Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Ikke tenk på det.
- Bare si fra om du trenger noe.. om det er noe jeg kan hjelpe med.
*smiler fort*

Emmeline:
*smiler litt av hvor snill Morten er med søsteren*

Terina:
*smiler kjapt*
*drar fingrene igjennom en hårlokk*
- Takk.
*smiler forsiktig*
- Pappa står å tripper..
*nikker mot gangen*

Morten:
- Ah.. Ja, ikke la ham vente.
*smiler svakt*

Emmeline:
*tar fort Terinas hånd*
*knuger om den*

Terina:
*snur blikket mot Emmeline*
- Kos deg i Danmark da..
*knuger om hånda hennes og legger armen om henne*

Emmeline:
*snufser litt*
- Jeg kommer til å savne deg så fælt..
*er helt grøtet i stemmen*

Abraxas:
*ser døtrene i enden av gangen*
*smiler litt trist av dem*

Terina:
*legger armen om henne*
*løfter blikket og ser Karsten og Noira kommer brydde ut fra stua*
*rynker pannen svakt*
*klemmer tett om søsteren*
- Vi sees snart vet du

Emmeline:
- Lov meg det da..!
*klemmer henne hardere*
- Og lov meg at du sender et brev eller noe om du trenger noe.
*knuger om henne*

Abraxas:
*smiler fort til Noira og Karsten*
- Kom med litt ting til Emmi..
*nikker mot bagen*

Noira:
- Åja..
*ser kjapt mot jentene*
*smiler tamt*
- Ja dere drar nå ja.
*skuler kjapt på Karsten*

Karsten:
*smiler spakt mot Emmeline*
*ser hvor knyttet de er*
- Terina må bare få seg et par støvler så flytter hun inn i grishuset
*flirer*

Emmeline:
- Hysj på deg, jeg sa nettopp at du ikke har griser!
*tørker seg under øynene*
*går bort for å klemme faren etterpå*

Abraxas:
*kysser henne i håret*
- Glad i deg.. Vi snakkes snart, hva?
*kjenner hun nikker inntil ham*
- Prøv å slappe av.. De finner deg ikke der.

Terina:
*kjenner det gjør fryktelig vondt å se søsteren sammen med Karsten*
*knytter hendene bak på ryggen*
*vil skrike til henne og be henne bli, men klistrer heller på seg et lite smil*
- Ja jøss, brått har dere hele gjengen i støvler og med høygaffel
*fniser mot Karsten*

Noira:
*flytter seg sakte mot Morten*
*kommer inntil ham og legger en arm om livet hans*

Karsten:
*blunker mot Terina*
- Blir et syn
*ler smått*
- Og Morten, ta nå med de små så de får løpe med i gresset hva?
*smiler varmt mot fetteren*
- Du trenger litt pusterom fra all jobbinga.

Morten:
*nikker*
- Det har vært planen å besøke deg.
- Tiden har bare ikke strukket til.
*klemmer om Noira*
- Men ja.. Vi får tenke litt mer seriøst på det.

Abraxas:
*slipper Emmeline etterhvert*
*tørker kinnet hennes fort med tommelen*
*smiler svakt*
*ser hun forsvinner bort igjen til søsteren*
- Terina, er du klar?

Noira:
*smiler prøvende*
*nikker kort*
- Hyggelig.

Terina:
*blåser opp kinnene fort*
*nikker og klemmer om Emmeline*
- Vi sees snart!
- Glad i deg.. Og kos deg

Emmeline:
- Mer glad i deg.
*klemmer henne lenge*
*biter tårene i seg*
- Hils til Therana, og.. ja, alle.
*slipper Terina sakte*

Terina:
- Skal det.
*snur blikket mot Karsten*
- Ta vare på henne.
*ser han nikker*
*går kjapt mot farwn*

Emmeline:
*ser etter dem når de går inn i peisen*
*syns plutselig det føles veldig endelig*
- Ok..
*kjenner hun er litt utenfor seg selv når hun snur seg til Karsten*
- Vi får dra vi og da..?

Abraxas:
*kommer hjem igjen*
- Jeg bærer bagen din opp jeg.
*smiler svakt til Terina, og setter bena mot trappen*

Karsten:
*nikker rolig*
*klemmer armene om henne*
- Kanskje vi burde det..
*ser hun er veldig lei seg*
- Men du bestemmer.

Noira:
*får så vondt av Emmeline*
*smiler sårt mot henne*
- Det haster ikke så..

Terina:
*blir stille og ser etter ham*
*synker ned i sofaen*

Emmeline:
- Vi bare gjør det. 
- Får det overstått.
*drar hendene over håret*
*går for å plukke med seg bagen faren kom med*

Abraxas:
*kjenner uroen begynner å synke inn*
*drar opp røykpakken sin, men ser den er tom*
*slenger den i bakken og drar hendene frustrert gjennom håret*

Karsten:
*smiler kjapt*
- Hyggelig å se deg igjen
*nikker til Morten*
*legger armen om Emmeline*

Morten:
- Deg og.
*smiler svakt*
*ser Emmeline er blek*
- Vi sees snart.

Noira:
*klemmer seg bedre inntil Morten*
*smiler fort mot Emmeline og Karsten*
- Lykke til
*lar blikket hvile på Emmeline*

Emmeline:
*nikker fort*
*klemmer seg til Karsten*
*går inn i peisen sammen med ham*
*syns verden ser gråere ut enn vanlig, til og med gården*

Noira:
*sukker lettet ut når de drar*
*smiler spakt mot Morten*
- Mener du det?
- Å dra til Danmark?

Morten:
- Ja.
*ser ned på henne*
- La guttene få se hvor jeg har vokst opp?
*ser spørrende på henne*
- Og deg ikke minst.

Noira:
*smiler mildere og varmere*
- Absolutt..
- Du har bare ikke... Fortalt så mye..
*rynker pannen lett*
- Karsten han var overrasket over hvor lite jeg vet om deg...

Morten:
- Det har vel bare føltes litt fjernt..
- Også er det Karstens sted nå.
*trekker på skuldrene*
- Du ser jo at Karsten og jeg er forskjellige typer. Du vet vel nok, gjør du ikke?
*ser ned på henne med et lite smil*