Harry Potter - New and Improved

Morten:
*lener seg tilbake i stolen*
*smiler varmt*
*ser opp når noen kommer inn*
*ser Emmeline som har Jason med seg*
- Se der ja.. Takk
*smiler fort og tar imot sønnen*

Alexander:
*smiler bredt av synet av datteren*
*maner frem en myk sofa de kan sitte i*
- Er hun ikke søt, Lila?
*setter seg ned og klapper på setet ved siden av seg*
- Begge babyene og Noira har det kjempefint.

Noira:
*stråler når Jason ser ned mot henne*
*trekker teppet til Mads litt til side så Jason får se ham enda bedre*
*stryker Jason over kinnet*
*kjenner øynene velter i tårer*
*ser kjapt og rørt på Morten*

Lila:
*setter seg veldig forsiktig ned ved siden av ham*
*ser storøyd ned på jenta*
- Så søt Noor er
*legger hodet mot skulderen til Alexander*

Morten:
- Mangler bare Nathan.
*smiler svakt*
*stryker Jason over hodet*
- Se på lillebror
- Er han ikke liten og søt?

Alexander:
- Hvordan visste du..
*stopper seg selv*
*rister litt på hodet*
- Du vet visst alt du, Lila
*flirer lett*
- Vil du holde henne?

Noira:
*smiler varmere av Jasons blikk*
*flirer svakt*
- Du er mammas gullgutt likevel.
*sperrer opp øynene*
- Å takk og pris
*begynner å gråte av lettelse*

Lila:
*fniser og rødmer*
- Får jeg?
*ser storøyd på ham*
*setter seg rakt i ryggen og smiler stort*

Morten:
*smiler bredere*
*ser varmt på Noira*
- Føler du deg lettere?

Alexander:
- Så klart du får.
*hjelper henne med å holde Noor ordentlig*
*føler han kan gråte når han ser dem sammen*
- Burde hatt et bilde av dere nå
- Mangler bare Nathan
*smiler bredt*

Noira:
*nikker gråtekvalt*
*klemmer bedre om Mads*
*stryker Jason over kinnet når lippene hans bevrer*
- Tulle mamma som griner..

Lila:
*smiler stolt opp mot ham*
- jeg kan sitte helt i ro mens du henter ham

Morten:
*humrer*
*stryker Jason på kinnet*
- Mamma er bare trett
- Hun har gjort en stooor jobb i dag!

Alexander:
- Det går bra
- Vi kan hente ham senere.
*stryker henne over håret*
- Jentene mine, hva?

Noira:
*Smiler sårt*
- Jeg tror det er det andre som også har gjort.
*klemmer om Mads*
- Mads og Noor..

Lila:
*smiler som solen der hun sitter*
*retter seg enda mer opp i ryggen*

Morten:
- Noor?
*ser spørrende på henne*
*ser mot døren*
- Javel.. Passet ikke så bra sammen de navnene.

Noira:
- Nei, Noor og noe annet enn Mads hadde vært bedre
*trekker på skuldrene og flirer lurt mot ham*
- Du fikk viljen din.

Morten:
*smiler oppgitt*
- Ja. Jeg gjorde vel det.
- Ikke si du vil bære nag til meg resten av livet nå?

Noira:
- Neida.. Bare til døden skiller oss ad.
*flirer fort*
*ser ned på guttene*
- Og jeg lever..
*sukker lettet*

Morten:
*rynker brynene litt*
- Ja.. Takk og lov.
*smiler fort*
*ser varmt ned på sønnene deres*
- Det mangler en gutt. Skal jeg se om jeg finner han?

Noira:
- Ja gjør det, han blir så glad.
*ser sårt på Morten*
- Og ser du om du ser Noor?

Morten:
- Klart.
*smiler svakt og reiser seg*
- Snart tilbake.
*går ut, og ser Alexander, Lila og jenta i en sofa*
- Noira spør etter Noor
*smiler stramt av navnet*

Alexander:
- Ah..
*får ikke svart, før Morten forsvinner opp trappen*
*holder inne et sukk*
- Det blir gøy når hun blir stor nok til å leke med deg, eller hva?
*smiler mot Lila og løfter datteren rolig ut av armene hennes*

Lila:
*mister noe av smilet når Morten ser mot dem*
*klemmer hardere om Noor*
- Mhm..
*gir noe motvillig og langsomt fra seg søsteren*
- Kan jeg og være med inn til Noira?
*setter dådyrøynene i Alexander *

Alexander:
*vil ikke nøle for lenge*
- Ja. En liten tur.
- Men Noira er veldig sliten, så bare et par minutter sant?
*holder Noor inntil seg og reiser seg rolig*

Noira:
*løfter blikket når de kommer inn*
- Hei..
*sukker lettet når hun ser ungen i armene hans*
- Hun bør vel ligge tett på meg nå den første tiden..
*ser så de store øynene til Lila*
*blir tårefull*
- Hei du... Storesøster.
*får ikke sagt mer før Lila kniper om henne*

Alexander:
- Tenkte bare du og Morten ville ha litt tid.
- Og Lila her hadde så lyst å hilse på..
*kjenner hjertet er nært ved å briste når han ser dem*
- Forsiktig, Lila..
*kommer nærmere og legger en hånd til skulderen hennes*
- Husker du hva jeg sa, Noira er nok veldig sliten.
*smiler mildt*

Noira:
*smiler varmt mot Lila*
- Jeg er veldig sliten... Men veldig takknemlig for t jeg lever.. Og at du fortalte om synet ditt
*ser jenta nesten sprikker av stolthet*
- Så sees vi når jeg er på bena igjen hva?
*får et fnisende nikk*
*ser opp på Alexander og gjør plass til Noor ved siden av Mads*

Alexander:
*ser takknemlig på Noira*
*legger Noor ned ved siden av broren sin*
*smiler svakt til Jason og stryker ham fort på kinnet*
*går opp for ham hva Morten skulle*
- Morten henter Nathan hva?
*kjenner et dypt stikk i magen*
*kremter fort*
- Heldige babyer med tre flinke storesøsken, hva?

Noira:
- Ja han ville hente Nathan.
*ser kjapt opp på Alexander*
*kan se rødfargen som brer seg ved øret hans*
*kjenner hun ikke orker å håndtere sjalusien hans nå*
- Han mangla jo.
*lar Lila få en ordentlig kikk på Max*
- Ja sant han var lik på Morten
*hører Lila fniser*

Alexander:
- Ja.. Klart han mangler.
*smiler fort*
- Så.. Fant dere navn på tvilling nummer to?

Noira:
*smiler skjevt*
- Morten fikk viljen sin... Mads
*flirer svakt*
- Han foreslo det til Jason og... Men jeg overstyrte han litt..

Alexander:
*flirer med*
- Det høres ut som deg.
*stopper litt opp idet han sier det*
*stirrer på henne*
- Stemmen din..! Den er tilbake!