Harry Potter - New and Improved

Sina:
*driver med sine egne pusteøvelser*
*venter på at Ather skal komme, og kjenner det gjør henne svimmel*
*sitter stivt på sengekanten*

Ather:
*har virkelig kjempet seg igjennom morgenen for å psyke seg opp og møte henne*
*ser på blomsterbuketten han har med*
" Forbannede tulling"
*får lyst å trykke den ned i halsen og spy den opp*
*blåser opp kinnene og går inn*

Sina:
*drar hendene gjennom det nyvaskede håret*
*kjenner hjertet stopper i de sekundene mellom døren går opp og han kommer inn*
*reiser seg automatisk*
- Ather...
*får tårer i øynene med en gang*
*stirrer på blomstene og kjenner leppene begynner å skjelve*
*skyndter seg bort til ham og slår armene om nakken hans*

Ather:
*kjenner han helst vil heve hånda og holde henne et godt stykke borte*
*blir overrumplet når hun kaster seg om halsen hans*
*legger en arm forsiktig om henne*
*legger brydd fra seg blomstene*
*legger den andre armen sakte om henne også*
*tar seg litt i det når han kjenner varmen og lukten fra kroppen hennes*
- Hei du..

Sina:
- Hei.
*hører stemmen er grøtet*
*gjemmer pannen mot halsen hans*
- Hei...
*begynner å gråte*
*banner lavt*
- Unnskyld.
*trekker seg forsiktig fra ham for å tørke kinnene sine*
- Det er så fint å se deg.

Ather:
*smiler skjevt*
- Jeg vet jeg har med stygge blomster... Men så stygge var de vel ikke at du må grine?
*smiler humorløst*
- I lige måde..

Sina:
- De er kjempefine.
*ser varmt over på dem*
- Kjempefine..
*tørker kinnene med håndbaken*
- Tusen takk.
*flytter blikket tilbake til ham*
*syns han ser mer sliten ut enn noen gang før*
*kjenner det stikker i magen, og hun blir kvalm av den dårlige samvittigheten*
- Takk for bildene.
*ser mot dem, der de står på rekke og rad i vinduskarmen*

Ather:
*smiler fort*
- Ingen problem.
*smiler svakt men varmt når han ser på bildene*
- Hvordan har du det?
*snur blikket mot henne*

Sina:
- Bra.
- For første gang føler jeg at jeg kan si det, og faktisk mene det.
*ser på bildene av barna som smiler tilbake til henne*
- Men jeg savner dem så fryktelig.
- Åh..
*legger hendene foran ansiktet*
- Jeg er så inderlig, fryktelig, forferdelig lei meg, Ather

Ather:
*smiler spakt*
*nikker rolig*
*klarer ikke helt slippe jubelen løs*
- De savner deg forferdelig også
*smiler varmt*

Sina:
- Gjør de?
*tørker seg under øynene med fingrene*
*snufser*
- Åh..
- De har sagt at jeg kan.. 
- Dette er bare med din tillatelse, så klart, men..
- At jeg kan komme hjem på permisjon.
- Og jeg har så fryktelig lyst..

Ather:
" NEI! Nei for helvette..."
*smiler stramt*
- Mmm.
*setter seg sakte*
*ser seg kjapt rundt i rommet*
- Hva sier psykologen..?

Sina:
*får ikke det svaret hun ønsker*
*senker blikket til gulvet*
- Du kan snakke med han selv etterpå, om du vil.
- Jeg tror han ville det også.
*går nærmere bildene*
- Det kan være snakk om dagspermisjon også, Ather
- Jeg vil bare se dem..

Ather:
- Ja.. Skjønner..
*nikker rolig*
*smiler stramt*
*trommer med fingrene på kneet*
- Jeg skjønner du savner dem.
*snur blikket mot henne*
- Jeg mener ikke å være kjip.

Sina:
*puster dypt inn*
*holder blikket på barna*
- Du er ikke kjip.
- Du har all rett..

Ather:
*lener seg bak i stolen*
- Jeg har tatt meg litt friheter hjemme.
- Pusset opp en del.
*sdr forskende på henne*
- Det vil ikke trigge deg på noen måter?

Sina:
- Har du..?
*snur seg mot ham*
- Hva har du gjort?
*smiler svakt, og rister på hodet*
- For å være ærlig så tror jeg det er fint..

Ather:
*smiler forsiktig*
- Så bra.
*nikker sakte*
- Foreldrene dine har hatt hele gjengen på overnatting
*begynner å flire*
- En hel uke.

Sina:
- Virkelig?
- Har de orket det?
*smiler forsiktig*
"Han har trengt det.."
*kjenner smilet blekner*
- Så utrolig snilt av dem.

Ather:
*flirer, mest for seg selv*
- Ungene storkoste seg.. Foreldrene dine så ti åe eldre ut, men... En uke på villaen i Frankrike kurerer vel det.
*ser hun mister noe av smilet*
- Hadde du takla det da? Gått fra ungene og tilbake hit?

Sina:
*kjenner smilet kommer litt tilbake når hun ser at han flirer*
*kjenner igjen hvor inderlig hun har savnet ham*
- Jeg vet ikke.
- Det er bare en måte å finne ut av det på..
- Og..
- Det er..
*tvinner om hendene sine*
- Det er positivt å savne dem, er det ikke?

Ather:
*smiler varmere*
- Veldig.
*blir ømmere i blikket*
- Helt klart

Sina:
*finner øynene hans med sine*
*svelger hardt igjen*
- Jeg har savnet deg også.
- Og jeg har så mange ting jeg vil si til deg.. du aner ikke.

Ather:
*smiler spakt*
*nikker kort*
- Det..
*blir litt stille*
- Det går seg til..

Sina:
- Ja...
*setter seg sakte ned hun også*
- Men jeg kan begynne med dette.
*drar hendene nervøst over lårene*
- Unnskyld