Harry Potter - New and Improved

Therana:
- Ja... Godt ingen av oss har vært utro.. Eller sammen med noen i et forhold..
*kremter lett*
- Hun vet det jo..

Abraxas:
- Ja..
*kremter litt*
- Joda.
*himler litt med øynene*
- Men dette er annerledes!

Therana:
- Tro meg, jeg er ikke begeistret..
- Men det virker ikke så grusomt som vi trodde..
*smiler fort*

Abraxas:
*strekker på nakken og blir stille*
*ser mot vinduet*

Therana:
*kan merke hvordan det tærer på ham*
- Kanskje Em kan roe ned romantikken dem i mellom?
*hvisker*

Abraxas:
*sukker litt*
- Jeg tror hun har prøvd.
- Og når ikke engang hun kan få Terina på andre tanker.. Da..

Therana:
- Blir det som det blir..
*smiler forsiktig*
*kysser haka hans*

Noira:
*sitter stille i treningshallen og venter*
*ser mot vannkaraffelen og glassene*
*stryker hendene nervøst over leggene*

Abraxas:
- Jeg håper de kan finne ut av det likevel.
- Ina og Emmi altså. De er fryktelig irriterende når de er perlevenner, men enda verre når de er uvenner.
*sukker*
*stryker henne over armen*

Alexander:
*vet ikke helt hvor han skal se når han kommer inn*
*blir først veldig glad for å se henne*
*før det går opp for ham, og han blir trist igjen*
*kremter litt*
- Er du klar?

Therana:
- De er heldige som har hverandre..
*smiler varmt*
- Det ordner seg.

Noira:
*løfter blikket mot ham*
*smiler varmt og legger hodet på skakke*
- Tja..
*smiler forsiktig*
- Jeg vil bare beklage at jeg ikke svarte på brevet ditt... Det er selvfølgelig helt greit.
*blir mer alvorlig*
- Hvordan går det med Lila?

Abraxas:
- Hvis du sier så.
*er likevel ikke sikker*
*klemmer hardere om henne*

Alexander:
*presser leppene sammen*
- Bedre..
*smiler spakt*
- Men..
*trekker stille på skuldrene*
*trekker ermene på genseren opp*
- Har du øvd på pusteteknikkene siden sist?

Noira:
*kjenner hun blir kald i magen av hvor avvisende han er*
*holder blikket lenge på ham*
*nikker sakte*
- Noe... Det har vært travelt med de to med vannkopper..

Alexander:
- Ja, forstår jo det..
*lengter etter å spørre hvordan det går med Nathan*
"Det blir for dumt å ikke spørre.."
- Hvordan går det med Nathan?

Noira:
- Går bedre nå
*smiler varmere*
- Han var så utmattet at han knapt åt..
*sukker*
- Og Jason fikk kramper.. Det var helt krise.
*biter seg i underlippa*
- Så Morten flytta inn de dagene..

Alexander:
*nikker stille*
- Det er godt å høre at de er bedre.
- Det er vondt å høre at han var syk..
*klemmer om hendene sine*
*kommer nærmere og tar en pute*
*setter seg forsiktig ned*

Noira:
- Bedre nå når de er så små
*smiler forsiktig*
*snur blikket mot hendene*
- Jeg får en følelse av at en fugl har hvisket til deg ting jeg gjerne skulle sagt selv..
*fomler med hendene*

Alexander:
- Hun trengte ikke å si så mye. 
- Tenkte meg frem til det meste på egenhånd..
*ser ned på hendene sine*
*klemmer om dem*

Noira:
- Men så har fuglen kvitret likevel.
*biter kjeven hardt sammen*
*knytter hendene*
- Det var jo... hyggelig mot oss begge
*strekker ut bena*

Alexander:
*hører hun er bitter*
- Ikke vær sur på henne.
"Det er du som har rotet det til.."

Noira:
- Men så er jeg det.
*løfter blikket mot ham*
- For da tror du jeg skulle skjule noe for deg.

Alexander:
- Jeg tror ikke det.
- Eller, jeg vet ikke hva jeg tror..
*ser bort*
- Jeg tror du er forvirret.

Noira:
*holder blikket på håret hans*
- Riktig..
*biter seg i underlippa*

Alexander:
- Og det er jeg og.
*klemmer hardt om hendene sine*
- Så ikke vær sur på Angie.. For å være ærlig, så tror jeg at jeg må tenke på meg selv og Lila
*ser fort over på henne*
- Og Nathan.
*klemmer hardt om hendene sine*

Noira:
- Jeg skal ikke si deg imot på det..
*ser sårt på ham*
*presser lippene sammen*
- Skal vi... Prate eller bare trene fremover?

Alexander:
*ser blikket hennes*
*hater å føle at hun synes synd på ham*
*unngår å møte øynene hennes igjen*
- Jeg tror det er best at vi holder oss til treningen.

Noira:
*nikker sakte*
*ser ned på bena sine*
*lukker øynene og begynner pusteøvelsene*