Harry Potter - New and Improved

Carcan:
*nikker rolig*
- Anse det som gjort.

Ruby:
- Takk.
*drar en hånd slitent over pannen*
- Jeg vet ikke hva vi bør gjøre med Sophia.
- Hun ligner kanskje på Adrian, men hun er sin mor av dage hva gjelder personlighet.
*kjenner hun blir dårlig av tanken*

Carcan:
- Vel...
- Hennes mor.. Hun kommer til å gjøre skade om hun finner ut hun er her.
- Men det blir vel uunngåelig.
*smiler skjevt*

Ruby:
*strekker på nakken*
- For min del hadde vi ikke trengt henne.
- Men Delia virker veldig interessert i jenta.. av en eller annen grunn.
*blir mer spydig i stemmen*

Carcan:
- Hun savner sønnen.
*legger hodet svakt på skakke*
*smiler forsiktig*
- Hva med Isabell?
- Kanskje hun kunne lure ut noe fra Sophia..? Hun er flink med trassige drittunger.. Se hvor godt hun håndterer ektemannen.
*humrer*

Ruby:
*mumler*
- Stakkars Isabell.
- Må gudene være med henne..
*sukker*
- Hvorfor ikke.
*lar blikket gli ut i hagen igjen*
*studerer Isabell som sitter der ute med sønnen*
*ser dem aldri med Isabells ektemann*
- Er det ikke noe sted vi kan sende ham bort til? De sover knapt sammen uansett.

Carcan:
- Om det var så lett..
*smiler spakt mot henne*
- Han har halve rådet som stemmer ham frem..
*sukker tungt*
- Hadde dessverre blitt bråk.

Ruby:
- Selv etter hva han gjorde mot henne.
*rister stille på hodet*
*ser over på Carcan*
*blir hardere i ansiktet*
- Hadde det ikke vært for Theranas sønn, hadde hun forblitt anstendig og hun ville hatt flere valgmuligheter.
- Enda et tegn på at Adrian ikke ante hva han holdt på med.

Carcan:
- Ja.. Det er synd..
- At barnet skal betale for foreldrenes skylder.
*smiler spakt*
- Hvordan klarte Delia å overtale Daniel til å bli kvitt barnet?

Ruby:
*kjenner det irriterer henne at han spør*
*blir igjen påminnet hvor lite hun vet*
- Ingen av dem vil snakke om det.

Carcan:
- Hmm..
*rynker pannen svakt*
- Delia tar seg friheter..
*biter kjeven sammen*
- Rådet spør etter Daniel nå.. Han må snart være klar

Ruby:
- Det har hun alltid gjort.
*ser kort på ham*
- Hun er vant til å være overhodet.. selv om hun ikke er det lenger.
*sukker*
- Han er klar. Det er bare at han ikke har villet sagt noe.
- Men om vi kan finne Terinas søster, så trenger han ikke det.
*smiler kort*

Carcan:
" Du med.."
*nikker kort*
- Jeg drar med en gang.
*kommer rolig mot henne og legger hendene på kinnene hennes*
*smiler lurt og kysser henne*

Ruby:
*legger en hånd til midjen hans*
*kysser ham mykt tilbake*
- Kom snart tilbake.
*dytter ham litt unna*
- Vær rask.

Carcan:
*smiler lurere*
*snur seg og går derfra*

Ruby:
*går ut for å snakke med Isabell*
*ser hun sperrer øynene litt opp når hun forklarer*
*tar noe motvillig mot sønnen hennes så hun kan gå, men gir ham raskt fra seg til barnepiken*

Isabell:
*ber vaktene åpne dørene for henne*
*ser de veksler blikk, men at de gjør det*
- Sophia?
*trer rolig inn*

Sophia:
*setter seg kjapt opp*
*skjelver i bena*
*ser forskende på damen foran henne*

Isabell:
*setter brettet med mat fra seg*
- Du er sikkert sulten?
*smiler prøvende mot henne*

Sophia:
*holder det harde blikket på henne*
- Jeg åt en god frokost jeg.
*fnyser*
*legger armene i kors*

Isabell:
*blir litt stivere i smilet*
- Ja.. jaha, vel, det står nå her om du skulle ombestemme deg.
*smiler spakt*
- Hva med en tur ut i hagen?

Sophia:
- For hva da?
*ser olmt på henne*
*irriterer seg over å ikke klare å plassere henne*
- Vise frem freaken?!

Isabell:
- Freak..?
*ser uforstående på henne*
- Nei, jeg tenkte bare du ville ha litt luft.
- Ruby fortalte at du hadde vært her en stund..
*ser seg rolig om i rommet*

Sophia:
*knytter hendene*
- Jeg vil hjem..!
- Og jeg vil hjem nå!
*er hard i stemmen*

Isabell:
*ser sårt på henne*
*vet godt hvordan hun har det*
- Du..
*biter seg i leppa*
- La oss ta en tur ut.
*holder frem hånden til henne*

Sophia:
*ser lenge på hånda hennes før hun reiser seg*
*presser hendene om seg selv*
- Jeg går sjæl