i stolen og smiler svakt til henne*
- Gikk det bra med Gela?

Noira:
*smiler kjapt*
- Jada det..
*himler med øynene*
- Bladene kommer fra Morten.
- Så han har løyet til meg... Gaanske lenge.
*trekker på skulderen*
- Jaja.
*begynner å rydde inn koppen sin*
*snur seg så mot ham*
- Skal vi prøve litt til..?

Alexander:
*kjenner det kniper i magen*
- Noira..
*klarer ikke å ikke være ærlig med henne*
- Angela og Theodin har ikke brukt de bladene.
- De har tatt eliksiren, og det har vært nok for dem.

Noira:
*rynker pannen hardere*
- Åå.
*presser lippene sammen*
- Såå...
*svelger hardt*
- Hvorfor er det snakk om blader da..?
*drar hånda igjennom håret*

Alexander:
*har en mistanke*
*reiser seg fra stolen*
- De har vel fått dem fra Morten
- Men det er vel ikke sikkert at de har hatt dem så lenge?
- Jeg vet ikke..

Noira:
*blir kald i magen*
- Og vi gikk fem på..
*lukker øynene sakte*
*kjenner panikken slår til*
- Hva har han gjort med den teen?!

Alexander:
- Noira..
*rynker pannen*
*ser hun blir panisk igjen*
*forbanner seg selv*
- Hei, hei, kom her..
- Du så det selv, det er bare ingredienser han har brukt i eliksiren
- Det er ingenting farlig. 
*legger hendene til armene hennes*

Noira:
*roer seg ikke*
- Du kjenner ikke Morten!
*setter blikket i ham*
- Du vet ikke hva han kan finne på!
- Vet du hvilke blader dette er?!

Alexander:
- Jeg vet at han ikke ville ha forgiftet Angela og Theodin
- Eller utsatt dem for noe sykt!
*ser alvorlig på henne*

Noira:
- Skjønner du ikke at..
*kjenner underlippen skjelver*
- Det.. er jo for oss.. Han må ha mistenkt det!
- Vi kommer til å stinke eller.. Et eller annet..
*hikser*

Alexander:
*flytter hendene opp til kinnene hennes*
*holder alvorlig blikket hennes*
- Han vet ingenting.
*stryker tomlene over kinnene hennes*
*ser sårt på henne*

Noira:
*har ingen tro på det*
*hulker sårt inn i hendene*
" Jeg kan ikke stole på Morten"
*kjenner panikken sprer seg i brystet*
*kaster etter pusten *

Alexander:
*trekker henne inntil brystet sitt*
- Pust. Pust, vær så snill..
*hvisker*
*forsøker å roe henne ned igjen*
*kjenner det er vanskelig når hun gråter så sårt*
*kjenner et brennende hat mot Morten vokser inni ham*
"Han har ødelagt henne...!!!"

Noira:
*klarer ikke roe seg*
*hyperventilere bare kjappere*
*kjenner redselen river i henne*
" Tenk om han tar ungene og rømmer?!"
*stanser fullstendig å puste*

Alexander:
*kjenner hun siger mer sammen i armene hans*
*må konsentrere seg for å roe ned seg selv*
*lukker øynene og vender energien sin mot hennes*

Noira:
*merker i det kreftene blandes men blir ikke merkbart roligere*
*men puster*
*skubber seg så bestemt fra ham og går mot peisen*
- Jeg må se Nathan og Jason

Alexander:
*stopper henne ikke*
*drar hendene over håret*

Noira:
*løper til peisen og kontakter Morten*
*sitter på knærne og folder hendene*
- Morten..!!
- Kan jeg se guttene, værsåsnill..!

Morten:
*har Jason på armen når han svarer*
*rynker brynene av hvor manisk hun høres ut*
- Skal jeg komme?

Noira:
*puster lettet ut når hun ser Jason*
- Hei Jason..
*begynner så å roe seg*
- Hei..
*svelger hardt*
- Jeg.. Jeg tror ikke det er lurt.

Morten:
- Ok, vel..
*ser med rynket panne på henne*
- Et øyeblikk
*reiser seg og kommer tilbake med Nathan på armen også*
- Si hei til mamma

Noira:
*kjenner tårene begynner å trille*
- Hei.. Hei skattene mine..
*men kan se ungene blir stressa av å se henne og ikke kunne komme til henne*
*puster dypt*
- Bare kom... Bare kom likevel.