Harry Potter - New and Improved

Morten:
*stopper*
*ser spørrende på henne*
- Hvordan slik?

Noira:
- Som nå..
*løfter blikket mot ham*
*kjenner underlippen skjelver*
- At jeg fikk deg til å..

Morten:
- Du fikk meg ikke til å gjøre det, Noira
- Jeg skulle stoppet meg selv.. og det klarte jeg ikke
- Og det er noe jeg må leve med.
*ser trist på henne*
- Og noe jeg håper du vet jeg aldri gjør igjen.. Hverken mot deg eller barna

Noira:
*nikker sakte*
*sukker sårt*
- Jeg vet du aldri ville det... Og det med mamma det..
*drar frustert en hånd igjennom håret*
*sukker igjen*
- Ja.
*senker blikket*

Morten:
- Ikke tenk på det.
*smiler fort*
*hadde heller håpet hun skulle unnskylde for å gå bak ryggen hans*
*men vet ikke om hun er klar for å innrømme det*

Noira:
- Men jeg gjør det Morten.
*løfter blikket mot ham*
- Jeg har ikke vært rettferdig mot deg..
*skjelver når kroppen husker hva som hendte sist hun sa ordene*

Morten:
*ser bare på henne*
*ser hun er redd*
*legger hendene bakpå ryggen*

Noira:
*vil bakke når han skjuler hendene på ryggen*
" Det er bare Morten.."
*svelger hardt*
- Tilgi meg..
*holder blikket hans*

Morten:
*nikker stille*
- Det er ikke så lett.
*smiler spakt*
- Som du sikkert vet..
- Men jeg skal forsøke, om du forsøker.

Noira:
*nikker fort*
- Klart.
*smiler spakt*
*slipper hendene ned*

Morten:
*nikker stille*
- God natt, da.
*drar hjem via peisen*
*kjenner seg tung og trett i hodet, og savner henne allerede*

Noira:
*går også til sengs med et savn og tungt hjerte*

Terina:
*ser middagen kommer på rommet*
*kommer ut fra dusjen*
- Mange møter denne helgen?
*smiler lurt mot Daniel*

Daniel:
*følger henne med blikket når hun kommer ut fra badet*
- Ikke før mandag.
*løfter opp lokkene på fatene*
*smiler av maten*
- Noe som frister?

Terina:
*setter seg rolig ved siden av ham*
- Alt..!
*flirer*
- Du vet hvordan jeg er med mat..
*fniser lett*

Daniel:
*kysser kinnet hennes når hun setter seg ned*
- Med mat.. som med andre ting
*humrer*
- Altspisende.
*heller opp jus til dem fra en stor karaffel*

Terina:
*smiler lurt mot ham*
- Du var heldig med den.
*tar imot glasset og takker*
- For et liv du har..
*rister lett på hodet*

Daniel:
- Ja, virkelig en dans på roser..
*hever et bryn ironisk mot henne*
- Reiser rundt og reparerer fars skader.
*forsyner seg med biff*

Terina:
- Du gjør en god jobb..
- Avisene skriver bare fint om deg... og nå som jeg er journalist... da skal de iallefall bare skrive fine ting om deg
*flirer fort mot ham*
*men blir mer alvorlig i blikket*
- Det du gjorde for barna...det..tusen,tusen takk.
*klemmer om hånda hans*

Daniel:
*smiler svakt når hun komplimenterer ham*
*griper etter bestikk*
*ser fort på henne, og legger bestikket ned igjen*
*løfter hånden mot kinnet hennes*
- Jeg gjorde det for deg..

Terina:
*holder blikket hans*
- Jeg håper en liten del av deg gjorde det for deg også...
*smiler forsiktig*
*legger hånda si over hans og kysser den*

Daniel:
*smiler spakt når hun kysser hånden hans*
- Vel, jeg skal innrømme at det var deilig å se dem brenne.

Terina:
- Ser du... ikke vanskelig å innrømme det hva?
*smiler spakt*
- Tusen takk igjen.. og ikke minst for barnas skyld.
*klemmer om hånda hans*
*kjenner det brenner i henne når hun sier barna så snur blikket mot maten*
- For et emne å ta opp under frokosten..
*himler med øynene*
- Beklager.!

Daniel:
- Ja..
*mumler litt*
*begynner likevel å spise*
- Jeg ante ikke at det skjedde. 
- Hadde jeg visst, så...
*klemmer hardere om gaffelen til knokene blir hvite*

Terina:
- Jeg vet...
*smiler stramt*
- Det er vel ikke alt en får med seg fra palasset... er vel nok der og slik jeg har forstått det på Alex og Teo..
*forsyner seg av middagen xD *

Daniel:
- Mm.
*ser fort på henne*
*smiler svakt av matvalget hennes*
- Litt av alt?