Harry Potter - New and Improved

Sencario:
- Sant nok.
- Men jeg kjenner Theodin.
*holder blikket hennes*
- Og det gjør du med..

Angela:
*knytter hendene hardt sammen*
- Jeg kjenner Theodin, og jeg vet at han ikke ville løyet for meg
*kjenner seg rasende for at han i det hele tatt foreslår det*

Sencario:
*holder stand*
- Jeg skal spørre henne.
*smiler kort*

Angela:
*ser lenge på ham*
*rister stille på hodet*
*snur seg på hælen og tramper bort derfra*

Sencario:
*sukker surt*
*går rolig bort til Isabell*
- Nå.. La meg få høre din versjon av saken.

Isabell:
*kjenner hjertet hamrer så hardt at hun kan høre det*
"Han og mormor vil ikke ha deg nå lenger"
*stirrer ned på føttene sine*
- Jeg trodde han ville...

Sencario:
*ser forskende på henne*
- Denne fascinasjonen for gutten kan jeg ikke forstå..
- Han er ikke god.

Isabell:
*snur seg bort og forsvinner inn på rommet*
*slenger seg gråtende på sengen*

Alexander:
- Har du tenkt på navn, Noira?
*ser de små har sovnet i armene hennes*

Sencario:
*ser etter nok et barnebarn som forsvinner fra ham*
*sukker tungt*
*går inn til Isabell*
- Isabella..
- Gråt ikke for ham..

Noira:
*ser fort opp på ham*
*rister stille på hodet*
*smiler svakt og hever øyenbrynet spørrende*

Isabell:
- Jeg er skitten, morfar..!
*gråter sårt ned i puten*
- Han skitnet meg til, og nå vil han ikke engang ha meg

Alexander:
*ser Morten løfter opp sønnen sin*
*er glad han gir dem et øyeblikk*
*setter seg rolig nærmere*
- Jeg har noen forslag.
- Du får se om du liker dem..?
*kremter litt*
*føler seg nesten nervøs*
- De er arabiske navn. Du navnga sønnen vår Nathan, så.. Det er vel greit håper jeg
*smiler svakt*
- Det første er Noor. Det betyr lys
- Men jeg liker også Ines

Sencario:
- Det har ingenting å bety her Isabell..
*smiler spakt*
- Absolutt ingen bryr seg
*stryker henne over ryggen*

Noira:
*lar Morten varsomt løfte opp sønnen*
*så utmattet at hun kunne ikke brydd seg mer om de begge var der*
*begynner å flire når han ser så nervøs ut*
*nikker anerkjennende*
*smiler varmt når han sier navnene*
*nikker et kort nikk*
*ser ned på jenta*
*mimer Noor Ines*

Isabell:
*hikser så brystet spretter*
*vet at han umulig kan forstå*
- Jeg bare tenkte han ville ha meg..

Alexander:
- Begge?
*ser spørrende på henne*
*stryker datteren over kinnet med pekefingeren*
- Sikker?

Sencario:
- Det høres ut som dere trenger å ha en prat..
*smiler spakt*
- Og Angela retter sinnet mot feil person.

Noira:
*trekker på skuldrene*
*ser opp på ham med et svakt smil*

Isabell:
*snur seg sakte rundt og setter seg klønet opp*
*ser på ham med røde øyne*
- Jeg mente det ikke..

Alexander:
- Jeg har flere på lur om du ikke liker dem.
- Du må godkjenne. Det er tross alt du som skal rope det etter henne når hun ikke oppfører seg
*smiler skjevt mot henne*

Sencario:
- Men brukte du krefter?
*rynker pannen*
- Angela var sint for det..

Noira:
*flirer og ser ned på jenta*
*rister stille på hodet*
*mimer Noor*

Isabell:
*kjenner tårene veller opp i øynene igjen*
- Jeg mente det ikke..

Alexander:
- Noor.
*smiler bredt*
*legger hånden til Noiras kinn*
*stryker henne over det, før han ser ned på datteren*
- Hei, Noor..
*bøyer seg ned for å kysse henne*

Sencario:
- Vil du jeg skal hente ham?
- Si du er lei deg?
*ser sårt på henne*

Noira:
*møter det kjærlige blikket hans*
*smiler varmt og klemmer kinnet svakt mot hans*
*snur blikket fort mot sønnen*

Alexander:
*ser hun ser etter Morten*
*svelger, men kan i det minste gi dem litt tid slik Morten ga dem*
- Kan jeg ta henne med så Lila kan se henne?
- Hun har vært så bekymret.

Isabell:
*rister på hodet og senker det igjen*
*vil ikke at Angela skal sprenge henne i luften*
- Nei..
- Dette er ikke ditt problem, morfar.. Det går fint.

Noira:
*kjenner en nervøs klump i magen melder seg*
*rekker ham nervøst datteren*
*smiler fort når hun er i armene hans*
" Hva om hun så meg dø nå?"

Alexander:
*bøyer seg frem og kysser pannen hennes*
- Vi er snart tilbake.
*ser fort på Morten, før han går forsiktig ut med Noor i armene*

Emmeline:
*er bare på vei til do når hun ser dem*
- Herregud..
*skyndter seg bort*
- Alex..!
*smiler varmt til ham*
*får kikket på babyen et par sekunder*
*nikker til det han spør om, og skyndter seg for å hente Lila*

Noira:
*ser etter ham et par sekunder*
*snur så blikket mot Morten og sønnen*
*legger hodet svakt på skakke*
*flirer svakt*
*peker på sønnens ansikt og stryker så Morten over kinnet*

Lila:
*holder Jason på fanget*
*fniser av Astros og Nathans show*
- De er så tullete!
*ser i sidesynet noen som kommer mot dem*
*smiler kjapt mot Emmeline*

Morten:
*rister oppgitt på hodet*
*setter seg ned ved henne*
- Jeg liker fortsatt navnet Mads jeg altså.
*flirer*
- Men jeg regner med at du sa nei til at Jason skulle hete det for en grunn

Emmeline:
- Hei, Lila?
*klarer ikke å holde smilet av ansiktet*
- Det er en pitteliten, søt jente som venter på deg sammen med pappa

Noira:
*flirer med ham og ruller med øynene*
*hever hendene i fullstendig overgivelse*
*mimer Mads og stryker sønnen kjærlig over pannen*

Lila:
*blir så ivrig at Jason tipper av fanget hennes*
- Ååå søsteren min!!!
*løper etter Emmeline*
- Hvor er de, hvor er de?!
*smiler fra øre til øre*

Morten:
*humrer*
*overleverer ham til henne*
- Du var fantastisk i dag.
- Bra jobbet, Noira.

Emmeline:
*tar imot Jason med et flir*
- Jesus..
*skotter fort på barnet*
*ser de andre voksne rundt er opptatt, så setter han på armen sin*
- De er nede
- Kom da!
*jager henne foran seg*

Noira:
*smiler ydmykt*
*legger sønnen forsiktig tilbake til brystet*
*nyter lyden av de små klynkene hans*

Lila:
*løper så fort bena bærer henne*
*ser Alexanders rygg og roper ut*
*stanser opp når hun er noen skritt fra ham og går stille og forsiktig de siste skrittene*
- Ååå...!!!
*fniser inn i hånda*
- Så søt!!